Skjeanden finnes i de tempererte delene av Europa, Asia og Nord Amerika.
De finnes i åpne skogsområder og gress-sletter, der det er grunne innsjøer der de kan finne føde.


Hunne, som sees til høyre på bildet, likner ganske mye på en stokkand-hunn, men med et enormt nebb.

  Maten består av små skjellfisk, innsekter og larver, samt planter og plantefrø.
De har forskjellige måter å innta maten på, inkludert å plaske og dykke, men er mest kjent for sin overflate-silingsteknikk,
der de store nebb sveiper overflaten i vannet og deres høyt utviklede filtreringsmekanisme beholder plankton osv.



Skjeanden har et veldig karakteristisk og bredt nebb, som dominerer hodet når den svømmer eller flyr. Den hekkende hannen, som sett på bildet ovenfor, har et grønt hode, hvitt bryst og en nøttebrun mage og side. Den øvre forvinte er svakt lyseblå, og har et grønt felt med hvit kant på ytterkanten av vingen.dge.

Den er hovedsakelig en trekkfugl, som reiser langt sydover om vinteren, men i motsetning til mange andre, reiser den gjerne alene.
Pussig nok reiser ikke alle til samme sted sydpå, men hellere bare sydover. Så fra Island stopper de i England, og de engelske drar til Frankrike og Spania. Derfor finnes skjeanden hele året i England, men halvparten av dem er altså gjester halve året.

Text and photos this page: © Arthuer Grosset