VÅR VIDUNDERLIGE
VERDEN
|
read another article by John Daybreak IN ENGLISH here. |
||||||
|
Storetvedts meninger er meget kontroversielle og
ikke akseptert blant geovitere,
og han står nesten helt alene. Dette bør man altså ta i betraktning når man leser hans kommentarer nedenfor. Samtidig henviser vi til sitatet om Surtsey på vår introduksjonsside. |
||||||
| --" Når kart og terreng ikke stemmer overens, er det vanlig å endre kartet. Framveksten av teorien om platebevegelsene - platetektonikk - er en beretning om hvordan geoforskere i stedet har gjort det motsatte. Platetektonikerne har oversett observasjoner som ikke passer inn i modellen." (Karsten Storetvedt, Universitetet i Bergen) | ||||||
| Den faste marken under våre
føtter, den fjellgrunn som utgjør jordskorpen, er ikke like
stabil som den vanligvis virker. De nå og da forekommende jordskjelv er fryktinngytende påminnelser om deres urolige, oppdemmede energi. Men de fleste bevegelser er så svake og finner sted over så lange tidsperioder at vi bare kan ane at de i det hele tatt forekommer. |
||||||
| Som en følge av dette er litosfæren ikke helt uten sprekker og består av et tyvetalls forskjellige deler som beveger seg i forhold til hverandre. Disse deler kalles for litosfæreplater, og bevegelses-mønsteret for platetektonikk. Jordskjelv og vulkaner er lokalisert til visse strøk på jordoverflaten og følger i hovedsak plategrensene. | ||||||
| -- Et problem med hypotesen om havbunnspredning er at de antatte drivkrefter, som man mener er konveksjonsstrømmer i mantelen, i dag framstår som et eneste stort spørsmålstegn. De siste par tiår har seismisk tomografi fremskaffet data om mantelens struktur som er vanskelig å forene med de påståtte konveksjonsceller i Jordens indre. Resultatene fra den seismiske tomografien viser også at mantelen under dyphavene, ned til stort dyp, er kjemisk forskjellig fra mantelen under kontinentene. Denne forskjellen synes å umuliggjøre denne type kontinentaldrift. (Karsten Storetvedt) | ||||||
|
|
||||||
| To oseanplater på hver side av en oseanrygg beveger seg fra hverandre. Et gap oppstår ved oseanryggens mitte, men det fylles snart av magma fra mantelen. Oseanplaten beveger seg mot en kontinentalplate og støter sammen. Kontinentalplaten er tykkere enn oseanplaten men lettere på grunn av at den inneholder en lettere sammensetning av mineraler. Oseanplatens tyngde gjør at den trykkes ned under kontinentalplaten (dette kalles subduksjon). På grunn av at platen er tyngre enn den omkringliggende astenosfæren, dras den ned av sin egen tyngde. Bergartene lengst oppe på oseanplaten har lavere densitet og smelter. På grunn av sin lave densitet stiger de smeltede bergartene (magmaen) oppover, og en vulkankjede oppstår parallelt med dyphavsgraven. En oseanplate vokser altså ved oseanryggen og minsker (smelter) ved subduksjonssonen. | ||||||
| -- Grunnen til at noen av kontinentene har samsvarende kystlinjer, er et resultat av et karakteristisk panglobalt sprekkesystem som antakelig ble dannet meget tidlig i Jordens historie, lenge før omdannelsesprosessen fra kontinentskorpe til havbunnskorpe satte inn for alvor. Når deler av kontinentskorpen blir erstattet av den mye tynnere og tyngre havbunnskorpen, vil innsynkning av sistnevnte naturlig skje langs de eksisterende sprekke- eller svakhetssoner. (Karsten Storetvedt) | ||||||
|
Med andre ord, så er man altså enig om at det finnes plater,
noen lette, noen tyngre. Og at det |
||||||
| Plategrenser | ||||||
Det finnes altså tre forskjellige typer av plategrenser:
|
||||||
| Det globale system av litosfæreplater | ||||||
|
I 1968 kom det første globale kartet over litosfæreplatene.
For at en litosfæreplate skal bli identifisert og navngitt må
plategrensene være aktive. Den amerikanska platen består hovedsakelig av kontinental litosfære (Nord- och Sydamerika) og den oseaniske litosfæren vest for den Midtatlantiske rygg. Den Euroasiska platen består først og fremst av kontinent men også av Nordøst-atlanteren og Nordishavet.. |
||||||
|
|
||||||
|
||||||
|
|
||||||
| Subduksjon | ||||||
| Konvergerende (møtende) plategrenser med subduksjon
har stor tektonisk aktivitet og vulkanisme.
Ved møtet av en oseanisk litosfæreplate og en kontinental
plate er den tektoniske aktiviteten høy. Ved sonen der de to
platene møtes og oseanplaten trykkes ned, blandes dyphavssediment
med sediment fra kontinentalsokkelen. Sedimentet transporteres ned med
den bevegelige platen. Der danner den driver som pakkes en efter en.
Disse sedimentdriver gjennomgår metamorfose og danner en ny bergart. (Se
ovenfor - Det øverste laget på den nedtrykte oseanplaten smelter til basalt magma. Denne magma stiger mot skorpen, men omdannes på veien til adasit(?) magma. Denna magmaen når overflaten og danner vulkaner. Se eksempel her! |
||||||
| -- Plateteorien krever dessuten at antatt nydannelse av
skorpe i havområdene resirkuleres tilbake til mantelen i nedpressingsområder,
såkalte subduksjonssoner, der den ene platen presser den møtende platen
ned. Dyphavsgrøftene og de tilhørende dype jordskjelvsoner har vært tiltenkt
rollen som slike destruksjonskanaler", men der er altfor få slike strukturer på Jorden til å tilfredsstille platetektonikkens bevegelsessystem. Geologiske observasjoner langs dyphavsgrøftene viser heller ikke tegn på at subduksjon virkelig finner sted. (Karsten Storetvedt, Universitetet i Bergen) |
||||||
| Enkelte hevder at funnene mange steder på jorden av fossiler og
havavleiringer, som er funnet langt oppe i fjellområdene, ikke er beviser for at disse områder en gang har ligget under vann. Man mener at noe av det sedimentgrunnlag som følger med en oseanplate nedover, rett og slett ikke når å smelte, før det blir brakt opp til overflaten via en vulkan, og spredt ut over igjen.??? |
||||||
|
||||||
|
|
||||||
| Når to osenaplater møtes og den ene trykkes ned under den andre oppstår samme fenomen. Forskjellen er at her dannes vulkanene på oseanbunnen. Til sist når vulkanene opp til overflaten og danner øyer. Disse øyer går parallellt med plategrensen og danner en bueformet struktur som kalles öy-bue eller vulkan-bue. Et eksempel er Japan. | ||||||
 Bilde fra: U.S. Geological Survey |
||||||
|
Denne teori overser fullstendig at det mange steder
på havbunnen i verdenshavene finnes store
fjellkjeder, som slett ikke har oppstått på denne måten. (mere om dette senere) |
||||||
| Konvergens | ||||||
|
Alle fjellkjeder (unntatt vulkanske fjellkjeder) er blitt dannet enten
ved sammentrykning eller utstrekning. En sammentrykkende tektonisk aktivitet
forekommer ved en konvergerende plategrense (der to plategrenser Når to kontinentalplater støter på hverandre er
massene like store, og tykkelsen for stor til at den ene skal gli under.
De kolliderer og massene presses sammen til de står i spenn. Et
eksempel på en slik plategrense er der India presses inn i den
Euroasiske platen, og fjellkjeden Himalaya dannes. Når to kontinenter
nærmer seg hverandre brytes den mellomliggende oseanskorpen
i segmenter. |
||||||
|
||||||
|
|
||||||
| Spredning | ||||||
 Bilde fra: U.S. Geological Survey |
||||||
| Den lengste sprekksonen på jorden strekker seg gjennom
hele Atlanteren, fra Nordishavet til Antarktis. På den ene siden
beveger de Nord- och Sydamerikanska platene seg vestover, og på den andre glir den Euroasiska og den Afrikanske østover. Avstandent mellom Europa og Nord- amerika øker med gjennomsnittlig 1,7 cm/år. Efterhvert som platene glir fra hverandre utvides sprekken. Det forekommer ofte jordskjelv i sprekksonen og ved vulkanutbrudd velter det opp nytt materiale. Dette danner litt etter litt ny havbunn og gir opphav til den fjellkjeden som utgjør den Midtatlantiske ryggen. Island, Surtsey, Asorene og Tristan da Cunha er deler av fjellkjeden som når over havoverflaten. Great Rift Valley i Øst-Afrika er en 6500 km lang sprekk i jordskorpen, som strekker seg fra Jordandalen til Mozambiquekanalen. Sprekkan anses å ha blitt dannet av de underjordiske krefter som sliter istykker litosfæren. Langs med Great Rift Valley finnes det cirka 30 aktive vulkaner. Det er dog ikke sikkert at Great Rift Valley kommer til å utvides så mye at det dannes et nytt osean med oseanrygg. Prosessen kan ha stanset opp så mye at riftdalen ikke kommer til å bli så mye större. |
||||||
| Både Atlanterhavet og Det indiske hav har sine midt-oseanrygger.
Dersom disse er sete for pågående havbunnspredning, hva har
så skjedd med den eldre havbunnskorpen i disse havområdene
når dyphavsgrøfter med forventet subduksjon praktisk talt
ikke finnes i disse havområdene? Dyphavsgrøftene har en alt for begrenset og uregelmessig fordeling til å være forenlig med det vedtatte platemønsteret, og dermed oppstår en rekke paradokser som tyder på at platemodellen har helt fundamentale skavanker. Hvorfor er f.eks. nesten alle dyphavsgrøftene på jorden konsentrert langs Stillehavets randområder? (Karsten Storetvedt, Universitetet i Bergen) |
||||||
 Kart hvor dyphavsgrøftene er tegnet inn (violet). |
||||||
|
Transform plategrense
|
||||||
| To plater kan bevege seg parallellt ved siden av hverandre, uten at de hverken skilles eller trykkes sammen. En slik grense markeres med en forkastning eller sprekk som strekker seg ned gjennom hele litosfæren. En transform forkastning består av to plater som beveger seg parallellt med hverandre men i hver sin retning. I Kalifornia er plategrensen en transform forkastning med navnet San Andreas Forkastningen. | ||||||
|
||||||
|
|
||||||
| Den opprinnelige, kontinentale jordskorpen ble dannet da jordkloden en gang var en varm og flytende planet. Da fløt de letteste elementene til overflaten, mens de tunge sank ned. De lette elementene la seg som en jevntykk kappe rundt kloden, og den opprinnelige kontinentalskorpen består derfor av lette bergarter av granittisk type. Det som fantes av hav befant seg oppå denne kontinentalskorpen, og havdybden var mindre enn 1000 meter. De store dyphavene er blitt dannet senere. (Karsten Storetvedt, Universitetet i Bergen) | ||||||
| "Gud sa: "Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!" Og de ble slik. Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt." Bibelen: 1.Mosebok vers 9 og 10. | ||||||
 |
||||||
|
|
||||||
|
||||||
|
|
||||||
Free Counter
