Our Beautiful World

Plinisk utbrudd



Foto: R. McGimsey, 18 august 1992
Et plinisk utbrudd fra Crater Peak åpningen (skjult under
skyene) ved Mount Spurr, Alaska, sendte en
skysøyle opp 18.000 moh.

Kliniske utbrudd er store eksplosive begivenheter som danner en enorm mørk skysøyle
av tefra og gass, som når høyt opp i stratosfæren (> 11 km). Slike utbrudd er oppkalt
efter Plinius den yngre, som meget nøye beskrev det katastrofale utbruddet av Vesuv i
år 79. Dette utbruddet sendte en voldsom høy søyle med tefra, sendte ut pyroklastiske
flommer
og bølger, og ga kraftig askenedfall. Mange tusen mennesker evakuerte
områdene rundt vulkanen, men omkring 2.000 døde, bl.a. Plinius den eldre, hans onkel.
                                 ***********
Området med varme gasser og knuste pyroklastiske partikler over overflaten på
vulkanen kalles utbrudds-søylen. Den transporterer pyroklastisk materiale fra jorden
og opp i atmosfæren. Vanlige observerte høyder for pliniske utbrudd er mellom 2.000
og 45.000 m.

Vanligvis inndeler man skysøylen i 3 deler:
   1) Gass-trykket i den nedre del av søylen,    som dannes av gass-ekspansjon.
   2) Konveksjonstrykket, som dannes i den øvre  delen, av konstant
frigjøring av termisk energi fra den opphetede asken.
   3) Paraply-regionen på toppen.

Nederste del består av gass og andre partikler i vertikal bevegelse, drevet av at gassen
nå utvider seg når den blir utsatt for mindre trykk. Tettheten varierer med fordelingen
av gass og faste partikler.
Til å begynne med er alt dette en tykk ugjennomsiktig søyle, men efterhvert som de
faste partiklene fallerut og ned igjen, blir det også plass til at gassen kan ekspandere
ytterligere, og går så over i den øvre delen - som normalt utgjør 90% av skysøylen.

På et gitt tidspunkt når gass og luft samme verdier, og det er nå bare kraften i den
oppadgående bevegelsen som får søylen til å vokse enda høyere - hvor den efterhvert
brer seg ut i en sopplignende form, før den faller ned eller blir spredt med
vinden i atmosfæren.

(det var en drøy omgang - håper at det
både er lett forståelig og rett oversatt....)

 

Store pliniske utbrudd resulterer noen ganger i tilbaketrekking av så mye magma fra bunnen av vulkanen,
at deler av den kollapser og danner en kaldera. Noen få
velkjente pliniske utbrudd i det 20.århundrede inkluderer
Mount Spurr, Alaska (1992); Pinatubo, Filippinene (1991);
El Chichón, Mexico (1982); Mount St. Helens, (1980);
Agung, Indonesia (1963); og Novarupta, Valley of 10,000
Smokes, Alaska (1912).

Noen pliniske utbrudd sprøyter inn så store mengder
aerosol (små veske-dråper) inn i atmosfæren at
overflatetemperaturen på jorden
kan synke merkbart. Noen få nylige utbrudd resulterte i
målbar nedkjøling, som f.eks. Pinatubo, Filippinene (1991),
og utbruddet fra El Chichón, Mexico (1982).
Det kraftige utbruddet fra Tambora-vulkanen i 1815 skal
ha forårsaken 'Året uten sommer' i det nordøstlige USA,
Canada og Vest-Europa i 1816.
Se også 'Hva blir det neste...'



bukkm.gif
ANIMALS

over 250

birdm.jpg
BIRDS

over 500

flower.jpg
FLOWERS

over 225
Google
 
Web www.vulkaner.no





This page has been made with Macromedia Dreamweaver