Vår vidunderlige verden

Søteblåvinge, maur og klokkesøte




De store blå sommerfugler, søteblåvingene, hører til slekten Maculinea og er medlemmer
av den store Lycaenidae-familien. Mange sommerfugler i denne familien har en eller annen forbindelse med maur.
Søteblåvingene har en uvanlig livs-syklus, hvor det meste av deres liv som larve tilbringes i maurtuer.
Alle blå sommerfugler er sjeldne grunnet denne forbindelse med maurene.
Det er flere slag av store blå sommerfugler i Europa og Asia.

Det slaget av de store blå sommerfuglene som man studerer ved Universitetet i
København og Aarhus er Søteblåvingen eller Blå Alcon (Maculinea alcon).
Livs-syklusen til søteblåvingen er vist nedenfor. Klikk på de små bildene - eller teksten
for å se større bilder - og for å finne ut mer om hva som hender i løpet av livet til søteblåvingen.


A. De voksne sommerfuglene er på vingene i hele juli måned..
B. Hunnene legger sine egg på en klokkesøte (Gentiana pneumonanthe). Larven klekkes
ut på planten, hvoretter den tilbringer to til tre uker med å spise på blomsten og frøene. Larven skifter ham tre ganger i løpet av denne perioden, men forblir liten  (3-4 mm lang,
og veier omkring 1-3 mg).
C. Etter sitt tredje ham-skifte, tygger larven et hull i blomsten, og kryper ut. Deretter firer
den seg ned fra blomsten i en tynn silketråd som den spinner underveis. Nede på
bakken gir den seg så til å vente.
D. Hvis nå larven blir funnet av en rød maur (Myrmica species),
vil mauren plukke opp larven
og ta den med tilbake til tuen.
E. Med det samme larven er på innsiden av maurtuen, blir larven oppfødet av arbeider-
maur og vil sansynligvis få både maur-larver og pupper som føde. Larven blir nå i tuen
hele høsten, vinteren og våren igjennom. Den vokser ganske mye i denne tiden, og når
en lengde på omkring 12 mm og veier opp til 100 mg (10gr).
F.

Først på sommeren spinner larven seg inn i en puppe (også kallt en chrysalis), fremdeles mens den er inne i maurtuen. Den ferdige voksne sommerfuglen vil så komme ut av
puppen omkring en måned senere. Deretter må den se å komme seg hurtigst mulig ut av tuen, for den blir nå sett på som en inntrenger og vil bli drept av maurene, og den forlater tuen tilog med før vingene er fullt utfoldet.

I juli måned er sommerfuglen på vingene, og det hele starter på nytt.



Søteblåvinge ~ Maculinea alcon

Søteblåvingen (Maculinea alcon) kan du se flygende over engene i månedene juli og august sør for 62° nord, dvs. bl.a. i Danmark og Västergötland i Sverige

Søteblåvingen tilhører den familien av sommerfuglene som heter Lycaenidae på latin.

Lycaenidae er en av de største sommerfugl-familiene.
En grunn til at denne familien har suksess er at larvene
og puppene ofte har en eller annen tilknytning til
maurene..

De fleste av de lycaenidae-sommerfuglene som holder sammen med maurene, har et gjensidig forhold til dem. Men søteblåvingen og andre store blå sommerfugler (sommerfugler i slekten Maculinea) er egentlig
parasitter i maursamfunnene.


Han-søteblåvingen over prøver
å få litt varme i seg en overskyet
dag i Danmark

Hun-søteblåvingen til venstre har vanligvis mere fremtredende sorte prikker, og bredere sorte kanter på vingene, men store forskjeller forekommer.

Man vet svært lite om hvordan søteblåvingen finner og velger sine partnere. Hannen er på vingene litt tidligere på sommeren i forhold til hunnen, og hannen kan ofte iakttas flygende fram og tilbake over et område med maurtuer, mens den venter på at hunnen kommer ut.

Det er ganske vanlig å se pardannelser, hvor hunnen enda ikke har slått ut vingene og tørket dem, og ikke selv har hatt muligheten til å velge sin egen partner.


Begge kjønn har undervinger med tydelige sorte flekker.

Søteblåvingen, som alle andre store blå sommerfugler, er sjelden. Den er klassifisert som truet, eller for verdifull til å bli utryddet, i de fleste vesteuropeisk land.

Heldigvis er bestanden i Danmark sunnere enn dem som lever i resten av Europa. I Norge er den visstnok ukjent.



Egglegging.


Søteblåvinge-hunnen legger eggene på klokkesøte(Gentiana pneumonanthe)

Klokkesøte er nå svært sjelden over hele Europa, og ansees som truet i flere land .
Den trives best på lyngheiene.

De store blå sommerfuglene er uvanlige ved
at deres larver, når de kommer ut av eggene, straks setter kursen for blomstens indre.

Inne i blomsterhodet utvikler larven seg så,
og vil gjennomgå tre hamskifter i løpet av to uker. I denne tiden lever larven av å spise
på blomstens indre organer og på de
blivende frøene.


Bilden ovenfor viser larven i sin tredje ham. Larven vokser meget lite mens den er inne i blomsten. Når den skifter ham for fjerde gang, er den fremdeles bare 3-4 mm lang, og veier kun 2-3 mg.

På dette stadium, tygger larven seg nå igjennom et hull i planten, og kommer fram utenpå blomsten.



Larvenes tilsynekomst

Når larven har skiftet ham fjerde gang, kryper den fram blomsten og ut i dagslyset.

Umiddelbart etter ham-skiftet, tygger larven seg nå ut gjennom blomsterhodet, og krabber ut i det fri.

Som bildet til høyre viser, kan flere larver utvikle seg i,
og komme ut fra samme klokkesøte.

Larvene kravler så ut på kronbladene på blomsten, eller på et av bladne, og ved hjelp av en tynn silketråd som de nå spinner, firer deg seg forsiktig ned på bakken.



Bildet over er et elektronisk skannet micrograph av larven i sin fjerde ham, like etter at den har tygd seg ut i frihet. Larven er ganske forskjellig fra sitt utseende i den tredje hammen, inne i blomsten. Den har nesten ingen hår på overflaten øverst, og har noen få spesielle kjertler som den tredje varianten ikke hadde.

Etter at larven har kommet seg ned på bakken, vil den nå vente til den blir oppdaget av en arbeids-maur. Larven forlater vanligvis blomsten om morgenen eller om kvelden, da sjansene for å tørke ut er minst, og sjansen for å bli oppdaget av en maur er størst.


Adopsjon

Hvis larven oppdages av den rette slags maur, blir den adoptert av maurene
og tatt med inn i maurtuen.

Hvis larven oppdages av en rød maur
(en maur i slekten Myrmica), vil den nå gjennomgå en prosess som kalles adopsjon. Hvis en annen type maur finner larven først,
vil den bli behandlet som en hvilken som helst annen larve, hvilket vanligvis betyr at den vil
bli spist. Maurslekten Myrmica har sine oppholdsteder under jorden.

I løpet av adopsjonsprosessen, vil Myrmica- mauren berøre larven over det hele med sine antenner. Samtidig vil larven sansynligvis avgi
et sekret fra en spesiell kjertel på ryggen, som mauren drikker. Etter en stund vil larven bli nesten flat på midten, og mauren vil plukke larven opp og bære den med seg til tuen, hvor den blir plassert blant maurens egne larver.


Vekst og utvikling i maurtuen

Så snart sommerfugl-larven er vel plassert i maurtuen, blir den oppfødd av maurene akkurat som den skulle være en av deres egne larver. Arbeidsmaurene gulper opp flytende føde som larvene drikker. Maurene ser ut til å foretrekke å mate sommerfugl-larven framfor sine egne, slik at færre maur-larver utvikler seg. I laboratoriet har man også sett søteblåvinge-larver spise maurlarver direkte, og man går ut fra at dette også forekommer i naturen. (Noen store blå sommerfugler lever utelukkende av å spise mauryngel når de er inne i maurtuen som larver).

Selv om larvene skulle bli adoptert av en hvilken som helst maur i Myrmica-slekten som måtte finne dem, ser det bare ut til at de er istand til å overleve i bare en eller to arter av denne. Søteblåvingen er spesiell blandt de store blå sommerfuglene, idet de forskjellige artene av maur som de kan overleve hos, skiller seg ut fra land til land i Europa. For tiden pågår et forskningsprogram ved universitetet i København på hvorfor det er slik. (Teksten her er foreløbig på engelsk).

Hvis nå larvene blir adoptert av det rette maurslaget, vil de vokse hurtig, og øke vekten omkring 100 ganger i løpet av
den første måneden i maurtuen. De blir
der hele høsten, vinteren og våren igjen- nom, og tidlig på sommeren spinner
de seg så inn i en puppe.

Sammenlign størrelsen på larvene og maurene på bildet her, med det ovenfor!



Puppestadiet og tilsynekomst.

Larvene forpupper seg inne i maurtuen, og maurene fortsetter trofast og holde øye med dem. Puppene er først meget lyse, men blir mørkere jo nærmere dagen da puppehylsteret åpner seg,
og en sommerfugl kommer til syne. Begge nyanser kan sees på bildet ovenfor.

Like før den voksne sommerfuglen lar vingene komme til syne, skifter fargen på puppen til sølvaktig.

Det tar fra tre til fire uker fra larven har spunnet puppen, til den voksne sommerfuglen kommer ut av den, fremdeles inne i maurtuen. Nå må sommerfuglen komme seg ut av maurtuen før den kan slå vingene helt ut. På dette stadiet vil maurene noen ganger gå til angrep på sommerfuglen, så den er derfor helt tildekket med
meget løse håraktige skjell. Dersom maurene prøver
å bite sommerfuglen, får de bare en munnfull skjell.

Når sommerfuglen endelig kommer ut i fri luft, kan den slå ut vingene og tørke dem, før den begynner å fly.


Denne artikkelserien er en oversettelse av de engelske sidene om samme emne,
laget i forbindelse med et forskningsprosjekt av Dr David Nash ved Universitetet i København.
Samtlige bilder er © David Nash

 Linker
 Västergötland: Alkonblåvinge (Sveriges Entomologiska Förening)
 Klockgentiana Gentiana pneumonanthe L. - Klokkesøte (finnes også på Jæren)


Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 300
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




   Free Counter

This page has been made with Macromedia Dreamweaver