Our Beautiful World



Vulkanens faremomenter
Av Tom Bacon (Email: JohnDaybreak@aol.com)


English version - click here!


Det er mange farer forbundet med vulkanisme. Denne artikkel har som formål å gi informasjon
om noen av de mere fremherskende farene, eller de mere katastrofale farer.
Artikkelen er illustrert med bilder og plansjer.

ASKENEDFALL
Når vi tenker på vulkanske utbrudd, tenker vi alltid på store skyer av aske som velteropp i luften.
I virkeligheten er disse askeskyer av relativt mindre risiko. De krever sjeldent menneskeliv..


Etna, juli 2001. Legg merke til askeskyen.

I 1902 spydde vulkanen Santa Maria i Guatemala ut en stor sky av aske. Denne bredte seg ut
og feide over området rundt, og asken la seg på hustakene, med den følge at mange bygninger kollapset. Forskere anslår at 1 cm med aske på et tak kan bety så mye som 19kg/m2 i vekt!

De mest eksplosive utbrudd sender opp store askeskyer i såkalte 'søyler'. Vitenskapen bruker
faktisk høyden på en aske-søyle til å kalkulere kraften i eksplosjonen av et utbrudd.
En mindre søyle, mindre enn 100m i høyde, er vanlig for vulkanene på Hawai'i, mens en søyle
som overstige 25 km, antyder et langt mere eksplosivt utbrudd. Eksempler på disse mere eksplosive
utbrudd inkluderer Mount St. Helens i 1981, Krakatau i 1883, Tambora i 1815, og et
historisk utbrudd i Yellowstone kalderaen for 2 millioner år siden. Den følgende lille tabell er
kent som den 'vulkanske eksplosivitets indeks'. Den brukes av vulkanologer til å kalkulere et utbrudds styrke, så vel som dets type. Tabellen viser utbrudd i økende styrke.

BESKRIVELSE SØYLE-HØYDE MENGDE ASKE EKSEMPEL
1) Ikke-eksplosivt <100m 1,000m3 Kilauea, Hawaii
2) Mildt 100 - 1,000m 10,000m3 Stromboli
3) Eksplosivt 1 - 5km 1,000,000m3 Galeras, 1992
4) Alvorlig 3 - 15km 10,000,000m3 Nevado del Ruiz
5) Katalystisk 10 - 25km 100,000,000m3 Galunggung, '82
6) Voldsomt l >25km 1km3 St Helens, '81
7) Kolossalt >25km 10km3 Krakatau, 1883
8) Super-kolossalt >25km 100km3 Tambora, 1815
9) Mega-kolossalt >25km 1,000km3 Yellowstone

Høyden på aske-søylen er altså en glimrende indikator på styrken i et utbrudd. Men også her er det individuelle forskjeller. Askesøylen fra St. Helens nådde opp i 20,000m høyde, mens utbruddet i 1956 fra Bezymianny, påi Russlands Kamchatka-halvøya, genererte en askesøyle på hele 45,000m høyde.

Et nytt faremoment ble først kjent etter utbruddet på Galunggung in 1985. Man fant at asken påvirket funksjonene i jetmaskinene på flyene, og fullstendig kaos ble så vidt avverget. De harde og skarp-kantede partiklene i asken skar striper i frontrutene på flyene ,og ørsmå partikler satte seg inne i flyenes jetmotorer, der de reagerte med vann og produserte en etsende syre. Man har senere konstatert at det
er mulig for asken å smelte i motorene, og der danne en tyktflytende masse som vil stoppe motorene.

I løpet av den serie utbrudd som forekom 1989-1990 ved Redoubt vulkanen i Alaska, ble enorme askeskyer spydd ut i luften. Den 15 desember, 1989, fløy et 747 (KLM flight 867) fly
inn i askeskyen. En større ulykke ble så vidt unngått; et krasj ville ha ført til at alle de 231 passasjerene villa ha blitt drept. Utbrudd ved Mount Spourr i 1992 førte til lignende problemer.

Faremomentene ble enda tydeligere i 1991 under det katastrofale utbruddet fra Pinatubo.
Asken fra denne vulkanen ble ført over 9,000 km mot kysten av Øst-Afrika, og gjorde
mer eller mindre skade på ialt 20 fly underveis. Alt i alt ødela aske fra dette utbruddet over 40 fly rundt om, og førte til skader for over 22 millioner dollar. (200 mill.kr.)


Kartet illustrerer fly berørt av Pinatubos askesky. Hver stjerne viser et berørt fly,
med et nummer som angir rekkefølgen av de forskjellige tilfeller.


I det nordlige Stillehav, er aske i luften et problem for luftfarten. Hvert år forekommer det rundt
5 større utbrudd langs den nesten 4.000 km lange øykjeden fra Alaska til Kurillene. Askeskyer fra
det som kalles 'ildringen' ( 'ring of fire') blåser som regel øst eller nordøstover, tvers over travle luftruter. Gjennomsnitlig svever det aske i atmosfæren, rundt den høyden jet-flyene holder, 4 dager i året.

I områder på bakken nær vulkanene, kan aske føre til ødelagte lunger og sklerose. Der aske setter seg på kraftlinjer, kan det føre til kortslutninger. Videre kan aske ødelegge radio-sambandet for hjelpe- mannskaper under en vulkansk katastrofe. Det har også vært tilfeller der glohet aske faller ned og
starter små branner.

Man kjenner ingen metoder som hindre følger av askenedfall. Alt vi kan gjøre er å mildne virkningene av dem. Risikoen for luftfarten kan minskes ved å sørge for skikkelig overvåking. Ettersom vulkanske askeskyer er vanskelig å gjenkjenne fra et fly, kan satellit-teknologi lett overvåke og identisifere dem, og således kan menneskets voksende tekniske fremskritt minske dette potensielle problem. I 1991 holdt
the United States Geological Survey (USGS) sitt første 'Internasjonalt Symposium for Vulkansk Aske og Luftfars-Sikkerhet'. Denne konferansen la grunnlaget for opprettelsen av et nettverk av rådgivende sentre for vulkansk aske (Volcanic Ash Advisory Centers (VAACs)). Disse VAACs overvåker hele verden, og sender regelmessig ut rapporter som blir sendt til hver eneste lufthavn i verden. Luftfartskontrollene blir derved i stand til å ta nødvendige hensyn på bakgrunn av denne informasjonen, og omdirigere lufttrafikken der den er truet. (Vi - her på www.vulkaner.no - mottar her daglig de samme meldinger, og kan derfor ofte tidlig bringe nyheten om nye vulkanutbrudd).

Den umiddelbare faren for aske er imidlertid vanskelig å unngå. Mange bilder har vist mennesker som ganske enkelt må holder våte lommetørklær og lignende foran ansiktet, for å unngå å få aske i lungene. Selv om ikke dette er særlig teknisk, er det i alle fall virkningsfullt. .

GASS

Magma er smeltede steinmasser, og de gir fra seg gasser som så frigjøres til atmosfæren under et utbrudd. Faktisk frigis aske også under andre omstendigheter, for eksempel når magma ligger like under jordoverflaten.

Vulkaner gir fra seg flere forskjellige gasser. Den mest fremtredende er faktisk harmløs - vann - H²O. Den utgjør en stor del av de vulkanske gassene, noen ganger opp til 80%. Men det er også andre gasser, og disse er ikke nødvendigvis så godartede.


Kull-dioksid er der, og det er også hydrogen-sulfid sulphide, en meget giftig og fargeløs gass, men som lukter fryktelig.Soveldioksid, svovel-trioksid, og klor frigjøres også.

Svovelsammensetninger, klor og fluor reagerer med vann og danner giftige syrer som ødelegger øyne, hud og luftveisorganene, selv i små konsentrasjoner. Syrene kan ødelegge vegetasjon, tøyer og metaller. Noen av gassene er dødbringende alene, kulldioksid kan foreksempel forårsake døden etter bare
10-15 minutter, selv med bare 10% innhold i luften.

Enhver fare forbundet med vulkanske gasser er naturligvis størst i vindretningen nedenfor det aktive utbruddet, mens konsentrasjonen av gasser hurtig avtar etterhvert som gassene blandes med luften og bæres av vinder vekk fra kilden. Korte utslipp av gasser nær åpningen fører vanligvis ikke til skade på friske personer, men kan være farlig for disse med hjerte- og luftveis-problemer, for eksempel folk med kronisk astma.

En vanlig forekommende gass ved Hawai'i-liknende utbrudd som er spesielt skadelige for vår helse, er svoveldioksid. Selv i mindre konsentrasjoner av svoveldiksid, kan kombinasjonen med vann danne svovelsyre, som så angriper hud, klæ,r metall og annet materiale.

Når en vulkansk røyksøyle blandes med støv i atmosfæren, blir syreholdig regn en følge. Syreholdig regn kan deretter føre til kraftig hemming av veksten av kultiverte eller naturligt forekommende vekster nedenfor et vulkansk åpning, som slipper ut gass over lang tid.

Svoveldioksiden som kommer fra Kilauea's åpning under typiske non-eruptive perioder, berører et relativt mindre område nedenfor åpningen. På samme mådet, så påvirker gass som slippes ut under kortvarige utbrudd, også kun mindre områder, selv om lukten kan kjennes mange mil fra vulkanen. Det vedvarende utslipp av vulkanske dunster fra Kilauea's Pu'u 'O'o-Kupaianaha
utbruddet, har resultert i en permanent tåke og forhold som ved syreholdig nedbør for
South Kona distriktet på le-siden av øya.

Dette digitale relief-kartet viser de vanlige vindretninger på Hawaii-øyene. Moderate til sterke passat-vinder fører gasser og vulkansk 'tåke' fra Kilauea-vulkanen rundt sydspissen av øya, hvor gassen synes å hope seg opp på le-siden. Under disse normale forhold, blir gassen ofte fanget mellom pålandsvinden om dagen og fralandsvinden om natten
(dobbelte piler). Om dagen fører vinden fra havet gass-tåke opp over sidene på Hualalai og Mauna Loa vulkanene, og inn i den topografiske sletten mellom Mauna Loa og Mauna Kea. Når landmassene avkjøles utover kvelden, føres kjøligere, tettere luft og gass-tåke nedover og tilbake til kysten. Når passatvindene derimot er svake eller helt fraværende, eller når vinden blåser fra syd, blir mye av gas-tåken liggende på øyas østre side, hvor den noen ganger beveger seg innover byen Hilo.

LAVA

En av de mest kjente trusler fra vulkanene, er lavaflommene. Overraskende nok, er ikke lava først og fremst en risiko for mennesker, men heller for eiendom. Dette fordi de fleste lavaflommer ikke har større hastighet enn gangfart for oss mennesker. Lavaflommene på Hawai'i beveger seg ofte bare med noen få centimeter i timen.

Den nøyaktige hastigheten til lavaen avhenger av den kjemiske blandingen. Vulkanen Nyiragongo i Zaire har lava med en uvanlig kjemisk sammensettning. I 1977, oppsto det fem sprekker i
lava sjøen i hovedkrateret, og som tørket ut krateret på mindre enn en time; hvoretter en bølge
av flytende lava fòr nedover skråningene med en hastighet av 30 - 100 km/t, og drepte 300 mennesker.

Selv når lava ikke beveger seg så hurtig som i Zaire, er de likevel en trussel idet de ubønnhørlig presser seg fremover. Et utbrudd på Etna i 2001 viste dette tydelig. Innbyggerne i landsbyen Nicolosi kunne bare betrakte det hele, og undres på om lavaen ville stoppe før den nådde helt ned til dem.

I 1986 ble en liten bosettning på Hawaii utsatt for et angrep av lavaflommer fra Kilauea-vulkanens Pu'u O'o åpning. Disse flommene nåde Kalapana Gardens, og innbyggerne kunne bare stå og se på og vente i skrekk. Paradises var plutselig ikke noe paradis, og hele området ble fullstendig ødelagt, etterhvert som lavastrømmen åt seg framover.


Dette bildet viser et hus i Kalapana i flammer, etter at lavaen nådde fram til det.

Hawaii kan framvise mange eksempler på hvilken trusel lavaen er. I de siste hundre år har kun èn person blitt drept på grunn av lavaflom, men på den samme tiden er hele 5% av landområdet blitt oversvømmet av lava.

Lava er vanligvis glødende og varm. Man antar at flommet fra Etna i juli 2001, ikke vil kjølne ned til et sikkert nivå på mange år enda - et rystende faktum.

Det er flere måter man kan redusere risikoen ved lavaflommer. Den mest opplagte er naturligvis ikke å plasere mennesker der lavaen forventes å komme ved et utbrudd.

Vulkanologene ved Hawai'ian Volcanological Observatory har laget et 'risiko-kart'' som viser de områder som høyst sansynlig vil bli dekket av lava ved et større utbrudd. (Lignende kart finnes bl.a. for Popocatepetl i Mexico og Mayon på Philippinene.

Det er også andre måter å avverge skader på.En metode er å konstruere barrierer og grave kanaler. Utbruddet på Etna i juli, 2001, førte til store overskrifter fordi man der benyttet slike metoder, men hvorvidt man vil lykkes med dette eller ei, er fortsatt vanskelig å forutsi. Historisk sett er det slik man alltid har prøvd å avverge lavaflommene fra Etna, og anstrengelse i 2001 viser det hittil mest vellykkede resultatet.



På bildet her forsøker man desperat å sette en stopp for lavaflommen fra Etna in july 2001, men her var lykkes det ikke helt.

En annen metode ble først brukt på Island. Denne metoden virker ut fra det prinsipp at kjøligere lava beveger seg langsommere enn varmere lava. Derfor har islandske myndigheter foreslått å sprøyte overflaten av lavaflommene med vann. Et forsøk på dette ble gjort i 1973 ved Heimaeyr , men kun med mindre hell, men det var fordi lavaen her allerede var begynt å kjølne.

En tredje utvei har vært å forsøke å sprenge huller i lavaflommen. Dette ble forsøkt under den 2.verdens- krig på Hawaii, med bomber som skulle falle i åpningene, og derved medvirke til at lavaen tok en annen vei. Dette viste seg imidlertid ikke å være særlig virkningsfullt.

Konklusjonen blir derfor ganske enkelt: hold deg borte fra lavaflommen!,

PYROKLASTISKE FLOMMER

I løpet av de siste 100 år har det vært over 17.420 dødsfall som følge av et fenomen kjent som deaths pyroclastiske flommer. Dette er et inviklet fenomen som man fortsatt kun har ringe forståelse av, kraftige uberegnelige utbrudd av gass og fast materiale, som farer nedover vulkanskråningene, og som til og med kan bevege seg over vann.Størrelsen på dem kan bli fryktinngytende, og virkningene sjokkerende.
De kan fullstendig blottlegge bakken i ti eller hundre kilometers lengede, idet de når en fart større enn et ekspresstog, og underveis kan selv ikke mindre åsrygger holde dem tilbake. Flommene kan oppnp temperaturer på så mye som 800°C, og varmen kan bli så intens at de underveis omdanner vulkanske partikler til et solidt dekke av svart glass som dekker det som er tilbake av landskapet.

En måte å omtale disse flommene på er 'aske-orkaner' - skyer av hvit aske og vulkanske partikler som transporteres i turbulente hvirvelvinder av gass. Disse turbulente vindene drar glødende småbiter og aske med seg, mens de hvirvler rundt i voldsom fart og dermed hindrer de tyngre delene i å falle ned. Det er gravitasjonskraften som gir disse vulkanske orkaner sin energi - askepartiklene gjør dem tettere enn den omkringliggende luften, og dermed styrter de utfor vulkanskråningene lik hvirvlende vannmasser, og styrken og hastigheten øker underveis. Som vann følger flommen vanligvis lavereliggende områder, daler og juv (Mayon), men kan like gjerne forsere åsrygger slik kraftig flom kan gjøre. Det kreves bare 1% med solide partikler til å gjøre en sky tettere enn luft, og jo hurtigere en slik aske-orkan beveger seg nedover, jo voldsommere roterer den - og jo flere partikler og gjenstander kan den ta med seg på veien.

Akkurat hvordan disse aske-orkanene oppfører seg, avhenger av blandingsforholdet mellom gass og harde bestanddeler. Høy tetthet i massen er kjent som 'pyroklastiske flommer', og følger stort sett dalsøkk og juv. Lav konsentrasjon av harde bestanddeler kalles 'pyroklastiske bølger' (norsk benevnelse?) som kan flomme oppover åser og andre hindringer.

Den eneste effektive metoden å unngå skader på for mennesker, er å unnvike flommen. Et godt eksempel på dette finner vi på Mayon i Philippinene, som ofte har hatt utbrudd i vår tid. Denne vulkanen har en Permanent Forbuds Sone (Permant Exclusion Zone - PEZ), og denne ble utvidet med en såkalt Utvidet Forbuds Sone (Extended Exclusion Zone - EEZ)). Politiet på Philippinene håndhever denne grensen.

Historisk sett har denne type flommer drept tusenvis. En av de mest berømte fant sted i 1902, på en øy i Karibien. Da Mt.Pelè eksploderte, flommet en fryktinngytende pyroklastisk flom ned over og utslette byen San Pierre med dens nesten 30.000 innbyggere. Ifølge èn kilde skal bare 3 mennesker ha overlevd. One of the most famous occurred in 1902, on the Caribbean island of Mont Pelee. An awesome pyroclastic flow swept into the town of San Pierre, a boom-town of nearly 30,000. Almost everyone was killed; there were but three survivors.


Det første bilde noen gang tatt av en pyroklastisk sky.

VULKANSKE JORDSKJELV

Jordskjelv relatert til vulkansk aktivitet, kan føre til risikofaktorer som bl.a. sprekkdannelser i jordskorpen, endringer i landskapet og ødeleggelse av menneskelagde konstruksjoner. Det er to kategorier skjelv som kan finne sted ved en vulkan, nemlig vulkan-tektoniske skjelv og lang-periode skjelv (LP-skjelv).

Tilstrømning eller uttømming av magma i jordskorpen fører til stress-endringer i bakken. Dette resulterer i grunne skjelv, dvs like under jordoverflaten. Det er disse om også kalles volkan-tektoniske skjelv. Slike skjelv kan føre til at landmasser synker, og kan også danne store sprekker i bakken. Vulkan-tektoniske skjelv betyr ikke at vulkanen vil få et utbrudd, men kan forekomme når som helst.

Den andre type skjelv er mere interessant. Disse skjelv, kjent som vulkanske rystelser, oppstår som en direkte følge av at magna strømmer inn i de underliggende kammer under vulkanen - eller kan gi opphav til en ny vulkan. Observasjoner indikerer at de kommer like før et utbrudd. Både utbruddet fra
St.Helens i USA og ved Pinatubo i 1991 ble forutsagt som følge av slike skjelv.

VULKANER OG KLIMAET

oversettelse pågår........26.10.2001

In 1991, the volcano Pinatubo in Indonesia erupted, throwing fine ash and gases high into the stratosphere. About 22 million tons of SO2 combined with water to form acid droplets of sulfuric acid, with an effect of blocking off some of the Sun's insolation. Global temperatures decreased by half a degree.

This is not the worst. The most notable event was in 1815, when Tambora Volcano, Indonesia, erupted. The result was catastrophe on a global scale. In New England, the following year was known as 'eighteen hundred and freeze to death', while Ireland suffered nightmarish famines. Napoleon, en route to Waterloo, encountered terrible weather conditions - possibly one of the main reasons his troops were so exhausted by the time they got to the battle. It is incredible to realise that a volcanic eruption changed the course of the history of all Europe!

Another interesting twist has developed; it is possible some eruptions may impact global air circulation in some ways

Alistair Dawson, an earth scientist at Coventry University, and Kieran Hickey of St. Patrick's College in Maynooth, compared Edinburgh's meteorological records from 1770 to 1988 with the activity of volcanoes around the world. They found that the city, famed for its strong winds, was buffeted by most gales in the winters that followed three of the biggest eruptions.

For two winters after the eruptions at Tambora in April 1815 and Krakatau in August 1883, both in Indonesia, Edinburgh endured force 7 or stronger gales on 70 days a year - twice the usual frequency. After the El Chichon Volcano erupted in Mexico during March and April 1982, there were gales in Edinburgh on more than 50 days.

Dawson says that the precise mechanisms by which eruptions increase the frequency of storms need to be investigated. Particularly fierce volcanic explosions shoot large clouds of ash more than 20 km into the stratosphere, blocking out the Sun. This can cool the lower atmosphere and increase the air movement between the equator and the poles.

.CRATER LAKES AND GAS EMISSIONS

There are three lakes in the world that have menaces most unusual. Lake Kivu in East Africa; and Lakes Nyos and Monoun in Cameroon.

Lake Nyos was a lake situated inside a volcanic crater. Over the decades it had become supersaturated with carbon dioxide released from underground volcanic events. Normally convection cells in the water would transfer the gas to the surface and remove it in safe levels, but in the Cameroon the surface lake-water is constantly heated, therefore less dense. Convection cells are not generated, and the gas collects at the lake bottom.

The events of 1986 are a mystery. All that is certain is that on August 21, a poisonous cloud about 50 m thick poured down Nyos valley, killing 1,200 in Lower Nyos village. Five or six inexplicably survived, and told of watching the rest of the village fall dead around them. The clouds continued onwards, travelling 16 km before being dissipated. In total, 2,000 were killed; a tragedy compounded by August 21 being a market day, with a multitude of visiting traders.

These are the facts, and nobody can dispute them. What is more controversial is the proximate or trigger cause. Some scientists theorise some chilly rain generated a limited amount of convection, and that this caused a slight decrease in pressure. A slight decrease would be all needed for the lake to empty itself.

Other scientists wondered whether the rain might have triggered a small landslide, disturbing the lake; or perhaps a seismic wave, an earthquake, had done that? There is, however, no geological evidence for this landslide. Certainly there was no volcanic explosion.

Probably the best explanation is the so-called "limnic eruption" theory propounded by J. C. Sabroux. He theorised that it was possible for the gases to build up to a point where the pressure had to be released. His explanation fits the facts most efficiently.

Similar events were seen in 1984 at Lake Monoun, where 37 people died in a similar event which was much less studied than the Nyos event.

Surprisingly, this hazard is actually relatively easy to manage. Whatever the explanation for the specific event, all you have to do is ensure the volcanic gases are released rather than build-up. So simple tubes can be inserted and pushed down into the heart of the crater lake, releasing the gases in small 'spouts'. Simultaneously, efficient monitoring systems are installed to control the procedure.

LAHARS
Lahars are one of the more lethal and dangerous volcanic hazards. Lahars occur where the loose, unconsolidated volcanic ash is caught in a liquid torrent. Lahars differ from normal water-flows in that here, the solid is the driving force - not the liquid. As a result, they have the constituency of wet concrete.

In 1985, the volcano Nevado Del Ruiz, in Colombia, erupted. The event took place on 14 November, and 28,000 lives were lost as a result. To quote one newspaper report;

[The] instant release of heat produced millions of cubic metres of meltwater which poured down local slopes… The wave of mud probably exceeded 30m depth in narrow sections and travelled at 50kph. About 50km from its source, the lahar emerged from the confines of the valley and spread more thinly over more gently-sloping ground at the mountain foot. Here lay Armero with 28,000 inhabitants. Survivors maintained that the first wave of mud was icy cold but the torrents became hot as the content of freshly erupted lava increased. Within seconds most of the buildings in Armero and some neighbouring communities had been flattened or buried along with their inhabitants… A new geological horizon, 3-8m of mud, had been instantly laid down.

Following these horrific events the world was bombarded with some of the most sickening images of all time. Surely the most heart-rending was a little girl, stuck in the mud, unable to be rescued. There were desperate attempts, but the world could only watch as her life slowly ebbed away. With that child died the hopes of Armero.

Today, Armero has returned. The village still exists, is still inhabited. The terror could happen again.


The above case-study is terrifying. Anybody who calls themselves a volcanologist has no excuse for forgetting the human tragedy of a volcanic eruption. To watch the images of Armero's death is to see pain and heartbreak.

Lahars can be generated by an immediate eruption. The 1991 eruption of Pinatubo coincided with Typhoon Vera, and the heavy rains mixed with the immediate ash to generate lahars. These lahars caused significant damage. But most surprising is the fact that they can easily be reactivated; Pinatubo's lahars were reactivated in 1994, and nearly destroyed towns such as Bacalor.

Lahars are difficult to control, but it is possible.

In Japan, there has been a significant amount of investment in lahar defences.

This network of dams and dykes captures and redirects the lahar flows. Similar structures have been built in the Philippines to protect the people of Bacalor from lahars. However, it is in lahar defenses that the distinction between an Economically More Developed Country (EMDC) and an Economically Less Developed Country (EMDC) becomes of importance. Look at the Japanese structures; towering and powerful structures, capable of withstanding the elements. Compare them to the dykes of the Philippines. These structures are actually themselves composed of loose, unconsolidated volcanic material - in short, come bad weather or rain, and it is quite possible that the defenses will themselves generate lahars!


One thing that can be done about lahars is to monitor for them. Near Armero, a network of sensors have been expertly placed. When the next lahars are generated, there will be an hour warning. That's if the lahars travel at the same speed as those in 1985, but that is by no means certain. The truth is, though, that the sensors will enable scientists to know exactly what is happening. When Ruiz awakens, they will have warning, and will be able to evacuate promptly.

TSUNAMI

Sometimes a volcanic eruption can generate powerful, sweeping tsunami. These can range in size from minor events to major ones. These two case-studies illustrate the point;

1902, the island of Martinique. Soon the volcano Mont Pelee will blow her top in a spectacular series of pyroclastic density flows that will cause an unimaginable number of deaths. First, though, the contents of a crater lake are knocked out, and sweep down a river channel, creating lahars.

These lahars hit the sea. The result is an impact wave some 30m high, sweeping outwards like a ripple. The impact wave strikes the town of San Pierre, killing about 30 people. In a few days' time most of the city will die as well, due to the pyroclastic flows; but this first event, had it been understood, would have been efficient warning.

Second example; Krakatau, 1883. A tsunami was generated by pyroclastic flows hitting the water; successive waves were then caused when the volcano blew itself to bits, and collapsed inwards upon itself, creating a vast underwater collapse pit known as a 'caldera'.

Tsunami were observed in the Indian Ocean, the Pacific Ocean, on the American West Coast and the coast of South America - even in the English Channel there were larger-than-average waves! In the immediate vicinity, Indonesia, Java, Sumatra and the Sundra Strait, there were over 36,000 deaths due to these devastating waves.

There are no ways no prevent a tsunami. All you can do is watch for when they're coming, monitor the Earth with remote sensor satellites, buoys and all the science that can possibly be found - with all data collected together into a central agency. The area most at risk is the Pacific. Thus it is here that the world's tsunami warning systems are being most developed and refined.

 



bukkm.gif
ANIMALS

over 250

birdm.jpg
BIRDS

over 500

flower.jpg
FLOWERS

over 225
Google
 
Web www.vulkaner.no




   Free Counter

This page has been made with Macromedia Dreamweaver