Active volcanoes / Aktive vulkaner:
Begrensning av vulkanske katastrofer
i tett befolkede områder





En begrensning av vulkanske katastrofer i tett befolkede områder kan baseres på en
katastrofeplan, eller på samordnede rutiner. En katastrofeplan ligger i påvente av et utbrudd
og er beregnet på evakuering, mens samordnede rutiner hjelper til med reorganisere
samfunnet for å unngå minst mulige skadevirkninger av fremtidige utbrudd og evakueringer.
Det siste er absolutt å foretrekke, på grunn av vår manglende evne til å forutsi et utbrudd
med mer enn noen dager eller uker, og problemene som oppstår med å evakuere et
stort antall mennesker som ignorerer risikoen eller ikke ønsker å evakuere, på grunn av
økonomiske og politiske konsekvenser ved en massive evakuering, eller ved en tilsvarende
evakuering uten at noe utbrudd egentlig kommer.

(Se f.eks. Pelèe, Tungurahua, Santa Maria eller Mayon)

Innledning

Det er mange steder rundt om på jorden hvor mennesker lever og arbeider i nærheten av
farlige vulkaner, og hvor problemene med å minske risikoen fra fremtidige vulkanutbrudd blir
vanskeligere og vanskeligere etterhvert som befolkningen øker med tiden.

Risikomomentene er mange, og basert på utbruddets størrelse, befolkningens sårbarhet,
infrastruktur og område berørt av fremtidige utbrudd. Dernest betyr tidspunktet for et utbrudd
mye, samt om vulkanen produserer langsomme lava-flommer, om utbruddet er eksplosivt og
produserer høye skyer av gass og aske, eller om pyroklastiske flommer i store hastigheter
sprer seg nedover vulkanskråningene. Mennesker, hus, transport og kommunikasjonsruter-
og systemer, vannforsyning, elektrisitet og telefonlinjer, samt kulturelle og arkeologiske sider
er alle sårbare i forskjellig grad avhengig av forskjellige utbruddstyper, og man kan bare
delvis anslå hvor sårbare alle disse faktorene er.

Dernest har hver av disse infrastukturer forskjellig verdi, som kan bli meget vanskelig eller til
og med umulig å beregne i forhold til mulige ødeleggelser. En slik beregning vil også være
gjenstand for endringer hele tiden, da samfunnet vil være i stadig endring. Videre kan
befolkningen rundt en vulkan betrakte bevaringen av sin eksisterende kultur som meget
vesentlig, noe som i enda større grad kompliserer en slik verdiberegning.

(eks.: Aeta-høylenderne på Philippinene)

Det er derfor nødvendig å få fram pålitelige data som definerer risikoen før man konkluderer
med at en befolkning rundt en farlig vulkan må forflyttes, eller at området skal sperres for
fremtidig utvikling. (Se Oyama-Miyake, Japan). Mer forvirring og frykt om problemet

skyldes ofte likegyldigheten til problemet eller at man ignorerer det istedet for å konfrontere
seg med det, og aktivt delta i besluttningene som må gjøres.


Oyama-Miyake-vulkanen i Japan
(Foto:JMA via SWVRC)

Vanlige mennesker, som bor i et høyrisikoområde, er utstyrt med den nødvendige kunnskap
om risikoen, og er derfor ofte bedre istand til å ta beslutninger om fremtidige tiltak, enn politikerne
som ofte tar hensyn til sine egne interesser, eller av dem som øsnker å utvikle området med økonomisk
vinning som fremste mål.

På den annen side så er de samme vanlige menneskene ikke særlig opptatt av fremtidige
utbrudd og deres påvirkning av området, for hans eller hennes ofte begrensede erfaring sier
dem at potensielle farlige vulkanske utbrudd i området er sjeldne, og at byrden av eventuelle
problemer bør legges på fremtige generasjoner som ønsker å bo der. (Høres jo litt
forvirrende ut, men allikevel....
) Konsekvensen er imidlertid at de fleste mennesker prøver
å finne en måte å leve på som er i harmoni med vulkanene idag, og de flytter seg bare når
vulkanen blir urolig, eller de av andre grunner føler behov for det. (Så hva gjør man?)

Å vente på at en risikabel vulkan skal bli rastløs og begynne å skjelve eller slippe ut gasser,
og så prøve å styre utviklingen, vil bare lykkes i ikke-befolkede områder hvor de sosiale,
politiske og økonomiske faktorer er lette å håndtere. En slik måte å minske virkningene på,
og som i øyeblikket praktiseres av vulkanologer, har alvorlige begrensninger, og kan ikke
betraktes som en tilfredsstillende framgangsmåte når det gjelder å minske risikoen i
tett befolkede områder.

Vesuv er et glimrende eksempel på hvordan man løper fra problemene. Her har det internasjonale
vulkanolog-samfunn og vulkanske risikoanalytikere vært ute av stand til å fremskaffe de
nødvendige vitenskapelig data for utviklingen av pålitelige planer for å minske virkningene
av et utbrudd i området, og overlatt tre millioner menneskers skjebner til seg selv.

Hvis vi kommer til kort med de beslutninger som blir tatt for området rundt vulkanen Vesuv,
vil vi bli konfrontert i morgen med lignende problemer andre steder i verden, med økende
muligheter for å måtte finne oss i uforutsigelige menneskelige og miljømessige katastrofer.


arkivfoto Italia 1944

Hva historien har lært oss

Historiske nedtegnelser viser at 1 million mennesker er drept av vulkanske utbrudd i de siste
2.000 år , og at de fleste dødsfall fant sted bare ved noen få utbrudd. I det 20.århundrede
drepte utbruddet i 1902 fra Mt. Pelèe omkring 25.000 mennesker, mens
Nevado del Ruiz-vulkanen i Colombia drepte ytterligere 25.000 i 1985.

I det 19.århundrede førte to utbrudd på Indonesia, Tambora i 1815 og Krakatau i 1883
til at 120.000 mennesker omkom. I 1792 var det Unzen-vulkanen på Kyushu i Japan, som
drepte omkring 15.000. Under utbruddet fra Vesuv i 1631 ble 10.000 mennesker drept,
mens utbruddet i år 79 som ødela Herculaneum og Pompei førte til 2.000 dødsfall.

Byen San Salvador i Republikken San Salvador i Mellom-Amerika ligger kloss inntil en
innsjø som ble dannet av et massivt utbrudd i år 300, som iføgle antagelser drepte fra flere
tusen til hundrede-tusener og forandret fremtiden for flere lokale sivilisasjoner. Et annet stort
utbrudd fant sted på øya Thera i Egeerhavet omkring år 1600 f.v.t. - (nå Santorini) - og som
ødela hele regionen og sjøfarten i denne delen av Middelhavet. Utbruddet skal ha endret
utviklingen av den vestlige sivilisasjon ved at påvirkningen fra den Minoiske kultur (egeiske
bronsealderkultur på Kreta) ble borte, og istedet kom under den Mykenske kultur
(bronsealder-kultur i Hellas og Egeerhavsområdet) på det greske fastland.

Landene med den høyeste vulkanske risiko, er disse med eksplosive vulkaner, som Italia,
Indonesia, New Zealand, Papua New Guinea, Filippinene, Japan, Russland, U S A, Mexico,
Mellom-Amerika, Colombia, Equador, Peru og Chile. Noen av disse land har ikke råd til å
utvikle effektive program for minsking av risikoen, og må se til de industrialiserte nasjoner for
konkrete eksempler på effektive måter å gjøre det på.

Utbruddet 1902 fra Pelèe i byen Saint Pierre ble katastrofalt, fordi dens guvernør fryktet
tap av stemmer ved et valg, ikke utstedte de nødvendige evakueringsordrer i tide - til tross
for de mange skjelvene som rystet regionen i flere uker forut.


Mudderflommen som utslettet Armero i Colombia
Foto: R.J. Janda, courtesy of USGS Cascades Volcano Observatory.

Byen Armero, i dalen nedenfor Nevado Del Ruiz-vulkanen ble bygget på en tidligere
mudderflom, og heller ikke her satte myndighetene igang tiltak for å evakuere befolkningen
til tross for tegn på at vulkanen var blitt aktiv igjen. Vannmengdene fra den snøen som
smeltet på grunn av utbruddet, begravde byen helt i en mudderflom og 25.000 liv gikk tapt.

I 1986 førte den vulkanske aktiviteten ved Lake Nyos, Cameroon, til at giftige karbon-dioksid-
skyer drev ned gjennom dalførene om natten, og drepte flere tusen mennesker og fordrev
andre tusener fra området, mens omkring 60.000 mennesker ble evakuert fra dalførene rundt
Pinatubo på Filippinene i 1911, bare øyeblikk før det store eksplosive utbruddet der.

På den annen side, så førte en falsk alarm til at 70.000 mennesker på Guadaloupe-øya i
Karibien 1975, ble evakuert da Soufriere-vulkanen begynte å rumle. Det ble en meget
kostbar og diskutabel affære i lang tid etterpå.

Ved utbruddet fra St.Helens i USA i 1980 ble mange liv spart, da man i rimelig tid stengte
veiene inn til nasjonalparken som omga vulkanen. At noen menneskeliv her også gikk tapt,
skyldes utelukkende at de overså myndighetenes restiksjoner.

Katastrofale utbrudd fra vulkaner har ikke bare drept tusenvis av mennesker i fortiden, men
også ført til verdensomspennende atmosfæriske virkninger som har vært farlige for mennesker.
Utbruddet fra El Chicho'n i Mexico i 1982 førte til globale forstyrrelser ved at millioner tonn
gass og aske ble spredt vestover av vinden, og førte til klimaendringer på grunn av det høye
svovelinnholdet i utbruddet. Utbruddet fra Laki-vulkanen på Island, og Asama-vulkanen i
Japan i 1783 kan også ha hatt globale virkninger på klimaet. De små partiklene av gasser og
aske i skyen som oppstår, og som blir ført rundt hele jorden, fører blandt annet til at vanndamp
kan fortette seg rundt partiklene, og derav følgende regnskyll - kanskje i områder hvor man
minst venter det - eller har nok fra før.

Meget store utbrudd kan sende mørke skyer flere hundre eller tusener av kilometer avgårde -
rundt jorden flere ganger, og føre til globale værendringer, slik som etter 1883-utbruddet fra
Krakatau, hvor det antas at utbrudds-skyen nådde 50.000 meters høyde. Utbruddet fra
Tambora i 1815 førte til nedkjøling av jorden i 1816, da askepartiklene absorberte noe av
solens energi som normalt skal oppvarme jordkloden. Vulkanske gasser inneholder også
klorin, som kan virke forstyrrende på oson-laget i atmotsfæren, og som beskytter jordens
befolkning mot dødelige ultraviolette stråler.


Tambora på Indonesia

Kandidater til fremtidige katastrofer.

Med vulkanske katastrofer mener vi her et utbrudd som er så ødelenggende at det endrer
den sosiale orden på en hel region. Ifølge en slik definisjon sier det seg selv at det er umulig å
forutsi en slik katastrofe fra en vulkan som har vært sovende i hundrevis eller tusenvis av år.
Vi kan imidlertid klassifisere flere vellkjente vulkaner som glimrende kandidater for fremtidige
katastrofer, for hver av dem kan i betydelig grad endre den sosiale orden og det økonomiske
grunnlag for en hel nasjon.

Vesuv i Italia har ved sin tusenårige historie produsert store pliniske eksplosive utbrudd med
noen få tusen års mellomrom, og middels store (subplinianske) eksplosive utbrudd med noen
hundre års mellomrom. Utbruddet i 79 begravde de gresk-romerske byene Pompei og
Herculaneum, ødela hele det omrkingliggende landskapet, og gjorde det uproduktivt i
flere hundrede år.

Omkring 600 år senere, i 1631, førte et subpliniasnk utbrudd til enda større ødeleggelse på
området på grunn av den daværende større befolkningstettheten, og drepte 10.000 mennesker.
Efter dette utbruddet, endret Vesuv utbruddene til å bli strombolske og effusive, hvor også
noen av disse førte til en del store ødeleggelser, som f.eks. utbruddet i 1794 som ødela
Torre del Greco, og utbruddet i 1944 som ødela San Sebastiano al Vesuvio.

Vesuv er nå klar for neste oppvåkning, som kan bli stor eller middels i intensitet, og kan føre
til en uforutsigelige menneskelig og miljømessig katastrofe på grunn av den nå¨værende
enda større befolkningstettheten. Selv et lite utbrudd kan føre til titusen eller hundretusen
døde og berøre minst 3.000.000 (re millioner mennesker som bor innenfor en radius av
30 kilometer fra vulkanen. Det bor omkring 1.000.000 mennesker innenfor en radius av
7 kilomter, med opp til 15.000 mennesker pr kvadratkilometer.

For å gjøre tingene enda verre, har italienske vulkanologer overbevist regjeringen til å godta
en plan for området rundt Vesuv, som gir en falsk trygghetsfølelse.


Popocatepetl i Mexico

Popocatepetl i det sentrale Mexico skiller Mexico City (hovedstaden) og Puebla dalene
med mer enn 20 millioner innbyggere, og i løpet av de siste 5.000 år har vulkanen vist til flere
aktive perioder, med den nyligste fra år 675 til 1095. Som følge av den aktiviteten ødela
vulkanen lokale samfunn og var sansynligvis også årsak til at det store religiøse senteret
Cholula opphørte å eksistere. (Cholula, gammel by i Mexico, ca 120 km sørøst for
Mexico City. Bosetning fra ca 800 f.v.t. Særlig kjent for Mexico's største pyramide,
55 m høy. Omkring år 1.300 ble Cholula et sentrum for Mixteca- Puebla-kulturen
som med sin dekorerte keramikk og sine gullsmedarbeider har en sentral plass i
meksikansk kunsthistorie.- Hele Norges Leksikon)

I 1994 gjenopptok Popocatepetl sin aktivitet igjen,og dette førte til evakueringen av 75.000
mennesker fra dens østre flanke. Idag overvåkes Popocatepetl i likhet med Vesuv, fra
minutt til minutt for å observere mulige endringer i aktiviteten, men dette kan hende ikke er
nok til å mildne virkningene på de flere hundrede tusen innvånere som bor innenfor en
15 kilometers radius fra vulkanen, ved et moderat utbrudd. Katastrofeplanene for
Popocatepetl er imidlertid bedre enn dem for Vesuv, fordi de er enklere og mye
fordringsfulle, men fremdeles basert på vulkanologiske eller myndighetenes holdning,
og grunnlag for alvorlig kritikk.


Den snødekte Mount Rainier
(Foto: Archive of SWVRC)

Den snødekte Mount Rainier, som reiser seg majestetisk bak Tacoma og Seattle i staten
Washington i U S A, har en historie som viser massive skred og mudderflommer fra sine
skråninger, som også i det senere har nådd befolkede områder i disse to byene. Dens siste
aktivitet i 1882 har fullstendig blitt glemt av de lokale myndigheter, som ikke gjør noe for
å beskytte seg mot fremtidige katastrofer i regionen.

Taal-vulkanen midt i en stor kaldera-innsjø bare 50 km fra Manila på Filippinene har hatt
mer enn 30 ubrudd siden 1572, og er også en glimrende kandidat for stilling som en
ødeleggende vulkan som kan forårsake en menneskelig og miljømessig katastrofe -
både lokalt og globalt , ikke minst på grunn av befolkningstettheten i denne delen av verden.

De ovenstnevnte vulkanene er bare noen av adskillige eksempler på vulkaner som kan

frambringe menneskelige og miljømessige katastrofer. For en familie kan det bety tapet av
flere av familiemedlemmene, for en by - tapet av flere hundrede eller tuserner av innbyggere -
for en region tapet av - eller forflytning av tusener på tusener, og for et land et sammenbrudd
av regjeringen eller politiske omveltninger. Er så summen av dette - at vi er maktesløse når
det gjelder å definere mimensjonene på slike problemer - eller er midlene og redskapene
vi skal benytte ufullstendige?

Ovenstående er fritt oversatt fra artikkelen
'Mitigation of Volcanic Disasters in Densely Populated Areas' av Flavio Dobran
  Linker:
 Mitigation of Volcanic Disasters in Densely Populated Areas      missing link?
 Tenk om........ San Juan på La Palma, Kanariøyene
 Hva blir det neste? Om vi får et stort utbrudd f.eks. i Alaska.....

Google
 
Web www.vulkaner.no




bukkm.gif
ANIMALS

over 250

birdm.jpg
BIRDS

over 500

flower.jpg
FLOWERS

over 225
dolphin.gif
SEALIFE
globe.gif
TRAVEL
globe.gif
VOLCANO


    alfabetisk liste
    alphabetic list



   Free Counter

Denne siden er laget ved hjelp av Macromedia Dreamweaver