Den himalayiske kjempehonningbien er verdens største honningbi. Den er nær beslektet med
to andre arter i sør-øst Asia, nemlig artene Apis dorsata og Apis cerana. Kjempebiene bygger
sine bol på klippesidene, eller i høye tretopper, utenfor vanlige menneskers rekkevidde, og er
den fremste medvirker til bestøvning av den lokale fjell-flora. De har en rekkevidde på opp
til 3 km fra bolet. Størrelsen på boene deres førte til det som etterhvert ble kjent som
'honningjakt'.

På en 120 m høy klippevegg henger den 64 år gamle honningjegeren
under sitt forsøk på å hente honningen. mens biene svirrer rundt hans hode.
Foto: National Geographic 1988

Dette er ikke bare en økonomisk beskjeftigelse for å høste inn honning, men involverer helt spesielle ritualer og levemåter blant de isolerte fjellfolkene. Det å jakte på
klippe-honningen er en farlig aktvititet, og de fleste klipper bærer idag navnene til
honningjegere som døde der under innhøstningen.

Honningjegerne tilhører Gurungstammen i det sentrale Nepal, som har fulgt denne tradisjonen i generasjoner. Når de skal tømme et bol, tenner de ofte et bål i nærheten for å drive biene ut, hvoretter de tømmer bolen for honning, og frakter honningen ned i store kurver.

Her er den biene som jakter på maten...

Fjelljegernes kultur tillater ikke jegerne å ødelegge bolene, men heller å medvirke til at
bestanden øker. Men idag, i 'økoturismens' tidsalder, sørger reiseselskapene for å bringe
godt utstyrte turister med tykke lommebøker ut på honningjakt, og disse har en helt annen
kultur. Den fører kun til utryddelse av biene og deres bol.

På denne måten berøves de fattige fjellfolkene muligheten til å bruke til knappe naturressurser.
Det finnes flere klipper idag hvor det henger bare ett bok på fjellsiden, der det før kunne
være hundrede bi-kolonier på den sammen fjellveggen.

Noe som gjør saken enda vere, er at denne spesielle og viktige bi-arten, fremmer den lokale
floraen med sin bestøvning, og enkelte nyttevekster trenger besøk nettopp av denne bien. Det
igjen fører til at viktige matvare- og bruksvareartikler er blitt mangelvare blant den fra før
fattige og ressurssvake fjellbefolkningen.

Tidligere var store deler av fjellene her dekket av skog, opp til 2.500 moh. I dag er denne
skogen stort sett borte, kun i de steileste skråningene finnes den fortsatt. Samtidig med at
skogen er blitt mindre, har også antall bier gått tilbake. For hundre år siden kunne en god
honningjeger tømme 600 bol på en sesong, nå har man en hard jobb foran seg når man skal
tømme 100 på samme tid. Fjellet er uveissomt og vanskelig tilgjengelig, og det er lange
dagsmarsjer for en jeger.

Det blir lange dagsmarsjer på vei til bienes boplasser...
Foto: National Geographic 1988

En times jobb kan gi 40 liter honning og 10 kg bivoks, men turen fram og tilbake kommer
naturligvsi i tillegg. Vel hjemme gjemmer man noe av honningen til å dekke familiens behov,
men de meste blir byttet bort i egg, korn og andre matvarer, mens voksen blir sendt
(ikke med toget... men med en karavane eller ensom vandrer) til Kathmandu og solgt.

Nylig ble bien også observert i India, 600 km fra sitt vanlige område, og man fant at den
egnet seg ypperlig til pollinering av epletrær i store høyder (opp til 2.700m) både i den øvre
delen av Ganges-elvens løp, nær grensen til Tibet. Man forsøker å få bien til å formere
seg her. Samtidig har man innført andre arter til biens opprinnelige område, for å fremme
andre vekster, noe som nå plutselig viser seg å true kjempebienes muligheter hjemme.

På grunn av stadig avskoging, må kvinnene gå lengere og lengere
for å hente ved, og i mange tilfeller også vann.

Fattigdom betyr ikke at man alltid er ulykkelig....

(Teksten delvis basert på en artikkel av Farooq Ahmad, Coordinator, Beekeeping Programme,
Source: ICIMOD Photo File
The International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD) is a diverse, knowledge-based institution that spans the Hindu Kush-Himalayan range east to west and north to south and brings together mountain scientists and farmers in a common cause from diverse nationalities in a region that is difficult politically, physically, and economically.

og på en artikkel i National Geographic, Nov.1988, med tekst og foto av Eric Valli og Diane Summers