Forhold som skaper mudderflom (lahar) ved Pinatubo
Den årlige nedbøren varierer mellom 2.000 mm (2 meter) på Pinatubos nordøstside, til mer enn 4.000 mm (4 meter!) på toppen og sydvestsiden . Nesten all denne nedbøren kommer under sydvestmonsunen (juni til september), og dette overlapper tyfonsesongen (juni til oktober). Nedbøren i en tyfon kan bli så intens som 50 mm (5.cm) i timen. Siden det store utbruddet i juni
1991 har maksimum nedbør ved Pinatubo på en 24 timers periode vært mer enn 780 mm, noe som
tilsvarer det mange andre steder får i løpet av et helt år!

Aske og annet materiale fra Pinatubos utbrudd i 1991, har ødelagt og begravd mye av den frodige
vegetasjonen som har dekket vulkanens skråninger. Da nedbøren på Pinatubo oversteg 12 mm på
30 minutter, førte dette til at det hurtig dannet seg bekker og små elver som tok med seg alt som
vokste i deres vei, og hurtig vokste til mudderstrømmer (lahar), som gjorde rent bord. Efterhvert
har ny vegetasjon begynt å vokse opp på det lille som lå igjen, og nye bekk- og elveleier har
dannet seg, noe som reduserer erosjonen igjen.

Mudderflom (lahar) ved Pinatubo siden 1991
Volumet av mudderflommene er nesten utrolig. I de første årene efter utbruddet i 1991, hadde
mudderflommene bragt med seg mer enn 3 kubikkilometer ( tilsvarer 300 millioner dumper-
lastebiler, som om det hjelper til å forstå hvor mye det er.....), og begravd et hundrevis kvadrat-
kilometer stort landområde. Under et kraftig regnskyll kan laharene fra Pinatubo transportere flere
titalls millioner kubikmeter mudder på en eneste dag.

Da de største og hurtigste mudderflommene nådde lavlandet rundt Pinatubo, hadde de en hastighet
på over 30 kilometer i timen, og var 10 m høye og 100 meter brede, og transporterte mer enn 1000
kubikkmeter debris og mudder PR SEKUND. Innen få minutter fyller slike kraftige laharer opp
mange meter med masse langs elveleiene og dalsidene. De kan føre med seg store kampstein, biler
og til og med bruer, og kan ødelegge eller begrave omtrent alt på sin vei. Når laharene når lavere-
liggende områder, sprede de seg ut, minker farten, og legger fra seg sine store mengder med debris
over mange kvadratkilometer.

En spesielt farlig type lahar har oppstått ved Pinatubo som et resultat av oppdemning av elver og
elvekanter efter det store askeutslippet og ved tidligere mudderflommer, og som så har dannet
større eller mindre sjøer og dammer. Efter noen uker eller måneder eroderer kanten på en slik
demning, og hele veggen eroderer hurtig, og utløser store mengder vann som så igjen fører til enda
kraftigere flommer. Fordi disse store og kraftige mudderflommene kan oppstå uten varsel, selv når
det ikke er regnvær, er de blandt de mest farlige flommer rundt Pinatubo. En sjø i Pasig-Potrero
elven, på vulkanens østside, har dannet seg, og brast, hele tre ganger (1991, 1992 og 1994), og ført
til store flommer som har drept dusinvis av mennesker.

Lindrende tiltak for fortsatte farer
When Pinatubo erupted in 1991, stream channels were small and were quickly filled by lahars
deposits. Civil engineers raced to trap the sediment behind small dams and to confine it between
levees, but most of these measures were too small to contain the lahars. Near the base of the
volcano, lahars eroded whole city blocks, and in the lowlands they inundated and buried entire
towns.

Since the 1991 eruption, lahars from Pinatubo have destroyed the homes of more than 100,000
people. With most old stream channels filled, lahars can now spread widely on the gentle slopes
and lowlands surrounding Mount Pinatubo, threatening successors to the early dams and levees.
Fortunately, by 1995, the volume of material carried by Pinatubo's lahars had already decreased
to less than a quarter of that carried in 1991, and new towns had been built on high ground for
many of those displaced or threatened by lahars. Nonetheless, 100,000 people remain at risk from
the volcano's lahars.

Within hours of Mount Pinatubo's explosive June 15, 1991, eruption, heavy rains began to wash the ash and debris deposited by this explosion down into the surrounding lowlands in giant, fast- moving mudflows called lahars. By 1993, lahars had already caused more devastation in the lowlands than the eruption itself. Fortunately, a system to monitor and warn of lahars was rapidly established in the days following the eruption by the Philippine Institute of Volcanology and Seismology, U.S. Geological Survey, and other organizations. This system has saved hundreds of lives by enabling warnings to be sounded for most but not all major lahars at Pinatubo. U.S. bases have reverted to