|
Vår
vidunderlige verden
|
english here!|
(Anatidae Andefamilien Ducks, Geese and Swans)
 Jobber med disse sidene, og tro meg, det kommer til å ta tid.. Dykkere, også kalt lappedykkere, Podicipediformes, fugleorden. Omfatter én familie med i alt 22 arter hvorav 3 utdødde, som opptrer i alle verdensdeler. Fem arter opptrer i Norge. Dvergdykker, gråstrupedykker, horndykker og toppdykker er funnet hekkende i Norge. Svarthalsdykker hekker i Sverige. Hann og hunn er like, begge er mer uanselige, hvite og blekt gråbrune om vinteren. Bena er festet langt bak på kroppen, liksom hos lommene, og tærne har brede svømmelapper eller fliker (se lappefot). Halen er meget kort, og de er dyktige svømmere og dykkere. I hekketiden lever de ved tjern og innsjøer med tett sivvegetasjon og bygger oftest flytende reir. Små unger sitter gjerne på foreldrenes rygg under svømmingen. Både unger og voksne spiser betydelige mengder egne fjær, og dette må ha sammenheng med fordøyelsen. Flere av våre dykkerarter sees langs norskekysten om vinteren, men de fleste trekker ut av landet. Store norske leksikon, snl.no, Per Ole Syvertsen, 2010-10-28, http://www.snl.no/dykkere Podicipediformes
*Ovenstående ender finnes på 3 forskjellige samlesider, hver med ett hovedemne. Dykkere, lappedykkere, er ikke samme gruppe som 'Dykkender'. Til 'dykkender' hører stordykkender, Mergini, f.eks. sjøorre, svartand og fiskender. Også andre andearter er habile dykkere. Ferskvanns- eller smådykkerender, Aythyini, med arter som toppand, bergand, taffeland og rødhodeand kan nevnes. Vi har også gruppene havdykkerender, Somateriini, med bl.a. ærfugl, praktærfugl og stellersand, samt skarvender, Oxyurini: Dykkender, en gruppe slekter i andefamilien. Tilsvarende samlebetegnelser er gressender og fiskender. Dykkender ferdes på relativt dypt vann og dykker der etter føden, som hovedsakelig er bløtdyr og andre lavere vanndyr. De ligger dypt på vannet når de svømmer, og de må springe bortover vannflaten før de klarer å lette. Nebbet er bredt som hos gressendene, og bakre tå har bred svømmelapp som hos fiskeendene. De fleste dykkender anlegger en sensommerdrakt fra ca. midten av juli til ut i august eller september (oktober). Sensommerdrakten gir hannen et utseende som mer eller mindre ligner hunnenes. Bortsett fra hos havella anlegges praktdrakten allerede i september–oktober. Dykkendene er utbredt over hele Jorden. Noen hekker ved ferskvann, andre ved saltvann. Følgende dykkandarter hekker i Norge: taffeland, toppand, bergand, ærfugl, praktærfugl, havelle, svartand, sjøorre og kvinand. Sjeldne gjester er rødhodeand, ringand, hvitøyeand, purpurhodeand, brilleærfugl, harlekinand, brilleand og islandsand. Stellerand er vanlig i Øst-Finnmark, men er ikke påvist rugende. Systematisk tilhører dykkendene stamme
Aythyini og stamme Merginii andefamilien. Mergini omfatter foruten
dykkender også fiskendene. Vadeender? dabbling ducks? Gressender, omfatter flere slekter av ordenen andefugler. Tilsvarende samlegrupper er bl.a. dykkender og fiskender. Gressender er raske flygere og letter rett opp fra vannet, mens dykk- og fiskender må springe bortover vannflaten for å komme opp. De fleste gressender kan dykke, men gjør det sjelden. Søker helst maten på grunt vann hvor de står på hodet med halen over vann og napper planter, insekter og mark fra bunnen; eller på vannoverflaten. Dessuten spiser de korn, frø og bær på land. De har et bredt nebb og har en liten, smal svømmelapp på bakre tå (motsatt fisk- og dykkendene). Hos de fleste gressender har hann og hunn markert forskjellige farger. De 7 artene gressender som er funnet hekkende i Norge, alle tilhørende slekten Anas,er overveiende knyttet til ferskvann i hekketiden. De 7 artene er brunnakke, snadderand, krikkand, stokkand, stjertand, knekkand og skjeand. Mer fremmede gressandarter som er observert i Norge, er amerikablesand, gulkinnand, amerikakrikkand, rødfotand og blåvingeand. Også gravand, rustand og mandarinand regnes ofte som gressender. Flere gressender er nokså typiske trekkfugler, men enkelte overvintrer langs kysten og delvis ved elver og bekker med åpent vann. Alle våre gressender anlegger en sensommerdrakt fra ca. midten av juli til ut i august eller september (oktober). Sensommerdrakten gir hannene et utseende som mer eller mindre ligner hunnenes. Praktdrakten anlegges allerede i september–oktober. Pardannelsen foregår i løpet av høsten. Gressender brukes også som systematisk betegnelse på stammen Anatini i andefamilien. Til Anatini regnes i alt ca. 40 (48?) arter fordelt på 2 slekter. Alle unntatt én art tilhører slekten Anas. Systematisk sett tilhører f.eks. gravand, Tadorna tadorna, ikke samme tribus som de vanlige gressendene. Store norske leksikon, snl.no, Per Ole Syvertsen, 2010-10-30, http://www.snl.no/gressender Anatinae er en underfamilie i familen Anatidae (svaner, gjess og ender). Nåværende medlemmer er gressendene, som hovedsakelig får sin føde på overflaten istedet for å dykke. Når det gjelder gressender har vi forsøkt å samle dem i grupper, enten ved felles latinsk familienavn, og eller ved engelske navnebetegnelser, og endelig ved å ordne dem geografisk etter verdensdel, slik: Teal (eng. betegnelse) Pintail (spisshale) Wigeon Shoveler (skovlender) andre ender, geografisk etter verdensdel
Anas platyrhynchos Stokkand Mallard w Anas strepera Snadderand Gadwall eu-as-am Anas poecilorhyncha Flekknebband (Indian) Spot-billed Duck as Anas luzonica Filippinerand Philippine Duck as Anas falcata Sibirand Falcated Duck as Anas querquedula Knekkand Garganey eu-as Anas formosa Gulkinnand, Baikal Teal, Bimaculate Duck, or Squawk Duck as Anas undulata Gulnebband Yellow-billed Duck af Anas melleri Madagaskarand Meller's Duck af Anas erythrorhyncha Rødnebband Red-billed Duck af Anas sparsa Elveand African Black Duck af Anas fulvigula Golfand Mottled Duck na Anas rubripes Rødfotand American Black Duck am Anas specularis Bronsevingeand Spectacled Duck sa Anas specularioides Duskand Crested Duck sa Anas laysanensis Laysanand Laysan Duck oc Anas wyvilliana Hawaiiand Hawaiian Duck oc Anas superciliosa Stripeand Pacific Black Duck oc Anas acuta Stjertand Northern Pintail Anas eatoni Kerguelenand Eaton's Pintail Anas georgica Spisshaleand Yellow-billed Pintail Anas bahamensis Hvitkinnand White-cheeked Pintail Anas penelope Brunnakke Eurasian Wigeon eu-as Anas americana Amerikablesand American Wigeon am Anas sibilatrix Sørblesand Chiloe Wigeon sa Anas marecula † Amsterdamblesand Amsterdam Island Wigeon af Anas clypeata Skjeand Northern Shoveler Anas platalea Prikkskjeand Red Shoveler Anas smithii Kappskjeand Cape Shoveler Anas rhynchotis Sigdskjeand Australian Shoveler Fiskender, fellesbetegnelse for fugleslektene Mergus, Mergellus og Lophodytes i andefamilien. Omfatter sju arter, de fleste på den nordlige halvkule. Fiskender lever i ganske andre økologiske nisjer enn både dykk- og gressender. Deres hovedføde består av fisk, som navnet antyder, og de har en rekke tilpasninger for fangst av slik føde. De har en relativt langstrakt, nærmest torpedoformet kropp, som gjør dem godt skikket til å svømme under vann. Svømmehuden mellom tærne er bred og solid, og baktåen har svømmelapper på sidene. Alt dette bidrar til at de kan oppnå stor hastighet under dykking. Nebbet har form som en smal tang med en nedadrettet krok på spissen. Langs randen er det ikke vanlige hornlameller, men harde spisse, litt bakoverrettede "horntenner", som gjør nebbet til et meget velegnet redskap til å holde fast på småfisk. Fiskender lever vanligvis i klart, åpent vann, men svømmer sjelden langt ut fra bredden. Normalt er det jo også her inne det er rikest med føde. Det er stor forskjell i utseende på hann og hunn innen alle fiskandarter i den tiden hannen har praktdrakt. Men begge kjønn har en mer eller mindre utpreget fjærtopp på hodet og i nakken. Hos noen arter virker hodet av denne grunn merkelig stort, mens fjærene hos andre bare blir en nedhengende nakketopp som kan reises i spesielle situasjoner. Eksempel på dette er hjelmfiskand, Mergus/Lophodytes cucullatus og siland, Mergus serrator. En hjelmfiskand med reist fjærtopp har tilsynelatende et imponerende stort hode, hvkitt med svart rand. Fra "Hele verdens dyreliv", LibreArte AS, 1996 Mergus octosetaceus Brasilfiskand Brazilian Merganser Mergus serrator Siland Red-breasted Merganser Mergus merganser Laksand Common Merganser Mergellus albellus Lappfiskand Smew Mergus squamatus Skjellfiskand Scaly-sided Merganser Mergus australis † Aucklandfiskand Auckland Islands Merganser Lophodytes cucullatus Hjelmfiskand Hooded Merganser* ? Gravender Shelducks Gravender, Tadorna, er en gruppe store fugler i Tadorninae , underfamilie i Anatidae, en biologisk familie som inkluder endene og de mest like vannfuglene, slike som gjess og svaner. Shelducks
er en gruppe av større, ofte halvt land- og halvt vannfugl,
som kan sees blant gjess, Anserinae og ender. (?. ) De
var opprinnelig kjent som "sheldrakes" (eng), Dette var
den vanligste betegnelsen til slutten av det 19. århundre.
”Grav-”
kommer av artens vane å hakke i, og iblant tilogmed grave
ganger i jorden.
|
