Ordet vulkan kommer enten av navnet på øya Vulcano, nord for Sicilia, hvor det er en aktiv vulkan
den dag i dag, med samme navn - eller fra navnet til den romerske ildguden som ifølge romers gudelære bodde der.

Vulkaner er huller/åpninger (kratere) eller sprekker i jordskorpen hvorigjennom smeltet masse, gasser eller bergartsfragmenter (tefra, pyroklaster) bryter - eller har brutt - fram. De forekommer vanligvis på steder der jordskorpen har svake punkter (f.eks. hot spots), ofte i områder med geologisk instabilitet, f.eks. langs kantene av platene i jordskorpen.

Vulkaner er viktige for mennesket fordi de gir oss uvurderlige informasjoner om jordens indre, og også fordi jord av vulkanskt opprinnelse er mer frodig og velegnet for dyrking. Kraftige vulkanutbrudd kan imidlertid ødelegge store områder, og det kreves tilfredsstillende metoder for forutsigelse av vulkanutbrudd dersom større katastrofer skal unngås. 

Man regner idag med at det er over 600 aktive vulkaner på Jorden og enda flere på havbunnen.

Forskingen har ennu ikke helt klarlagt årsakene til at vulkaner dannes. Det ser ut som om den nedre delen av jordskorpen eller øvre delen av mantelen (astenosfæren) kan smelte på steder der mantelen er spesielt het eller der deler av jordskorpen presses ned i mantelen (dvs ved grensen mellom to litosfæreplater).
Det smeltede fjellet - som kalles magma - står under trykk som øker når mere magma dannes, og
da den har lavere tetthet enn den omliggende bergarten stiger den, ofte langs svake punkter i jordskorpen, som forkastninger og andre sprekker. Når magmaen stiger, smelter den vei selv og samles, sammen med gasser som er blitt frigjort fra det smeltede fjellet, i magmakammere et par kilometer under jordoverflaten. 

Norske vulkaner .
Dette avsnitt er hentet fra GeoLeksi - Geologisk oppslagsverk v/Inge Bryhni,
Mineralogisk-Geologisk Museum, Universitetet i Oslo. (Copyright)

På Jan Mayen er det en aktiv vulkan, Beerenberg (se dette), og på Bouvetøya og Peter I's Øy i Antarktis er det utslukte vulkaner knyttet til den Midtatlantiske rygg. På nordlige Vest-Spitsbergen har det vært vulkansk aktivitet i forholdsvis ny tid (etter siste istid). Her er Sverrefjellet med bl.a. et eiendommelig vulkansk materiale med peridotittfragmenter som er tatt med fra mantelen.

Blant de yngste vulkanske dannelsene utenfor kysten av Norge er en lavaplugg på sokkelen
utenfor Kristiansund (ca. 55 millioner år gammel) og flere opptil 65 m høye koller med brudd-stykkebergarter som reiser seg over havbunnen rett vest for Lista. De siste kan være rester av 'Skagerakvulkanene' som ga store tilskudd av vulkansk aske til avleiringene fra undre tertiær i Danmark (se moleret).

På det norske fastland er ingen vulkaner, men mange steder finnes rikelig med vulkanske bergarter dannet i tidligere tider. Det har vært vulkansk virksomhet her flere ganger i prekambrium
(med lavaer i Telemark, Trysil og Finnmark), kambrium-ordovicium (undersjøisk lava omvandlet
til grønnskifer på Vestlandet og i Trøndelag m.m.), devon (litt lava og vulkansk tuff i sandstein fra ytre Sogn) og perm (lavastrømmer på flere tusen meters tykkelse i Østlandsområdet)(se Oslofeltet). Denne aktiviteten tok imidlertid slutt for så lang tid siden at det ikke er fare for nye utbrudd.