De store blå sommerfugler, søteblåvingene, hører
til slekten Maculinea og er medlemmer
av den store Lycaenidae-familien. Mange sommerfugler i denne familien
har en eller annen forbindelse med maur.
Søteblåvingene har en uvanlig livs-syklus, hvor det
meste av deres liv som larve tilbringes i maurtuer.
Alle blå sommerfugler er sjeldne grunnet denne forbindelse
med maurene.
Det er flere slag av store blå sommerfugler i Europa og Asia.
Det slaget av de store blå sommerfuglene som man studerer
ved Universitetet i
København og Aarhus er Søteblåvingen eller Blå
Alcon (Maculinea alcon).
Livs-syklusen til søteblåvingen er vist nedenfor. Klikk
på de små bildene - eller teksten
for å se større bilder - og for å finne ut mer
om hva som hender i løpet av livet til søteblåvingen.
| A. |
De voksne sommerfuglene er på vingene
i hele juli måned.. |
| B. |
Hunnene legger sine egg på en klokkesøte (Gentiana
pneumonanthe). Larven klekkes
ut på planten, hvoretter den tilbringer to til tre uker
med å spise på blomsten og frøene. Larven
skifter ham tre ganger i løpet av denne perioden, men
forblir liten (3-4 mm lang,
og veier omkring 1-3 mg). |
| C. |
Etter sitt tredje ham-skifte, tygger larven et hull i blomsten, og kryper ut. Deretter
firer
den seg ned fra blomsten i en tynn silketråd som den spinner
underveis. Nede på
bakken gir den seg så til å vente. |
| D. |
Hvis nå larven blir funnet av en rød
maur (Myrmica species),
vil mauren plukke opp larven og ta den med tilbake til
tuen. |
| E. |
Med det samme larven er på innsiden av maurtuen, blir larven oppfødet
av arbeider-
maur og vil sansynligvis få både maur-larver og
pupper som føde. Larven blir nå i tuen
hele høsten, vinteren og våren igjennom. Den vokser
ganske mye i denne tiden, og når
en lengde på omkring 12 mm og veier opp til 100 mg (10gr).
|
| F. |
Først på sommeren spinner larven seg inn i en puppe (også kallt en chrysalis),
fremdeles mens den er inne i maurtuen. Den ferdige voksne
sommerfuglen vil så komme ut av
puppen omkring en måned senere. Deretter må den
se å komme seg hurtigst mulig ut av tuen, for den blir
nå sett på som en inntrenger og vil bli drept
av maurene, og den forlater tuen tilog med før vingene
er fullt utfoldet.
I juli måned er sommerfuglen på vingene, og det
hele starter på nytt.
|
|
Søteblåvinge
~ Maculinea alcon
Søteblåvingen
(Maculinea alcon) kan du se flygende over engene i
månedene juli og august sør for 62° nord,
dvs. bl.a. i Danmark og Västergötland i Sverige
|
Søteblåvingen tilhører den familien
av sommerfuglene som heter Lycaenidae på
latin.
Lycaenidae er en av de største sommerfugl-familiene.
En grunn til at denne familien har suksess er at larvene
og puppene ofte har en eller annen tilknytning til
maurene..
De fleste av de lycaenidae-sommerfuglene som holder
sammen med maurene, har et gjensidig forhold til dem.
Men søteblåvingen og andre store blå
sommerfugler (sommerfugler i slekten Maculinea)
er egentlig
parasitter i maursamfunnene.
|
Han-søteblåvingen
over prøver
å få litt varme i seg en overskyet
dag i Danmark |
|
|
Hun-søteblåvingen til venstre har vanligvis
mere fremtredende sorte prikker, og bredere sorte
kanter på vingene, men store forskjeller forekommer.
Man vet svært lite om hvordan søteblåvingen
finner og velger sine partnere. Hannen er på
vingene litt tidligere på sommeren i forhold
til hunnen, og hannen kan ofte iakttas flygende fram
og tilbake over et område med maurtuer, mens
den venter på at hunnen kommer ut.
Det er ganske vanlig å se pardannelser, hvor
hunnen enda ikke har slått ut vingene og tørket
dem, og ikke selv har hatt muligheten til å
velge sin egen partner.
|
|
Begge kjønn har undervinger med tydelige sorte
flekker.
Søteblåvingen, som alle andre store
blå sommerfugler, er sjelden. Den er klassifisert
som truet, eller for verdifull til å bli utryddet,
i de fleste vesteuropeisk land.
Heldigvis er bestanden i Danmark sunnere enn dem
som lever i resten av Europa. I Norge er den visstnok
ukjent.
|
|
|
|
Egglegging.
Søteblåvinge-hunnen legger eggene på klokkesøte(Gentiana
pneumonanthe)
|
Klokkesøte
er nå svært sjelden over hele Europa,
og ansees som truet i flere land .
Den trives best på lyngheiene.
De store blå sommerfuglene er uvanlige ved
at deres larver, når de kommer ut av eggene,
straks setter kursen for blomstens indre.
Inne i blomsterhodet utvikler larven seg så,
og vil gjennomgå tre hamskifter i løpet
av to uker. I denne tiden lever larven av å
spise
på blomstens indre organer og på de
blivende frøene.
|
|
Bilden ovenfor viser larven i sin tredje ham. Larven vokser
meget lite mens den er inne i blomsten. Når den skifter
ham for fjerde gang, er den fremdeles bare 3-4 mm lang,
og veier kun 2-3 mg.
På dette stadium, tygger larven seg nå igjennom
et hull i planten, og kommer fram utenpå blomsten.
|
|
Larvenes
tilsynekomst
Når larven har skiftet ham fjerde gang, kryper den
fram blomsten og ut i dagslyset.
|
Umiddelbart etter ham-skiftet, tygger larven seg
nå ut gjennom blomsterhodet, og krabber ut i
det fri.
Som bildet til høyre viser, kan flere larver
utvikle seg i,
og komme ut fra samme klokkesøte.
Larvene kravler så ut på kronbladene
på blomsten, eller på et av bladne, og
ved hjelp av en tynn silketråd som de nå
spinner, firer deg seg forsiktig ned på bakken.
|
 |
|
Bildet over er et elektronisk skannet micrograph
av larven i sin fjerde ham, like etter at den har
tygd seg ut i frihet. Larven er ganske forskjellig
fra sitt utseende i den tredje hammen, inne i blomsten.
Den har nesten ingen hår på overflaten
øverst, og har noen få spesielle kjertler
som den tredje varianten ikke hadde.
Etter at larven har kommet seg ned på bakken,
vil den nå vente til den blir oppdaget av en
arbeids-maur. Larven forlater vanligvis blomsten om
morgenen eller om kvelden, da sjansene for å
tørke ut er minst, og sjansen for å bli
oppdaget av en maur er størst.
|
|
|
Adopsjon
Hvis larven oppdages av den rette slags maur, blir den adoptert
av maurene
og tatt med inn i maurtuen.
|
Hvis larven oppdages av en rød maur
(en maur i slekten Myrmica), vil den nå
gjennomgå en prosess som kalles adopsjon. Hvis
en annen type maur finner larven først,
vil den bli behandlet som en hvilken som helst annen
larve, hvilket vanligvis betyr at den vil
bli spist. Maurslekten Myrmica har sine oppholdsteder
under jorden.
I løpet av adopsjonsprosessen, vil Myrmica-
mauren berøre larven over det hele med sine antenner.
Samtidig vil larven sansynligvis avgi
et sekret fra en spesiell kjertel på ryggen, som
mauren drikker. Etter en stund vil larven bli nesten
flat på midten, og mauren vil plukke larven opp
og bære den med seg til tuen, hvor den blir plassert
blant maurens egne larver.
|
 |
|
|
Vekst
og utvikling i maurtuen
|
Så snart sommerfugl-larven er vel plassert i
maurtuen, blir den oppfødd av maurene akkurat
som den skulle være en av deres egne larver. Arbeidsmaurene
gulper opp flytende føde som larvene drikker.
Maurene ser ut til å foretrekke å mate sommerfugl-larven
framfor sine egne, slik at færre maur-larver utvikler
seg. I laboratoriet har man også sett søteblåvinge-larver
spise maurlarver direkte, og man går ut fra at
dette også forekommer i naturen. (Noen store blå
sommerfugler lever utelukkende av å spise mauryngel
når de er inne i maurtuen som larver).
Selv om larvene skulle bli adoptert av en hvilken som
helst maur i Myrmica-slekten som måtte
finne dem, ser det bare ut til at de er istand til å
overleve i bare en eller to arter av denne. Søteblåvingen
er spesiell blandt de store blå sommerfuglene,
idet de forskjellige artene av maur som de kan overleve
hos, skiller seg ut fra land til land i Europa. For
tiden pågår et forskningsprogram
ved universitetet i København på hvorfor
det er slik. (Teksten her er foreløbig på
engelsk).
|
Hvis nå larvene blir adoptert av det
rette maurslaget, vil de vokse hurtig, og øke vekten
omkring 100 ganger i løpet av
den første måneden i maurtuen. De blir
der hele høsten, vinteren og våren igjen-
nom, og tidlig på sommeren spinner
de seg så inn i en puppe.
Sammenlign størrelsen på larvene og maurene
på bildet her, med det ovenfor! |
|
|
Puppestadiet og tilsynekomst.
Larvene forpupper seg inne i maurtuen, og maurene fortsetter
trofast og holde øye med dem. Puppene er først
meget lyse, men blir mørkere jo nærmere dagen
da puppehylsteret åpner seg,
og en sommerfugl kommer til syne. Begge nyanser kan sees
på bildet ovenfor.
|
|
Like før den voksne sommerfuglen lar vingene
komme til syne, skifter fargen på puppen til sølvaktig. |
|
Det tar fra tre til fire uker fra larven har spunnet
puppen, til den voksne sommerfuglen kommer ut av den,
fremdeles inne i maurtuen. Nå må sommerfuglen
komme seg ut av maurtuen før den kan slå
vingene helt ut. På dette stadiet vil maurene
noen ganger gå til angrep på sommerfuglen,
så den er derfor helt tildekket med
meget løse håraktige skjell. Dersom maurene
prøver
å bite sommerfuglen, får de bare en munnfull
skjell.
Når sommerfuglen endelig kommer ut i fri luft,
kan den slå ut vingene og tørke dem,
før den begynner å fly.
|
|
|
Denne artikkelserien er en oversettelse
av de engelske
sidene om samme emne,
laget i forbindelse med et forskningsprosjekt av Dr David
Nash ved Universitetet i København.
Samtlige bilder er © David Nash |
|
