Oppadstigende magma fører til at magma-reservoaret sveller opp.

Oppsvellingen begynner når magmaen
begynner å stige i reservoaret. Tiltmeterere
måler endringene i skråningene på bakken.

Globalt Posisjons System (GPS) brukes for
å bestemme posisjonen i forhold til den normale.
For å bestemme deformasjonen forårsaket av
en oppsvelling, må vitenskapsmennene
installere og vedlikeholde tiltmetere og GPS
mottakere før magnaen begynner å bevege seg.

Etter hvert som magmakammeret sveller opp,
sprekker grunnen rundt det for å gi plass til
dets voksende volum. Mange mindre
jordskjelv finner da sted i området som omgir
magmaen etter hvert som grunnen slår
sprekker.

Etter hvert som overflaten av vulkanen endrer
form, er det at tiltmeterne registrerer mindre
forandringer i overflaten, distansen øker
mellom de forskjellige kontrollpunkter og
tiltmeternes nye høyere posisjoner.

Svellende magmareservoar resulterer i deformering som registreres på overflaten.

For å få en korrekt avlesning av tiltmeter-dataene, er det viktig å registrere posisjonen av
tiltmeteret i forhold til magmareservoaret. På Mauna Loa er f.eks. tilmeterstasjon MOK
nordvest for magmakammeret. En 'tilt' mot nordvest som registreres her, betyr altså én 'tilt'
VEKK fra magmakammeret, og er vanligvis en indikasjon på at magmakammeret sveller.
Hvis derimot den samme bevegelsen (altså nordvestover) registreres på et tiltmeter på
sydøstsiden av magmakammeret, ville dette bli en bevegelse MOT magmakammeret,
og det ville da indikere en senkning av magma-reservoaret.

Et utbrudd fører vanligvis til senkning.
Magmakammeret begynner å tømmes når
magma bokstavelig talt flyter ut gjennom en
sprekksdannelse (avløp), eller ved et utbrudd.

På overflaten registrerer tiltmeterne en
bevegelse MOT magmakammeret, og GPS-
stasjonene synker tilsvarende. Nær et
utbrudd eller annet avløp, vil tiltmeterne
imidlertid registrere en lokal oppsvelling og
GPS stasjonene vil flytte seg VEKK fra
utbruddsstedet eller avløpet.