I midten: hvalrosser ved Kapp Dezhnyov, Bering Stredet, Chukotka 
De to andre bilder: USGS

Stillehavshvalross, Odobenus rosmarus divergens
Engelsk: Walrus Tysk: Walross Fransk: Morse Russisk: Morszh

Stjerneattraksjonen her er nok Stillehavshvalross, Pacific walrus (Odobenus rosmarus divergens). Ulik to andre underarter,
som hovedsakelig holder til på isflak, foretrekker denne å innvadere strender i stort antall. Hvalrosskolonier forekommer
mange steder på Chukotka om sommeren, og på noen få bortgjemte steder i Alaska. Om vinteren kan man se
dem i det østlige Kamchatka og på Kommandørøyene.


Hvalrossen skiller seg fra øreselene og de ekte selene ved at den utgjør en egen familie med bare en nålevende art.
Men det finnes to underarter:
Stillehavshvalross, Odobenus rosmarus divergens
Atlantisk hvalross, Odobenus rosmarus rosmarus
En tredje underart, Odobenus rosmarus laptevi, ble foreslått i 1940 av en russer (Chapskii), men denne
klassifiseringen er ikke anerkjent, og den regnes derfor til samme underart som den som finnes på Svalbard.

Biometri hanner: Vekt: opp til ca. 2000 kg Lengde: opp til ca. 340 cm

Biometri hunner: Vekt: opp til ca. 900 kg Lengde: opp til ca. 290 cm

Hvalrossen er en av de største og mest robuste artene innenfor selordenen Pinnipedia, og er den største
selarten på Svalbard. Av alle seler er kun elefantselen større.
På Svalbard finner vi altså underarten Atlantisk hvalross (Odobenus rosmarus rosmarus).
Tekst om hvalross hovedsakelig hentet fra http://npweb.npolar.no/tema/Arter/hvalross

Tross alt er det vel ikke til å unngå at også Isbjørnen skaffer seg mat der den finnes.
At hele hvalrossflokken utenfor ser ut til å bry seg lite om det som foregår, er vel bare
en annen side ved naturens orden.


Group of walruses being attacked by polar bear
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Jeg tror det er her man sier: 'Ingen kommentar!'.