---


Velkommen til dyrehagen min.
Her skal jeg fortelle deg om alle de dyrene jeg har lyst til å ha her.

Klikk på det dyret eller fuglen du vil se på:

FREGATTFUGLER LØVE
FLODHEST SERVAL
DELFINER SNØLEOPARD
NEBBDYR RØD KJEMPEKENGURU
KOMODOVARAN ANAKONDA

FREGATTFUGLER

Photo: Alan D. Wilson
This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 Generic license.

Jeg tok med denne fuglen fordi jeg synes den er veldig matglad, frekk og morsom.

Det finnes fem typer Fregattfugler.
Praktfregattfugl lever langs kysten av Sentral- og Sør-Amerika.
Storfregattfugl hører til i tropiske og subtropiske hav. Tropisk er området rundt ekvator og subtropisk er området på hver side av det tropiske.
Småfregattfugl finner man i tropiske farvann jorden rundt.

Ascensionfregattfugl har en mer begrenset utbredelse i Sør-Atlanterhavet og i Det Indiske-Hav. Christmasfregattfugl lever i samme område som Ascensionfregattfuglen.
Alle de fem fregattfuglene har en mørk fjærdrakt. I paringstiden har hannene en rød strupesekk på halsen som han blåser opp. For å lokke til seg hunner og markere territoriet sitt mens den virker advarende på rivaler. Strupesekken kan bli så stor at nebbet hviler på den, det kan se ut som om den spisse tuppen av nebbet kommer til å stikke hull på sekken.


http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Male_Frigate_bird.jpg

Det finnes neppe noe vakrere syn enn en den elegante silhuetten til en fregattfugl mot den blå tropehimmelen. Fregattfuglene har et langt rett nebb som ender i en krok, og korte røde ben. Hannene er helt svart mens hunnene har hvite felter på undersiden.

Det er en relativt stor fugl med et vingespenn på 200-240cm og en lengde på 100-105 cm. Mens den veier bare 1,4-2 kg.

Fregattfuglen har et veldig variert kosthold. Den spiser fisk selvfølgelig, egg m. unger, små skilpaddeunger, virvelløsedyr og åtsler. Den kan fly nær over flaten også snappe til seg små skilpadder eller andre mindre fugler som flyr/svømmer nær overflaten. Den kan også erte bl.a. suler som flyr med et bytte i nebbet til den slipper byttet og fregattfuglen kan snappe det opp i fallet.


FLODHEST

Photo: Alinti
This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Generic license.


Flodhesten er det nest største landpattedyret etter elefanten. Den hører hjemme i den etiopiske region på vannrike plasser. Den delen av Afrika som er sør for Sahara kaller vi etiopisk region.

Den kan bli opptil 200 cm lang, 145 cm høy og veie 3 tonn. Kroppen er tønneformet og bena er korte og søyleformet. Det er bare mulen, ørene og den korte spissen av halen (som er ca. 50 cm) som er dekket av hår. Øynene, ørene og neseborene er øverst på hodet, for at den skal kunne ligge i vannet med bare dem stikkende opp.

Den er helt avhengig av vann. Hvis den er for lenge oppe om dagen begynner huden å tørke ut og sprekke, det kan bety døden for en flodhest. Bare om natten går den opp i en lengre periode for å beite. Da kan den tilbakelegge opptil 30 km.

Den trenger omtrent 150 kg gress, blader, tynne grener, røtter og knoller om dagen. For å kunne få i seg så mye mat må flodhesten utnytte den store flate snuten og den utrolige brede munnen. Tidlig om morgenen drar flodhestene tilbake til vannet, på sine vante stier. Stien er lett å kjenne igjen på de parallelle sporene som føttene lager. Flodhestens ben er veldig korte så hvis bakken er bløt kan også et femte spor dukke opp, grunnen er at den store magen subber nedi.


http://en.wikipedia.org/wiki/File:Hippo_pod_edit.jpg

Selv om flodhesten virker tung og klumpete kan den oppnå stor fart på fast grunn. Hvis den blir forfulgt kan den springe med en fart på 45 km/t.

Flodhestene tar ofte seg et solbad på en sandbanke i nærheten, men de må være forsiktig med hvor lenge de oppholder seg på land. Mens de ligger der avgir de rørformede svettekjertlene en klebrig purpurrød væske. Det kan se ut som om de svetter blod. Når væsken fordamper i den brennende heten blir det igjen et lag av salt og salmiakk som beskytter den mot solen, men allikevel varer det ikke lenge for den må søke ly i det svale vannet. Så flodhesten er et sart og raskt dyr til å være så stort.

DELFINER


Det finnes over 30 svært forskjellige typer delfin, men det er nok de lekne tumlerne de fleste forbinder med delfiner. (Jeg skriver her for det meste om tumlere.)Tumlere er en nokså stor delfin art den kan bli opptil fire meter lang og veie 200 kilo. Den er rask og smidig, og kan komme opp i en fart på ca. 50 km/t. Kroppen er muskuløs og slank, og snutepartiet er kort. Oversiden er mørk mens undersiden er lys, det er for at den skal være kamuflert. Hvis den sees ovenfra er den mørk mot den mørke bunnen, og hvis den blir sett nedenfra er den lys mot overflaten som også er lys. (Dette er ikke spesielt for delfiner.) Tumlere lever i alle hav jorden rundt. Men er vel mest kjent i varmere strøk.

Tumlerne er veldig lærevillig. De er vennlige og rolige, og de trives trolig godt i fangenskap (skjønt de har det best når de er fri). De lever i flokk som rovdyr, og spiser hovedsakelig bunnfisk og virvelløse bunndyr. En tumlerflokk kan også gå til angrep
på små haier.

ARKive video - Bottlenose dolphin - overview
Tumler - Overblikk
© BBC Natural History Unit, Audio credits BBC Natural History Sound Library, © Master Tracks
www.arkive.org

En flokk tumlere har ingen leder, men det er rangordning etter størrelse.
Flokken holder sammen ved hjelp av lyd. Lyden lager de ved hjelp av et “nesebor” eller et blåsehull som er øverst på hodet. Blåsehullet kan lukkes med klaffer. Det er med disse klaffene de lager lyd.

Tumlere er dagdyr dvs. at de sover om naten og er våken om dagen. Etter hvert måltid tar de dessuten en siesta eller middagshvil. Hannene sover flytende i overflaten med nesen over vannet, mens hunnene sover ca. 30 cm. under overflaten og dukker opp med regelmessige mellomrom for å puste.

En tumler kan dykke ned til under 200 meter, mens den holder pusten i et kvarter. Pulsen dvs. hjerteslag i minuttet, varierer ettersom hvor den befinner seg.
Hvis den er helt oppe i overflaten slår hjertet 110 slag i minuttet, mens det slår bare 50 ganger når den dykker. Denne reduserte hjerte- og kretsløpaktiviteten innebærer en betydelig oksygenbesparelse, som gjør at den kan dykke lengre.

Hvis en delfin mister svømmeevnen vil den som oftest få rask hjelp av andre i flokken. De sørger for at den blir i flokken og at den får luft med jevne mellomrom. Dette er anstrengende for hjelperne så de får snart avløsning fra andre.

Et veldig fascinerende syn er at en delfinflokk skyter seg opp i luften med veldige hopp takket være den imponerende halen. Eller at de svømmer helt i vannoverflaten med bare ryggfinnen stikkende opp. På oppvisninger kan de også hoppe igjennom ringer over vannet, skyve mennesker rundt med snuten, snappe opp godbiter i luften osv.

NEBBDYR


Hva ville du ha kalt et dyr som hadde pels som en oter, nebb som en and, hale som en bever, ører som en fugl, svømmehud mellom tærne, klør, giftspore, legger egg, gir ungene melk, oppholder seg mye i vann og bor i huler?
Det var nettopp det spørsmålet som dukket fram når nebbdyret ble oppdaget.

Nebbdyret lever på øst kanten av Australia og på hele Tasmania. Den kan bli opptil 45 cm. og de største veier 2 kg. Pelsen dens er mørk på ryggen og buken er gulaktig.
Den har korte, kraftige ben med svømmehud. Svømmehuden rekker forbi klørne, men folder seg sammen når den er på land, da er den fri til å for eksempel grave. Selv om det ser ut som om nebbdyret har nebb består snuten av kjøtt og brusk.

Øyne og ører stenges med hudfolder når den lydløst svømmer i innsjøer eller elver på jakt etter mat. Da kan den selvfølgelig ikke se byttet som består av krepsdyr, larver, bløtdyr, amfibier(et amfibium er for eksempel frosk eller padde) og småfisk, men de blir oppdaget av skarpe følesanser som ligger i nebbet.

ARKive video - Platypus hunting and feeding on aquatic invertebrates
Newbbdyr jakter og spiser av innsekter i vannet.
Video ABC Library Sales Audio credits BBC Natural History, © Master Tracks
www.arkive.org

Selv om nebbdyret er utpregede svømmere og maten dens er i vann tilbringer den mest tid på land, nærmere bestemt i en underjordisk hule som den har gravd ut selv. Vanligvis er det bare ved skumring og daggry den forlater hulen, men hvis det overskyet dykker den også midt på dagen. Når nebbdyret dykker blir den som regel under vann i to minutter, men den kan dykke i opptil fem minutter. Sannsynligvis samler nebbdyret maten i kinnposer og spiser det først når den kommer opp til overflaten for å puste.

Når nebbdyret er mett drar den tilbake til hulen. Selve kammeret ligger som oftest i enden av en spiralsnodd tunnel. Unge dyr nøyer seg gjerne med en 4-10 meter lang tunnel, mens eldre kan grave opptil 30 meter. Hulen har som regel mange utganger,
for at den kan flykte hvis den blir overasket av en fiende, for eksempel en slange.
Hovedutgangen ligger 1-2 meter over vannflater, for i tilfelle det blir flom blir ikke
hulen oversvømt.

LØVE

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Lion_waiting_in_Namibia.jpg

Visste du at løver også fantes i India? Det gjør de. I en liten nasjonalpark på halvøya
Kahiyavar lever det noen få hundre løver, de er fredet som de siste gjenlevende av
den asiatiske løvebestanden.

Løvene blir kalt dyrenes konge, det er vel ikke så rart for de som har sett en hannløve
i solnedgang eller hørt det fryktinngytende brølet til den.

En stor hannløve kan bli opptil 285 cm lang, 110 cm til skulderen og veie 225 kg,
mens hunnene er litt mindre. De har stort bredt hode med korte avrundede ører og
gule øyne. Halen som er tynn ender i en mørk dusk. Det er stor forskjell på nyansene
i den korte pelsen til løvene, dette har å gjøre med hvor de lever, men hovedfargen
er en blanding av rødbrun og oransje. Manken til hannene varierer også både på
fargen og lengden, det kan til og med forekomme at hannløver ikke har manke i det
hele tatt.

ARKive video - Asiatic lion - overview
Asiatisk løve - overblikk
BBC Natural History Unit
www.arkive.org

Løvene er rovdyr og spiser antiloper, sebraer og andre klovdyr, noen ganger åtsler.
Det er for det meste løvinnene som jakter, og det som oftest om natten. De jakter i
flokk og da smyger de seg innpå en flokk sebraer for eksempel i det kamuflerende
gresset, plutselig stormer en av løvene fram i en overraskende stor fart og sebraene
reagerer med panikk flukt rett inn i klørne på en av de andre. Etterpå deler de byttet
med hannene, som spiser først, også ungene.

Men det er ikke nok med at de smyger seg innpå byttet, de må også få det overende,
lamme det og drepe. Riktig nok er løvene store og sterke rovdyr, men byttedyrene
som løvene tar er også store og har krefter i seg. For 3–4 menn er det vanskelig å
binde en sebra som allerede ligger på bakken og er fanget med en lasso…

En hunnløve velger seg ut et dyr i en flyktende flokk og nesten flat mot bakken
avskjærer hun det fra resten av flokken. Det stemmer ikke (som noen trodde før) at
løvene hopper opp på nakken til byttet for å brekke dyrets nakke. Nei, ved et velrettet
slag med poten slår hun byttet i bakken. Med de skarpe klørne holder hun dyret fast,
mens hun setter tennene i dets strupe. Et dyptgående bitt rammer både luft– og
spiserøret samt en del av halspulsåren. Løvinnen beholder taket i strupen til det er
kvalt, etter ca. 5–10 minutter.

Så hvis du er på safari og er i nærheten av en løveflokk er det nok lurt å holde seg
inne i bilen, og gjøre som guiden sier.



SERVAL

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Leptailurus_serval_-Serengeti_National_Park,_Tanzania-8.jpg

SERVAL
(Servalen er ikke et så kjent dyr, så jeg har ikke like mange opplysninger om den som de andre dyrene her.)
Har du hørt om serval? Det hadde ikke jeg før jeg så en video av den på vulkaner.no.

ARKive video - Serval stalking and attempting to catch Abdim's storks  
Serval jakter og prøver å ta en Abdim-stork
BBC Natural History Unit
http://www.arkive.org

Servalen er et langbeint kattedyr som lever i den etiopiske region (det er Afrika sør
for Sahara).

Den kan bli 120 cm lang, ha en skulderhøyde på 55 cm og veie 20 kg. Hodet er lite og
rundt med store oppstående ører. Pelsens hovedfarge er oransje eller blekgul med
svarte flekker, mens buken og innsiden til bena er nærmest hvit.

I kalde eller fuktige strøk kan man finne helt svarte servaler. Servaler lever for det
meste på savanner, åpen skog og høytliggende områder. De trives kun i områder
med tilgang til mye vann. Servalene kan komme opp i en stor hastighet på kortere
strekninger. De er også meget dyktige til å svømme, klatre og snike seg innpå et
bytte eller å ligge tålmodig på lur.

Slik fanger servalene en mengde små gnagere. Servalene spiser små pattedyr
særlig gnagere, fugler, firfirsler, fisk og innsekter.

Èn framgangsmåte den bruker for å fange fugler er: den ligger stille på lur i det høye
gresset og våker over en trane. Den smyger seg sakte og lydløst mot tranen.
Plutselig når servalen er kommet seg nært nok, stormer den mot tranen. Tranen
reagerer med å lette, men servalen hopper etter og biter seg fast i tranen som ikke
klarer å fly med så stor vekt. Da er slaget tapt for tranen og servalen kan dele byttet
med ungene sine.

En servalhunn kan føde unger til en hver årstid, men det er som oftest i februar-april
at hun føder et kull på opptil 5 små runde unger. Når servalmamma er på jakt
etterlate hun ungene i et rede, foret med tørt gress og som ligger godt gjemt inne i
et kratt. Om dagen hviler som regel de voksne servalene i et liknede skjul til det blir
mørkt, da drar den ut på jakt. Servalungene blir født med gråblå øyne. Det er først
etter noen uker at øynene får sin endelige farge, som er gulbrun hos hannene og
gråblå hos hunnene.

SNØLEOPARD


Photo by Aaron Logan

En snøleopard likner meget på en leopard, men er en del mindre. Den kan bli 150 cm
og veie 40 kg. Pelsen til en snøleopard er tett og lang med svarte flekker spredt over
hele kroppen. Prisene på snøleopardskinn har vært så høye at arten har vært på
randen av utryddelse. Den lever i fjellområdet Himalaya, som ligger på grensen
mellom Kina og Nepal.

Snøleoparden følger sine byttedyr på vandring i fjellet. Man mener at den om
sommeren befinner seg i ca 4000–5000 m.o.h. Der finnes nemlig snøleopardens
viktigste bytte: store flokker av villsau, blåsau, steinbukk, hjort, tibetgaselle, geit og
takin. Snøleoparden spiser også småpattedyr, fugler og plantekost.



http://en.wikipedia.org/wiki/File:SnowCubs01.jpg

Når en snøleopard jakter sniker den seg som oftest med stor forsiktighet mot sitt
utvalgte bytte, og med et veldig sprang lander den på ryggen av offeret. For å klare
det i det ulende terrenget trenger den både veldig styrke og forbløffende smidighet.
Noen mener å ha sett en snøleopard ha prestert et lengdesprang på 10 m. og et
høydesprang på 4 m.

Snøleopardens levevis er ukjent av flere grunner. De lever i høyst utilgjengelige
strøk og i et strengt klima. Dessuten er de utpregede nattdyr.

ARKive video - Snow leopard in mountain habitat, hunting prey, female greeting juvenile at den site
Snøleopard i fjellet, jager vilt. Hunnen nøter den hjemme i hulen.
© BBC Natural History Unit, Audio credits © Master Tracks © Granada Wild
www.arkive.org

Et snøleopardkull er som regel på 2–4 unger. Ungene lever sammen med moren
den kommende vinteren og jakter sammen med henne. Moren forlater kullet når
hun venter et nytt. Denne lille familien bor vanligvis i en hule som brukes år etter år,
hvis dyrene får være i fred der. I årenes løp blir gulvet i hulen dekket av et tykt og
isolerende lag av hår som dyrene har felt i under røytesesongen.

Vi vet veldig lite om snøleopardens liv og oppførsel. Og mange er uenig om mange ting med hensyn til den, men jeg har prøvd å være så nøytral som mulig.

RØD KJEMPEKENGURU

Copyright © www.wildanimalsonline.com 2005-2009

Hva tenker du på når noen sier dyr i Australia? De fleste vil nok tenke på en kenguru. Det finnes cirka 20 forskjellige arter kenguruer, men mange av dem er rottekenguruer, som jeg ikke ville karakterisere som en kenguru. De finnes kun i Australia. Men nok om kenguruer, jeg skulle skrive om rød kjempekenguru.

Med en lengde på 240 cm, en hale på 105 cm og vekt på 70 kg er den det største dyret i pungdyrarten. Hannene er som oftest rødbrun mens hunnene er nærmest blågrå, begge fargene kan imidlertid forekomme hos begge kjønn. Hannenes buk er blekgul og hunnenes er helt hvit. Ytterste del av snuten er også hvit.

Kenguruen trives best i områder med god tilgang på vann og med gress eller andre planter som den kan gjemme seg i. Dyrene streifer omkring i flokk for å beite. Flokken består som oftest av 2–10 dyr. Det er ofte blitt observert flokker på mange hundre dyr. Grunnen til det er ganske enkelt at mange flokker har ved en tilfeldighet kommet sammen for å beite.

Kenguruer er nattdyr, men deres levevis varierer også med hensyn av temperatur. Der det er veldig varmt kommer kenguruene fram først i skumringen og oppsøker nærmeste drikkested. Deretter beiter de fram til soloppgang. I mindre varme områder er de i aktivitet både dag og natt. Om dagen oppholder kenguruene seg helst i skyggen. Der graver de seg en liten fordypning i sanden, her ligger de seg for å hvile.

Mens resten av flokken sover er det alltid en som holder vakt. Hvis vaktposten eller noen andre familiemedlemmer aner fare slår deøyeblikkelig alarm. Alarmen består av en hard nesten hostende lyd, den samme lyden forekommer under parring.
Kenguruer sover aldri lenge av gangen. Med jevne mellomrom våkner den, ser seg rundt etter farer før den legger seg til å sove igjen. Ofte hopper de et lite stykke og graver seg en ny grop.


Kengurumamma, den er grå i pelsen.
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Female_Red_Kangaroo_(Macropus_rufus).jpg

En rød kjempekenguru beveger seg normalt med en hastighet på 10–13 km/t.
Hvis den er truet kan den komme opp i en hastighet på nesten 50 km/t. Denne farten, som krever hopp på over 5 m, kan den bare holde i noen få minutter. Det er stor uenighet i hvor langt hopp en kenguru har prestert. De kraftige bakbena til kenguruen fungerer som springbrett, mens halen virker som balansestang under hopp.

Kenguruens fødsel er virkelig fascinerende. Når en kengurumor skal føde setter hun seg til rette og renser pungen grundig. Straks etter fødselen kryper den bittelille ungen på omtrent 2 cm opp til morens patte. Dens eneste peilemiddel er luktesansen, for de andre sansene er ikke ferdig utviklet. Når ungen har sugd seg godt fast til morens patte utvider patten seg inne i munnen på ungen. Nå har ungen et sikkert anker som holder den fast mens moren hopper rundt.

ARKive video - Red kangaroos wary of nearby threat from dingo
Rød kjempekenguru jager vekk en dingo som truer ungen.
© BBC Natural History Unit, Audio credits © BBC Natural History Unit © Granada Wild
www.arkive.org

Den slipper først taket når den er klar til å forlate pungen, omkring 200 døgn senere. Da hopper den ut og inn av pungen med lengre og lengre tid imellom. Når den er ca 235 døgn gammel forlater den pungen for godt, men den kan fortsatt komme og patte en stund enda.

En kengurumamma kan forbløffende nok ha to forskjellige typer melk, til to unger på forskjellig alder. Den kan altså ha en stor unge, en unge som sitter fast i en patte og en unge i magen. Og slik hopper de rundt omkring.

ANAKONDA

Photo: http://www.agamen.de/epicrates/schlangen/Anakonda.html

Anakondaen er verdens største slange. Den kan bli 9 meter og veie 100 kilo.

Den er grå, brun eller olivengrønn med to rekker av mørke runde flekker.

Anakondaen kan bli 50 år gammel og den vokser forbløffende nok hele livet (ikke rart den er stor).

Anakondaens hjemsted er områder i Sør–Amerika med tett vegetasjon og vann.
Den kan ligge i mange timer i vann med bare hodet over vann. Det ble gjort et forsøk
om anakondaen er avhengig av vann. Anakondaen ble nektet tilgang på vann og
ganske snart ble anakondaen dekket av blodmidd som den ikke fikk fjernet.
Til slutt nektet den å spise. Da den ble sluppet ut i vannet ble den fort kvitt midden
og den kom snart til hektene igjen.



Indianere i Syd-Amerika med en stor anakonda.
Photo: http://www.anakondas.de/cms/upload/galerie/mythos/mythos_03.jpg

Anakondaen er ikke giftig men den dreper ved å kvele.
Den ligger i skjul på bakken eller på en gren dekket av løvverk.
Når et passelig bytte kommer innenfor rekkevidde biter den tak og slynger seg rundt
byttet. Når byttet forsøker å komme seg løs puster byttet mer og mer, og anakondaen
klemmer hardere og hardere, til slutt klarer ikke byttet mer…
Anakondaen bruker samme drepeteknikk som pytonslangene i Afrika og Asia.
Den bruker veldig lang tid på å fordøye maten. Og siden anakondaen sluker byttet sitt
helt, kan den ikke angripe hvis den føler seg truet. Derfor kan den gulpe opp maten.

ARKive video - Green anaconda - overview
Grønn anakonda - overblikk
BBC Natural History Unit, , Master Tracks
www.arkive.org

Det fortelles mange historier om at anakondaer angriper og spiser voksne mennesker,
kyr og okser. Det er bare en stor overdrivelse, men det har hent at barn er blitt
angrepet av anakondaer.



KOMODOVARAN

Photo: http://whatafy.com/the-komodo-varan-%E2%80%93-the-dragon-of-our-days.html

Med sine 3 meter og over 70 kilo er komodovaranen verdens største øgleart.

Komodovaranen er grå eller svartbrun med rødeaktige ringformede flekker. Kroppen
er litt flattrykt, bena er korte og kraftige. På tærne er det lange skarpe klør.
Den har et 60-talls tenner som ofte løsner og faller ut. Så kommer det nye.
Tennene er ca 2,5 cm lang. Den gule tungen er lang og splittet.
Halen utgjør ca 50% av lengden til komodovaranen.
Komodovaranen har gift i kjertler i underkjeven. Giften vil blant annet framkalle høyt
blodtrykk og den forhindrer blodet i å størkne.
Dens hørsel er dårlig, men luktesansen derimot slår hundene ned i støvlene.



Photo: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Varanus_komodoensis.JPG

Komodovaranen er en utmerket snikjeger. Lydløst nærmer den seg byttet i det høye
gresset. Helt uten en lyd kommer den seg helt innpå en flokk med hjorter eller villsvin.
Flokken oppdager den ikke før det er for sent. Med en voldsom fart på 20 km/t (?)
snapper den et bytte og forsvinner.
Det er bare voksne og store komodovaraner som tar store dyr som hjorter. Yngre dyr
nøyer seg med gnagere, slanger, små artsfeller, fisk eller skilpaddeegg.
Komodovaranen spiser også åtsler, egg av forskjellige slag, aper med mer.

ARKive video - Komodo dragon walking
Komodo dragon walking
Video: NHNZ Moving Images
Audio: BBC Natural History Sound Library, Master Tracks

www.arkive.org

---------------
Har du lyst til å lese om andre dyr også, kan du skrive til meg og spørre om jeg kan
fortelle deg litt om dem, her i den lille dyrehagen min.
Skriv til: post@vulkaner.no på en e-mail.

(Tekst hovedsakelig basert på Hele verdens dyreliv, LibriArte 1996)

---

   Free Counter