| --- |
Velkommen til dyrehagen min.
Her skal jeg fortelle deg om alle de dyrene jeg har lyst til å ha
her.
Klikk på det dyret eller fuglen du vil se på:
Jeg tok med denne
fuglen fordi jeg synes den er veldig matglad, frekk og morsom.
Det finnes fem typer Fregattfugler.
Praktfregattfugl lever langs kysten av Sentral- og Sør-Amerika.
Storfregattfugl hører til i tropiske og subtropiske hav. Tropisk
er området rundt ekvator og subtropisk er området på
hver side av det tropiske.
Småfregattfugl finner man i tropiske farvann jorden rundt.
Ascensionfregattfugl har en mer begrenset utbredelse i Sør-Atlanterhavet
og i Det Indiske-Hav. Christmasfregattfugl lever i samme område
som Ascensionfregattfuglen.
Alle de fem fregattfuglene har en mørk fjærdrakt. I paringstiden
har hannene en rød strupesekk på halsen som han blåser
opp. For å lokke til seg hunner og markere territoriet sitt mens
den virker advarende på rivaler. Strupesekken kan bli så stor
at nebbet hviler på den, det kan se ut som om den spisse tuppen
av nebbet kommer til å stikke hull på sekken.
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Male_Frigate_bird.jpg |
Det finnes neppe
noe vakrere syn enn en den elegante silhuetten til en fregattfugl mot
den blå tropehimmelen. Fregattfuglene har et langt rett nebb som
ender i en krok, og korte røde ben. Hannene er helt svart mens
hunnene har hvite felter på undersiden.
Det er en relativt stor fugl med et vingespenn på 200-240cm og en
lengde på 100-105 cm. Mens den veier bare 1,4-2 kg.
Fregattfuglen har et veldig variert kosthold. Den spiser fisk selvfølgelig,
egg m. unger, små skilpaddeunger, virvelløsedyr og åtsler.
Den kan fly nær over flaten også snappe til seg små
skilpadder eller andre mindre fugler som flyr/svømmer nær
overflaten. Den kan også erte bl.a. suler som flyr med et bytte
i nebbet til den slipper byttet og fregattfuglen kan snappe det opp i
fallet.
Flodhesten er det nest største landpattedyret etter elefanten.
Den hører hjemme i den etiopiske region på vannrike plasser.
Den delen av Afrika som er sør for Sahara kaller vi etiopisk region.
Den kan bli opptil 200 cm lang, 145 cm høy og veie 3 tonn. Kroppen
er tønneformet og bena er korte og søyleformet. Det er bare
mulen, ørene og den korte spissen av halen (som er ca. 50 cm) som
er dekket av hår. Øynene, ørene og neseborene er øverst
på hodet, for at den skal kunne ligge i vannet med bare dem stikkende
opp.
Den er helt avhengig av vann. Hvis den er for lenge oppe om dagen begynner
huden å tørke ut og sprekke, det kan bety døden for
en flodhest. Bare om natten går den opp i en lengre periode for
å beite. Da kan den tilbakelegge opptil 30 km.
Den trenger omtrent 150 kg gress, blader, tynne grener, røtter
og knoller om dagen. For å kunne få i seg så mye mat
må flodhesten utnytte den store flate snuten og den utrolige brede
munnen. Tidlig om morgenen drar flodhestene tilbake til vannet, på
sine vante stier. Stien er lett å kjenne igjen på de parallelle
sporene som føttene lager. Flodhestens ben er veldig korte så
hvis bakken er bløt kan også et femte spor dukke opp, grunnen
er at den store magen subber nedi.
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Hippo_pod_edit.jpg |
Selv om flodhesten
virker tung og klumpete kan den oppnå stor fart på fast grunn.
Hvis den blir forfulgt kan den springe med en fart på 45 km/t.
Flodhestene tar ofte seg et solbad på en sandbanke i nærheten,
men de må være forsiktig med hvor lenge de oppholder seg på
land. Mens de ligger der avgir de rørformede svettekjertlene en
klebrig purpurrød væske. Det kan se ut som om de svetter
blod. Når væsken fordamper i den brennende heten blir det
igjen et lag av salt og salmiakk som beskytter den mot solen, men allikevel
varer det ikke lenge for den må søke ly i det svale vannet.
Så flodhesten er et sart og raskt dyr til å være så
stort.
Det finnes over 30 svært forskjellige typer delfin, men det er nok
de lekne tumlerne de fleste forbinder med delfiner. (Jeg skriver her for
det meste om tumlere.)Tumlere er en nokså stor delfin art den kan
bli opptil fire meter lang og veie 200 kilo. Den er rask og smidig, og
kan komme opp i en fart på ca. 50 km/t. Kroppen er muskuløs
og slank, og snutepartiet er kort. Oversiden er mørk mens undersiden
er lys, det er for at den skal være kamuflert. Hvis den sees ovenfra
er den mørk mot den mørke bunnen, og hvis den blir sett
nedenfra er den lys mot overflaten som også er lys. (Dette er ikke
spesielt for delfiner.) Tumlere lever i alle hav jorden rundt. Men er
vel mest kjent i varmere strøk.
Tumlerne er veldig lærevillig. De er vennlige og rolige, og de trives
trolig godt i fangenskap (skjønt de har det best når de er
fri). De lever i flokk som rovdyr, og spiser hovedsakelig bunnfisk og
virvelløse bunndyr. En tumlerflokk kan også gå til
angrep
på små haier.
Tumler
- Overblikk
©
BBC Natural History Unit, Audio credits BBC Natural History Sound
Library, © Master Tracks
www.arkive.org
|
En flokk tumlere
har ingen leder, men det er rangordning etter størrelse.
Flokken holder sammen ved hjelp av lyd. Lyden lager de ved hjelp av et
“nesebor” eller et blåsehull som er øverst på
hodet. Blåsehullet kan lukkes med klaffer. Det er med disse klaffene
de lager lyd.
Tumlere er dagdyr dvs. at de sover om naten og er våken om dagen.
Etter hvert måltid tar de dessuten en siesta eller middagshvil.
Hannene sover flytende i overflaten med nesen over vannet, mens hunnene
sover ca. 30 cm. under overflaten og dukker opp med regelmessige mellomrom
for å puste.
En tumler kan dykke ned til under 200 meter, mens den holder pusten i
et kvarter. Pulsen dvs. hjerteslag i minuttet, varierer ettersom hvor
den befinner seg.
Hvis den er helt oppe i overflaten slår hjertet 110 slag i minuttet,
mens det slår bare 50 ganger når den dykker. Denne reduserte
hjerte- og kretsløpaktiviteten innebærer en betydelig oksygenbesparelse,
som gjør at den kan dykke lengre.
Hvis en delfin mister svømmeevnen vil den som oftest få rask
hjelp av andre i flokken. De sørger for at den blir i flokken og
at den får luft med jevne mellomrom. Dette er anstrengende for hjelperne
så de får snart avløsning fra andre.
Et veldig fascinerende syn er at en delfinflokk skyter seg opp i luften
med veldige hopp takket være den imponerende halen. Eller at de
svømmer helt i vannoverflaten med bare ryggfinnen stikkende opp.
På oppvisninger kan de også hoppe igjennom ringer over vannet,
skyve mennesker rundt med snuten, snappe opp godbiter i luften osv.
Hva ville du ha kalt et dyr som hadde pels som en oter, nebb som en and,
hale som en bever, ører som en fugl, svømmehud mellom tærne,
klør, giftspore, legger egg, gir ungene melk, oppholder seg mye
i vann og bor i huler?
Det var nettopp det spørsmålet som dukket fram når
nebbdyret ble oppdaget.
Nebbdyret lever på øst kanten av Australia og på hele
Tasmania. Den kan bli opptil 45 cm. og de største veier 2 kg. Pelsen
dens er mørk på ryggen og buken er gulaktig.
Den har korte, kraftige ben med svømmehud. Svømmehuden rekker
forbi klørne, men folder seg sammen når den er på land,
da er den fri til å for eksempel grave. Selv om det ser ut som om
nebbdyret har nebb består snuten av kjøtt og brusk.
Øyne og ører stenges med hudfolder når den lydløst
svømmer i innsjøer eller elver på jakt etter mat.
Da kan den selvfølgelig ikke se byttet som består av krepsdyr,
larver, bløtdyr, amfibier(et amfibium er for eksempel frosk eller
padde) og småfisk, men de blir oppdaget av skarpe følesanser
som ligger i nebbet.
Newbbdyr
jakter og spiser av innsekter i vannet.
Video ABC Library Sales
Audio credits BBC Natural History, © Master Tracks
www.arkive.org
|
Selv om nebbdyret
er utpregede svømmere og maten dens er i vann tilbringer den mest
tid på land, nærmere bestemt i en underjordisk hule som den
har gravd ut selv. Vanligvis er det bare ved skumring og daggry den forlater
hulen, men hvis det overskyet dykker den også midt på dagen.
Når nebbdyret dykker blir den som regel under vann i to minutter,
men den kan dykke i opptil fem minutter. Sannsynligvis samler nebbdyret
maten i kinnposer og spiser det først når den kommer opp
til overflaten for å puste.
Når nebbdyret er mett drar den tilbake til hulen. Selve kammeret
ligger som oftest i enden av en spiralsnodd tunnel. Unge dyr nøyer
seg gjerne med en 4-10 meter lang tunnel, mens eldre kan grave opptil
30 meter. Hulen har som regel mange utganger,
for at den kan flykte hvis den blir overasket av en fiende, for eksempel
en slange.
Hovedutgangen ligger 1-2 meter over vannflater, for i tilfelle det blir
flom blir ikke
hulen oversvømt.
|
LØVE
|
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Lion_waiting_in_Namibia.jpg
|
Visste du at løver også fantes i India? Det gjør de.
I en liten nasjonalpark på halvøya
Kahiyavar lever det noen få hundre løver, de er fredet som
de siste gjenlevende av
den asiatiske løvebestanden.
Løvene blir kalt dyrenes konge, det er vel ikke så rart for
de som har sett en hannløve
i solnedgang eller hørt det fryktinngytende brølet til den.
En stor hannløve kan bli opptil 285 cm lang, 110 cm til skulderen
og veie 225 kg,
mens hunnene er litt mindre. De har stort bredt hode med korte avrundede
ører og
gule øyne. Halen som er tynn ender i en mørk dusk. Det er
stor forskjell på nyansene
i den korte pelsen til løvene, dette har å gjøre med
hvor de lever, men hovedfargen
er en blanding av rødbrun og oransje. Manken til hannene varierer
også både på
fargen og lengden, det kan til og med forekomme at hannløver ikke
har manke i det
hele tatt.
Asiatisk
løve - overblikk
BBC Natural
History Unit
www.arkive.org
|
Løvene er rovdyr og spiser antiloper, sebraer og andre klovdyr, noen
ganger åtsler.
Det er for det meste løvinnene som jakter, og det som oftest om natten.
De jakter i
flokk og da smyger de seg innpå en flokk sebraer for eksempel i det
kamuflerende
gresset, plutselig stormer en av løvene fram i en overraskende stor
fart og sebraene
reagerer med panikk flukt rett inn i klørne på en av de andre.
Etterpå deler de byttet
med hannene, som spiser først, også ungene.
Men det er ikke nok med at de smyger seg innpå byttet, de må
også få det overende,
lamme det og drepe. Riktig nok er løvene store og sterke rovdyr,
men byttedyrene
som løvene tar er også store og har krefter i seg. For 3–4
menn er det vanskelig å
binde en sebra som allerede ligger på bakken og er fanget med en lasso…
En hunnløve velger seg ut et dyr i en flyktende flokk og nesten flat
mot bakken
avskjærer hun det fra resten av flokken. Det stemmer ikke (som noen
trodde før) at
løvene hopper opp på nakken til byttet for å brekke dyrets
nakke. Nei, ved et velrettet
slag med poten slår hun byttet i bakken. Med de skarpe klørne
holder hun dyret fast,
mens hun setter tennene i dets strupe. Et dyptgående bitt rammer både
luft– og
spiserøret samt en del av halspulsåren. Løvinnen beholder
taket i strupen til det er
kvalt, etter ca. 5–10 minutter.
Så hvis du er på safari og er i nærheten av en løveflokk
er det nok lurt å holde seg
inne i bilen, og gjøre som guiden sier.
|
SERVAL
|
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Leptailurus_serval_-Serengeti_National_Park,_Tanzania-8.jpg
|
SERVAL
(Servalen er ikke et så kjent dyr, så jeg har ikke like mange
opplysninger om den som de andre dyrene her.)
Har du hørt om serval? Det hadde ikke jeg før jeg så
en video av den på vulkaner.no.
Serval
jakter og prøver å ta en Abdim-stork
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org
|
Servalen er et
langbeint kattedyr som lever i den etiopiske region (det er Afrika sør
for Sahara).
Den kan bli 120 cm lang, ha en skulderhøyde på 55 cm og veie
20 kg. Hodet er lite og
rundt med store oppstående ører. Pelsens hovedfarge er oransje
eller blekgul med
svarte flekker, mens buken og innsiden til bena er nærmest hvit.
I kalde eller fuktige strøk kan man finne helt svarte servaler.
Servaler lever for det
meste på savanner, åpen skog og høytliggende områder.
De trives kun i områder
med tilgang til mye vann. Servalene kan komme opp i en stor hastighet
på kortere
strekninger. De er også meget dyktige til å svømme,
klatre og snike seg innpå et
bytte eller å ligge tålmodig på lur.
Slik fanger servalene en mengde små gnagere. Servalene spiser små
pattedyr
særlig gnagere, fugler, firfirsler, fisk og innsekter.
Èn framgangsmåte den bruker for å fange fugler er:
den ligger stille på lur i det høye
gresset og våker over en trane. Den smyger seg sakte og lydløst
mot tranen.
Plutselig når servalen er kommet seg nært nok, stormer den
mot tranen. Tranen
reagerer med å lette, men servalen hopper etter og biter seg fast
i tranen som ikke
klarer å fly med så stor vekt. Da er slaget tapt for tranen
og servalen kan dele byttet
med ungene sine.
En servalhunn kan føde unger til en hver årstid, men det
er som oftest i februar-april
at hun føder et kull på opptil 5 små runde unger. Når
servalmamma er på jakt
etterlate hun ungene i et rede, foret med tørt gress og som ligger
godt gjemt inne i
et kratt. Om dagen hviler som regel de voksne servalene i et liknede skjul
til det blir
mørkt, da drar den ut på jakt. Servalungene blir født
med gråblå øyne. Det er først
etter noen uker at øynene får sin endelige farge, som er
gulbrun hos hannene og
gråblå hos hunnene.
|
SNØLEOPARD
|
Photo by Aaron Logan |
En
snøleopard likner meget på en leopard, men er en del mindre.
Den kan bli 150 cm
og veie 40 kg. Pelsen til en snøleopard er tett og lang med svarte
flekker spredt over
hele kroppen. Prisene på snøleopardskinn har vært så
høye at arten har vært på
randen av utryddelse. Den lever i fjellområdet Himalaya, som ligger
på grensen
mellom Kina og Nepal.
Snøleoparden følger sine byttedyr på vandring i fjellet.
Man mener at den om
sommeren befinner seg i ca 4000–5000 m.o.h. Der finnes nemlig snøleopardens
viktigste bytte: store flokker av villsau, blåsau, steinbukk, hjort,
tibetgaselle, geit og
takin. Snøleoparden spiser også småpattedyr, fugler
og plantekost.
http://en.wikipedia.org/wiki/File:SnowCubs01.jpg |
Når en snøleopard
jakter sniker den seg som oftest med stor forsiktighet mot sitt
utvalgte bytte, og med et veldig sprang lander den på ryggen av
offeret. For å klare
det i det ulende terrenget trenger den både veldig styrke og forbløffende
smidighet.
Noen mener å ha sett en snøleopard ha prestert et lengdesprang
på 10 m. og et
høydesprang på 4 m.
Snøleopardens levevis er ukjent av flere grunner. De lever i høyst
utilgjengelige
strøk og i et strengt klima. Dessuten er de utpregede nattdyr.
Snøleopard
i fjellet, jager vilt. Hunnen nøter den hjemme i hulen.
©
BBC Natural History Unit, Audio credits © Master Tracks ©
Granada Wild
www.arkive.org
|
Et snøleopardkull
er som regel på 2–4 unger. Ungene lever sammen med moren
den kommende vinteren og jakter sammen med henne. Moren forlater kullet
når
hun venter et nytt. Denne lille familien bor vanligvis i en hule som brukes
år etter år,
hvis dyrene får være i fred der. I årenes løp
blir gulvet i hulen dekket av et tykt og
isolerende lag av hår som dyrene har felt i under røytesesongen.
Vi vet veldig lite om snøleopardens liv og oppførsel. Og
mange er uenig om mange ting med hensyn til den, men jeg har prøvd
å være så nøytral som mulig.
|
RØD
KJEMPEKENGURU
|
Copyright © www.wildanimalsonline.com 2005-2009
|
Hva tenker du på
når noen sier dyr i Australia? De fleste vil nok tenke på
en kenguru. Det finnes cirka 20 forskjellige arter kenguruer, men mange
av dem er rottekenguruer, som jeg ikke ville karakterisere som en kenguru.
De finnes kun i Australia. Men nok om kenguruer, jeg skulle skrive om
rød kjempekenguru.
Med en lengde på 240 cm, en hale på 105 cm og vekt på
70 kg er den det største dyret i pungdyrarten. Hannene er som oftest
rødbrun mens hunnene er nærmest blågrå, begge
fargene kan imidlertid forekomme hos begge kjønn. Hannenes buk
er blekgul og hunnenes er helt hvit. Ytterste del av snuten er også
hvit.
Kenguruen trives best i områder med god tilgang på vann og
med gress eller andre planter som den kan gjemme seg i. Dyrene streifer
omkring i flokk for å beite. Flokken består som oftest av
2–10 dyr. Det er ofte blitt observert flokker på mange hundre
dyr. Grunnen til det er ganske enkelt at mange flokker har ved en tilfeldighet
kommet sammen for å beite.
Kenguruer er nattdyr, men deres levevis varierer også med hensyn
av temperatur. Der det er veldig varmt kommer kenguruene fram først
i skumringen og oppsøker nærmeste drikkested. Deretter beiter
de fram til soloppgang. I mindre varme områder er de i aktivitet
både dag og natt. Om dagen oppholder kenguruene seg helst i skyggen.
Der graver de seg en liten fordypning i sanden, her ligger de seg for
å hvile.
Mens resten av flokken sover er det alltid en som holder vakt. Hvis vaktposten
eller noen andre familiemedlemmer aner fare slår deøyeblikkelig
alarm. Alarmen består av en hard nesten hostende lyd, den samme
lyden forekommer under parring.
Kenguruer sover aldri lenge av gangen. Med jevne mellomrom våkner
den, ser seg rundt etter farer før den legger seg til å sove
igjen. Ofte hopper de et lite stykke og graver seg en ny grop.
Kengurumamma,
den er grå i pelsen.
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Female_Red_Kangaroo_(Macropus_rufus).jpg
|
En rød kjempekenguru
beveger seg normalt med en hastighet på 10–13 km/t.
Hvis den er truet kan den komme opp i en hastighet på nesten 50
km/t. Denne farten, som krever hopp på over 5 m, kan den bare holde
i noen få minutter. Det er stor uenighet i hvor langt hopp en kenguru
har prestert. De kraftige bakbena til kenguruen fungerer som springbrett,
mens halen virker som balansestang under hopp.
Kenguruens fødsel er virkelig fascinerende. Når en kengurumor
skal føde setter hun seg til rette og renser pungen grundig. Straks
etter fødselen kryper den bittelille ungen på omtrent 2 cm
opp til morens patte. Dens eneste peilemiddel er luktesansen, for de andre
sansene er ikke ferdig utviklet. Når ungen har sugd seg godt fast
til morens patte utvider patten seg inne i munnen på ungen. Nå
har ungen et sikkert anker som holder den fast mens moren hopper rundt.
Rød
kjempekenguru jager vekk en dingo som truer ungen.
©
BBC Natural History Unit, Audio credits ©
BBC Natural History Unit
© Granada Wild
www.arkive.org
|
Den slipper først
taket når den er klar til å forlate pungen, omkring 200 døgn
senere. Da hopper den ut og inn av pungen med lengre og lengre tid imellom.
Når den er ca 235 døgn gammel forlater den pungen for godt,
men den kan fortsatt komme og patte en stund enda.
En kengurumamma kan forbløffende nok ha to forskjellige typer melk,
til to unger på forskjellig alder. Den kan altså ha en stor
unge, en unge som sitter fast i en patte og en unge i magen. Og slik hopper
de rundt omkring.
|
ANAKONDA
|
Photo: http://www.agamen.de/epicrates/schlangen/Anakonda.html
|
Anakondaen er verdens
største slange. Den kan bli 9 meter og veie 100 kilo.
Den er grå, brun eller olivengrønn med to rekker av mørke
runde flekker.
Anakondaen kan bli 50 år gammel og den vokser forbløffende
nok hele livet (ikke rart den er stor).
Anakondaens hjemsted er områder i Sør–Amerika med tett
vegetasjon og vann.
Den kan ligge i mange timer i vann med bare hodet over vann. Det ble gjort
et forsøk
om anakondaen er avhengig av vann. Anakondaen ble nektet tilgang på
vann og
ganske snart ble anakondaen dekket av blodmidd som den ikke fikk fjernet.
Til slutt nektet den å spise. Da den ble sluppet ut i vannet ble den
fort kvitt midden
og den kom snart til hektene igjen.
Indianere i Syd-Amerika med en stor anakonda.
Photo: http://www.anakondas.de/cms/upload/galerie/mythos/mythos_03.jpg
|
Anakondaen er ikke giftig men den dreper ved å kvele.
Den ligger i skjul på bakken eller på en gren dekket av løvverk.
Når et passelig bytte kommer innenfor rekkevidde biter den tak og
slynger seg rundt
byttet. Når byttet forsøker å komme seg løs puster
byttet mer og mer, og anakondaen
klemmer hardere og hardere, til slutt klarer ikke byttet mer…
Anakondaen bruker samme drepeteknikk som pytonslangene i Afrika og Asia.
Den bruker veldig lang tid på å fordøye maten. Og siden
anakondaen sluker byttet sitt
helt, kan den ikke angripe hvis den føler seg truet. Derfor kan den
gulpe opp maten.
Grønn
anakonda - overblikk
BBC Natural History Unit, , Master Tracks
www.arkive.org
|
Det fortelles mange historier om at anakondaer angriper og spiser voksne
mennesker,
kyr og okser. Det er bare en stor overdrivelse, men det har hent at barn
er blitt
angrepet av anakondaer.
|
KOMODOVARAN
|
Photo: http://whatafy.com/the-komodo-varan-%E2%80%93-the-dragon-of-our-days.html
|
Med sine 3 meter
og over 70 kilo er komodovaranen verdens største øgleart.
Komodovaranen er grå eller svartbrun med rødeaktige ringformede
flekker. Kroppen
er litt flattrykt, bena er korte og kraftige. På tærne er
det lange skarpe klør.
Den har et 60-talls tenner som ofte løsner og faller ut. Så
kommer det nye.
Tennene er ca 2,5 cm lang. Den gule tungen er lang og splittet.
Halen utgjør ca 50% av lengden til komodovaranen.
Komodovaranen har gift i kjertler i underkjeven. Giften vil blant annet
framkalle høyt
blodtrykk og den forhindrer blodet i å størkne.
Dens hørsel er dårlig, men luktesansen derimot slår
hundene ned i støvlene.
Photo: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Varanus_komodoensis.JPG
|
Komodovaranen er
en utmerket snikjeger. Lydløst nærmer den seg byttet i det
høye
gresset. Helt uten en lyd kommer den seg helt innpå en flokk med
hjorter eller villsvin.
Flokken oppdager den ikke før det er for sent. Med en voldsom fart
på 20 km/t (?)
snapper den et bytte og forsvinner.
Det er bare voksne og store komodovaraner som tar store dyr som hjorter.
Yngre dyr
nøyer seg med gnagere, slanger, små artsfeller, fisk eller
skilpaddeegg.
Komodovaranen spiser også åtsler, egg av forskjellige slag,
aper med mer.
Komodo
dragon walking
Video: NHNZ Moving Images
Audio: BBC Natural History Sound Library, Master Tracks
www.arkive.org
|
---------------
Har du lyst til å lese om andre dyr også, kan du skrive til
meg og spørre om jeg kan
fortelle deg litt om dem, her i den lille dyrehagen min.
Skriv til: post@vulkaner.no på en e-mail.
(Tekst hovedsakelig basert på Hele verdens
dyreliv, LibriArte 1996)
|
--- |
