Active volcanoes / Aktive vulkaner:


 Web-camera
Nå 100
forskj. cam!

Vulkaner i Alaska
 


Amukta
Augustine
Iliamna
Katmai
Mageik
Novarupta
Okmok
Pavlof
Redoubt
Shishaldin, Unimak Is.

    
Shishaldin, Alaska
Foto: U.S. Geological Survey



Shishaldin, Unimak Island
Shishaldin vulkanen er en av de mest aktive vulkaner i den Aleutiske øygruppen.
Kronen på vulkanen er på hele 16 kilometer i diameter, og har et lite aktivt krater.
Den har hatt utbrudd minst 29 ganger siden 1775. Den forrige runden begynte
sent 1995 og varte inn i 1996, og hadde flere mindre eksplosjoner av aske og damp.

22.april 1999
Et eksplosivt utbrudd er under utvikling på Shishaldin vulkanen, og fargekoden
for varsler står på rødt, hvilket betyr at alarmen har gått.

Glødende lava og stein når så høyt som 150 m opp i luften. En askesky
strekker seg nå 45 km sydover fra vulkanen. Flere fly er allerede omdirigert
fra området. Seismisk aktivitet (rystelser) har økt i styrke, og situasjonen
overvåkes 24 timer i døgnet både av seismiske stasjoner og fra satellit.
Askeskyen nådde en høyde på hele 14.000 m.

Kl. 18.00 lokal tid 17.april, føk glødende lave og steiner 200 m opp i luften fra
krateret på Shishaldin. En annen eksplosjon 19.april sendte en askesky
hele 15 km opp i luften. Denne varte i omkring 7 timer.

Vulkanen har vært urolig de siste 2-1/2 måned




Amukta   


Den symmetriske snødekte Amukta stratovulkanen i de sentrale deler av Aleutene ligger på den nordlige
siden av et kaldera-liknende landskap langs kysten på den 8-km-brede øya av samme navn.
Den 1066-m høye stratovulkanen dekker en bred skjoldvulkan og er toppet av et 400 m bredt krater.



Amukta stratovulkanen består nesten av hele den runde 7,7 km brede Amukta-øya.
Kronen, omkring 5,8 km i diameter toppes av et 400 m bredt krater, som synes å være
bygd på en 300 m høy øst-vestgående kant. Ryggens videre beliggenhet indikerer et omtrent
67 km bredt gammelt kaldera som går ut i havet på sydsiden. Ingen varme kilder eller
geysirer har vært rapportert fra Amukta. (AVO)
Vulkanen er statistisk varslet å kunne få et utbrudd i løpet av et års tid (Nov.2004).(SWVRC)


Vel dokumenterte rapporter om Amukta volkanisme er sparsomme; aktivitet er kjent fra
1786 til 1791, og igjen i 1876 (Coats, 1950). Petroff (1884, citing Grewingk, 1850) lister
aktivitet ved Amukhton i 1770, sansynligvis samme vulkan; conversely, Dall (1870, siterer
Grewingk, 1850) beskriver aktivitet fra Amukta i 1770. Den 13. februar 1963 fant et
utbrudd sted i forbindelse med sentralkrateret og en eller flere parasitt-åpninger, både
aske og lava ble spydd ut. Lavt skydekket hindret nøyaktig stedsangivelse av lavautslipp,
men en flom ble sett på vestsiden av kronen på vei sydvestover mot havet ved Traders Cove
(Bulletin of Volcanic Eruptions, 1963).

Tidlig i juli 1996, rapporterte et passerende skip en 1.000m høy "aske- og røyk"sky
(Neal and McGimsey, 1997). Den 18. august hadde Cleveland-vulkanen, 100 km nordøst
vært aktiv og vinden blåste mot Amukta. Sent i august og tidlig september, 1987 kunne en
pilot på et rutefly melde om en 10.500 m høy utbruddssky som reiste seg over skydekket nær
Amukta-øya. Den 4. spetember kunne en annen pilot melde om en liten mørk askesky som
kom fra toppen på Amukta.(Smithsonian Institution, 1987). Den 18 september meldte enda
en pilot om en 300 m høy askesky.
Fra: Catalog of the Historically Active Volcanoes of Alaska by T.P. Miller, R.G. McGimsey, D.H.
Richter, J.R. Riehle, C.J. Nye, M.E. Yount, and J.A. Dumoulin. U.S. GEOLOGICAL SURVEY Open-File
Report 98-582, 104 pages, 102 figures. Alaska Volcano Observatory, Alaska, 1998.


Augustine


Foto ved M.E. Yount, U.S.G.S.
Photo courtesy of NOAA'S National Geophysical Data Center.

Augustine er en liten øy på bare 8 x 11 km i den Aleutiske øygruppen, og består av flere
lavakupler og steile korte forstenede lavastrømmer. Flere skred av aske og støv dekker vulkansidene,
helt til havkanten. Skred av denne typen, som når vannet, har tendens til å danne tsunamibølger.
En slik oppsto ved en eksplosjon i 1883, og hadde en høyde på 9 m ved Port Graham.



Historiske utbrudd er omtalt i 1812, 1883, 1935, 1963-64,
1976, og 1986. Eksplosjoner fra Augustine pleier å være meget eksplosive,
og sprer aske over hele Cook-fjorden.. Bildet ovenfor ble tatt 27.mars, 1986,
under de innledende høyekspolosive stadium av eksplosjonen.*


Bilde fra Alaska Volcano Observatory

Augustine nederst til venstre på kartet, og Port Graham ligger ved den siste bokstaven i
Augustine på den andre siden av Cook-fjorden. Kaptein James Cook ga navn til vulkanen
på St. Augustine's dag (26.mai) i 1778.

Ovenstående info fra NODAK, USA

August 1986
Det seneste utbrudd, som begynte den 27. mars, 1986, etter mer enn fem ukers økende seismisk aktivitet,
fortsatte helt til august 1986. Dette er et typisk forløp av et utbrudd fra Augustine. En nærmest kontinuerlig
askesky hang 3-4500 m over vulkanen, og denne økte i høyde til 12.200m under kratigere utbrudd.
Pyroklastiske flommer
oppsto flere ganger i den første tiden, og ble ført nedover så langt som til den nordlige
delen av øya, og ut i havet, 5 km unna. Mye av snøen rundt kraterkanten smeltet og førte til mudderflommer
(se Lahar)

Militær og sivil trafikk ble avbrutt i Cook-fjorden under den første uke av utbruddet, da aske ble ført
nordover med vinden.



Iliamna



Iliamna er en typisk stratovolcano. Vulkanen er bred, har en ujevn kroneformet topp, 3.053 m
høy, på nordsiden av en 5 km lang rygg. Det meste av vulkanen er dekket av sammenpresset
snø og is og utallige småbréer går ut fra toppen. Store skredavsetninger ligger nedover
på skråningene, særlig ned den s.k. røde bréeen og Umbrella-bréen på sydøst- og
sydvestskråningene.

Den eneste veldokumenterte vulkanske aktiviteten fra Iliamna er fra utallige, små, svovelhuller,
i omkring 2.740 m høyde på østsiden. Man har sett dampskyer reise seg til omkring 1.000 m
over fjellet. Selv om flere rapporter om 'røyk' og 'damp' fra vulkanen mottas hvert år, så har
inspeksjoner fra fly åpenbart at denne aktiviteten består av uvanlig mengder kondens relatert
til damp og fumaroleaktivitet fra toppen av vulkanen.


Disse rapportene er spesielt vanlige om våren og høsten, muligens på grunn av særegne
meteorologiske forhold, og liknende tilfeller har uten tvil blitt rapportert som 'røyk' opp gjennom
tiden. Man kan derfor slå fast, selv om Coats (1950) lister flere rapporter med 'røyk' og et
utbrudd i 1867, si at dokumentasjonen er dårlig og verdien av rapportene betviles. Bortsett fra
fumarolsk aktivitet på toppen, er det altså usikkert, og kanskje usansynlig at Iliamna vulkanen
har vært aktiv i historisk tid.


Damp og vulkanske gasser resier seg fra de nærmest kontinuerlig aktive fumarolehullene høyt
oppe på nordsiden av den 3.053 m høye Iliamna vulkanen.
Steile, ikke-tilgjengelige 600 m høye sidevegger langs den sydlige og østlige skråningen
fører opp til toppen av Iliamna.
16. august 1996
Sent i August, var en et gjennomsnitt på 10 høy-frekvente jordskjelv daglig, og som rystet fjellet,
med et høydepunkt på 28 skjelv den 13. august.


28. mars 1997
En seismisk sverm begynte den 1 august 1966, og fortsatte kontinuerlig til sent 1996 og inn i
den første delen av januar 1997 med skjelv som kom med en hyppighet på 11 om dagen i
gjennomsnitt. Aktiviteten begynte å avta mellom den 11 - 17 januar, da bare to skjelv ble
rapportert hver dag. Svermen fortsatte imidlertid til den 24 januar, men da med mindre enn ett
skjelv pr. dag. I februar var gjennomsnitten mellom 2 til 5 skjelv daglig. Skjelvene avtok så igjen
mellom den 1 og 7. mars til ett om dagen, hvoretter det kun kom ett skjelv neste uke.
Etter den 28 mars var det ikke flere uvanlige skjelv igjen.


Katmai-kalderaet


Katmai-kalderaet er et 1,5km bredt krater med steile vegger, og som en gang var en
2.290 m høy statovulkan. Kalderaet er delvis fyllt opp av en blå-grønn innsjø omkring
250m dyp. Fram til midten av 1970 steg vannstanden fortsatt i krateret.
(Foto 1: se nederst for kreditt)



(Foto2: se nederst for kreditt)
Katmai kalderaet, en kollaps som ble formet under det katastrofale utbruddet av den
nærliggende Novarupta vulkanen i juni, 1912.
I bakkant skimtes toppene på Trident og Mageik-vulkanen (med snø på)


(Foto 1: se nederst for kreditt)
Mount Griggs vulkanen, 2,317 m høy ligger 10 km bak det vulkanske område som er
definert som Katmai-gruppen. Selv om ingen historiske utbrudd er kjent,
så finnes kraftige og energiske fumaroler i krateret på toppen, og langs den sydvestlige kanten.
Skråningene er dekket under et lag av nedfall fra Novaruptas utbrudd i 1912.


(Foto 3: se nederst for kreditt)
Bilde av den isdekkede 1.863 m høye Mount Martin vulkananen, en stratovulkan i den
sydlige delen av Katmai-gruppen. Legg merke til svovelet (gult) som ligger igjen
på kraterveggene.

(Foto 1: R. McGimsey, USGS, July 16, 1990. )
(Foto 2: C. Nye, Alaska Div. of GGSurveys, August, 1991. )
(Foto 3: C. Neal, USGS, June 4, 1990.)
Samtlige/all: USGS Digitial Data Series 96-040, Neal and McGimsey.



Mageik



Mageik-vulkanen ligger i Katmai Nasjonal park i Alaska. Se kart her, sammen med flere andre
vulkaner, bl.a. vzzNovarupta, Trident og
Katmai. Mageik er omkring 2.165 m høy, og er en
sammensatt vulkan.



Novarupta


Den 80m høye Novarupta, rhyolit-lavakuppelen som merkerer åpningen
for utbruddet i 1912. Falling Mountain, en annen lava-kuppel som ble avkuttet under
det samme utbrudd. På toppen av bildet den snødekte Mageik-vulkanen.
Foto: T. Miller (USGS)

Vulkanen Novarupta ligger i Katmai Nasjonal park, som ble opprettet efter det store utbruddet i
1912. Det ligger flere vulkaner i området rundt, bl.a Mageik, Katmai og Trident. Se kart

Det største utbruddet i det 20. århundrede, var utbruddet i Alaska fra Novarupta-vulkanen.
I juni 1912, skapte dette utbruddet Katmai-kalderaen og 'De titusen røykskyers dal',
(The Valley of Ten Thousand Smokes). Utbruddet her var 30 ganger større i volum, 30 km³,
enn utbruddet på St.Helens som i 1980 drepte 57 mennesker, og skadet verdier for over
1 milliard dollar. Utbruddet på Pinatubo, det neste største i det 20 århundrede, var mindre enn
halvparten så stort.

Idag ligger Novarupta-kuppelen i et aske og debrisfyllt vulkansk krater, nesten 2 km i diameter,
skapt under utbruddet i 1912.


Okmok


Kraterkanten på 1.073 moh.
Foto: J Reeder, ADGGS

 Okmok-vulkanen ligger på 53°24' N og 168°10' V, og okkuperer det meste av Umnak-øya
i det østre av Aleutene, omkring 125km VSV for Dutch harbor. Den rager 1.073 moh.
Den har hatt adskillige utbrudd i historisk tid, utbrudd som gjerne består av askeskyer, sjelden
over 10.000 moh. Lavastrømmer skal ha forekommet i 1945 og 1958.

Den nærmeste bebyggelsen er Nikolski, med en befolkning på 35 mennesker, omkring 75 km
vest for vulkanen, og et lite antall på en tidligere militærbase, Fort Glenn, ca 18 km øst for vulkanen.


15.februar 1997

Det første tegn på et kommende utbrudd var et s.k. 'hot spot', en varm flekk, som viste seg på et satellitbilde tatt
kl. 05.00 og ett kl. 10.30 lokal tid, den 13.februar. Senere på dagen kunne man fra en tidligere militærbase,
18 km øst for vulkanen, se en mørk askesky reise seg omkring 1.800m over vulkanen, hvoretter den blåse mot
sydvest. Senere rapporter kan imidlertid tyde på at utbruddet begynte allerede få dager før den 13.februar.
Det forrige utbruddet varte fra november 1986 til februar 1988.


Pavlof


Bilde tatt 11.desember 1996 (AVO)


Pavlof-vulkanen finner du nederst på den lange fjellkjeden som strekker seg sydvestover fra Alaska. (Se kart her). Den geografiske posisjonen er 55.42N, 161.90V), og Pavlof Sister på 55.45N, 161.95V, og begge er
symmetriske stratovulkaner. Pavlof er sansynligvis den hyppigst og mest konstante aaktive vulkan i den Aleutiske
øygruppen, med nærmere 40 utbrudd siden 1790. Utbruddene er typisk strombolianske. Pavlof Sister er mindre
aktiv, med et enkelt. utbrudd fra 1762 til 1786.


Pavlof til venstre, Pavlof Sister til høyre. (Foto:S. McNutt/AVO)

27.juni 1997
Efter en to måneders pause, tok aktiviteten seg opp igjen i juni. Skjelv ble synlige på spektogram, og satelliter
viste hot-spots (varme flekker) på overflaten. En røyksky er også observert opp til 1.000m over toppen.
Sjette juni ble alarmberedskapen satt til GUL, men redusert til GRØNN igjen den 13.

29.desember 1996
Pavlof kom med sitt største utbrudd i denne omgang den 27.desember, efter å ha vært rolig i en hel uke. 26.desember var det flere små skjelv med bare minutters mellomrom. Ved midnatt var den seismiske aktiviteten
kontinuerlig, og i morgentimene var utbruddet på topp, hvorefter Pavblof gikk tilbake til den vanlige stombolske
aktivitet som den hadde i november.

Fly og bakkeobservatører meldte om askeskyer opp til over 5.000 moh. Andre observatører rapporterte enorme ildsprut og aktiv lavaflom om natten. Alarmberedskapen ble faktisk satt til RØD tidlig om morgenen kl. 4.30.
Ut på morgenen nådde askeskyen flere 10-talls kilometer i vindretningen. Så sank aktiviteten og beredskapen ble
satt ned til ORANGE kl. 15.30, og den 29.desember tilbake til GUL.

10.desember 1996
Alarmberedskap på RØD da seismisk aktivitet når sitt maksimum i denne omgang. Utbrudds-hyppigheten er intens,
men fører ikke til askenedfall i bebygde områder. En pilot observerer og tar bilde av en skysøyle som når topopausen (ca 10.000 moh) og aske når opp i nesten 6.000 moh.

4.november 1996
Alarmberedskap RØD under en voldsom aktivitet. Satelittbilder viser en askesky på hele 250 km lengde,
og lokale observatører melder om en damp- og askesøyle på 8.000 moh.

16.september - 18.oktober 1996
Kontinuerlig, og økense seismiske skjelv. Kontinuerlige stombolianske utbrudd, med ildsprut fra to åpninger
som sender lavaflommer nedover nordsiden av vulkanen. Glødende materiale kastes 100 - 300m opp i luften.
Lave askeskyer slipper mindre mengder aske ned over bebyggelsen i nærheten.

16.september 1996
Lokalbefolkningen ser askeskyer, merker noe nedfall, og glødende bomber blir kastet opp fra Pavlof,
for første gang i dette tiår. Skjelv blir registrert, og et 'hot-spot' dukker opp på satellit-bilder.




Redoubt


Redoubt er en steil kjegleformet vulkan omkring 10 km i diameter, og med et volum på ca.35 kubikk-kilometer.
Den er efterhvert nedbrutt av adskillige alpinske isbreer. Et 1.8-km-bredt, isfyllt krater brer seg ut på nordsiden,
ved en nordgående isbre, kjent som the Drift Glacier. Den siste aktive åpningen ligger på nordsiden av krateret
ved isbre-kanten. Lahar og askeavleiringer strekker seg helt ned til Cook-fjorden. Se kart under Augustine.

Vulknaske damputbrudd i 1933, 1965, 1967?Større aske-eksploskjoner 1902, 1966, 1967-68?, 1989-90.
Vulkansk aktivitet ved Redoubt kan ha begynt for flere millioner år siden, selv om det meste av toppen er blitt til
under de seneste 200,000 år. Store 3500-år-gamle lahar avsetninger fyller Crescent River valley(dalen) og
innsjøen Crescent Lake.

Det eldste historiske utbruddet fant sted i 1902, da eksplosjoner ble hørt 175 km unna, og askenedfall ble rapportert
fra hele området rundt Cook-fjorden. I begynnelsen av 1966 efter et eksplosivt utbrudd, sto en askesky hele 6100 m
til værs, og adskillige mengder smeltevann ødela dreneringskanalene for brevannet.

Ved det seneste utbruddet i desember 1989, førte en flom av aske og vann med seg store isblokker på over 10 m i
diameter, mot oljeterminalen 35 km lengere nede. Der hopet de seg opp 8 meter over den normale vannstanden i
kanalen ved utløpet til Cook-fjorden.


Foto fra Steve Jordi

Et Boeing 747 fly fra Amsterdam, som fløy inn i askeskyen flere timer etter utbruddet, fikk fullstendig motorstopp,.
og var nær en tragedie, da mannskapet fikk startet motorene på ny, og landet sikkert i Anchorage
Efter dette, fulgte 23 på hver andre større eksplosjoner fra til april 1990. Den 2.januar ødela den første av to kraftige
eksplosjoner det meste av toppen, og sendte aske 12 km opp i luften. Massive blokker og aske ble ført ned over
isbreen, og dekket et to km bredt belte helt ned til Cook-fjorden. Flomvannet trengte inn i bygningene på
oljeterminalen, og sto i noen rom opp til 75 cm over gulvet, noe som naturligvis førte til stopp i operasjonene der.

Tidlig om morgenen 15 februar ble toppen ødelagt i et kraftig eksplosivt utbrudd, som sendte en større mudderflom ned
gjennom Drift River Valley, og dekket hele den lavere delen av Kenai Halvøya på den andre siden av Cook-fjorden,
med aske. (Se kart under Augustine). En pyroklastisk flom dro også nedover dalen, og opp på motsatt side 700m,
og over kanten.

Slik fortsatte det hele våren, frem til juni, med stadig flom nedover dalføret mot oljeinstallasjonene, nå ned gjennom
en efterhvert isfri dal. Det sier seg selv at befolkningen, samhadelen, transporten bå til lands, til vanns og i luften i hele området rundt Cook-fjorden
ble berørt. Det antydes også at lufttrafikken merket virkningene så langt syd som til Texas i USA. Man anslår det
økonomiske tapet til rundt 1 milliard norske kroner, noe som gjør Redoubt vulkanen til den nestdyreste i USAs historie.


Siste oppdateringer for vulkaner : Klikk her

 Web-camera
Nå 100
forskj. cam!
         
 Jordens indre  Pinatubo - historien om en vulkan
 Platetektonik???  Tungurahua, hva hendte i 1999?  Vulkanske katastrofer, dødsfall . Statistikk
 Vulkanisme  Guagua Pichincha, hva hendte i 1999?  Hvorfor bor folk PÅ vulkaner?
 Hva skjer før et utbrudd ?  Banda-Api, fotoreportasje fra utbrudd 1988  Vulkanisme og platetektonik, av Tom Bacon
 Surtsey - 39 år etter utbruddet  Jeg lærer mere, derfor spør jeg....  Vulkanens faremomenter av Tom Bacon
 Etna i identitetskrise   La Palma's geologi    En begrensning av vulkanske katastrofer i  tett  befolkede områder  
 Vulkanene på Galapagos   Long Valley - Hva skjer?    Popocatepetl, fra   minutt til minutt
 Japan og øyene i sydøst   Latin-amerikanske vulkaner    Paricutin - En vulkan blir født.

  Linker:
 Can another big eruption happen..... USGS (english)
 Hva blir det neste? (utdrag av ovenstående fra USGS)
Google
 
Web www.vulkaner.no




bukkm.gif
ANIMALS

over 250

birdm.jpg
BIRDS

over 500

flower.jpg
FLOWERS

over 300
dolphin.gif
SEALIFE
globe.gif
TRAVEL
globe.gif
VOLCANO


    alfabetisk liste
    alphabetic list



Denne siden er laget ved hjelp av Macromedia Dreamweaver