Vår
vidunderlige verden
|
Lappfiskand, Mergus albellus, (Mergellus albellus?), er utbredt fra Norge og helt til Kamchatka i Øst-Russland. Kun noen få par hekker i Sverige og Finland samt i Sør-Varanger i Norge. I Sør-Varanger opptrer den i gammel furuskog, ved stilleflytende elver, vassdrag og mindre vann . gjerne der andre fiskandarter ikke viser seg. Reiret kan være i gamle reirhull etter hakkespetter eller i holker. Enkelte år kan man se hundretalls fugler på høsttrekket i Pasvik. De kommer tilbake medio mai. Vi vet ikke noe om hvor de norske lappfiskendene trekker, men noen kan finnes spredt langs norskekysten opp til Troms. Tekst fra Norsk Fugleatlas v/Bjørn Frantzen http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3561 ![]() © www.arthurgrosset.com Lappfiskand er en av de tre arter av fiskeender i slekten Mergus vi har i Europa. De andre er laksand, Mergus merganser og siland, Mergus serrator. Fiskeender er fellesbetegnelse for fugleslektene Mergus, Mergellus og Lophodytes i andefamilien. Omfatter sju arter, de fleste på den nordlige halvkule (Se nedenfor). Likesom dykkendene er fiskendene spesialister i å dykke. Som navnet tilsier, er det hovedsakelig fisk de lever av, men krepsdyr og vanninsekter blir også tatt. Fiskendene kjennetegnes ved et langt og smalt nebb med nedoverbøyd, spiss krok i tuppen og nebbkantene besatt med fine takker som gir godt grep på fisk. Baktåa har bred svømmelapp som hos dykkendene. www.snl.no ![]() ![]() Hann og hunn lappfiskand. http://en.wikipedia.org/wiki/File:Smew.both.arp.600pix.jpg Som nevnt ovenfor har denne anda et stort utbredelsesområde, og kommer derfor ikke in n under betingelsene for å bli regnet for sårbar ut fra dette forhold. Til tross for det faktum at arten synes å avta i antall, er ikke nedgangen hurtig nok til å kommer inn under betingelsene her heller ( (>30% nedgang over 10 år eller 3 generasjoner) Bestanden er meget stor, og da den må være mindre enn 10.000 for å bli regnet som sårbar, fyller den altså heller ikke her betingelsene for å kunne regnes truet eller sårbar. BirdLife International 2009. Mergellus albellus. In: IUCN 2010. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2010.3. <www.iucnredlist.org>. Downloaded on 26 October 2010. Hjelmfiskand, Lophodytes cucullatus, eng.:Hooded Merganser ![]() ![]() T.v. http://en.wikipedia.org/wiki/File:Hooded_merganser_-_female.jpg T.h. http://en.wikipedia.org/wiki/File:Kappens%C3%A4ger_m%C3%A4nnlich_seitlich_050501.jpg he Hooded Merganser (Lophodytes cucullatus) is a small duck and is the only member of the genus Lophodytes. Hjelmfiskand, Lophodytes
cucullatus, har en topp bak på hodet som
kan utvides eller legges ned. På voksne hanner har dusken
Hekkeområdene er sumper og trebervokste dammer i den nordlige
halvdel av USA og det sørlige Canada. Hjelmfiskanden drar ikke så veldig langt om vinteren, og
overvintrer hvor som helst i USA der temperaturen tillater Noen få av disse fuglene har dukket opp i Europa, men da
den er attraktiv som fugl i fangenskap, http://en.wikipedia.org/wiki/Hooded_Merganser Mergus octosetaceus Brasilfiskand Brazilian Merganser Se egen omtale her Mergus squamatus Skjellfiskand Scaly-sided Merganser ![]() ![]() Skjellfiskand, hann og hunn http://en.wikipedia.org/wiki/File:261_Schuppens%C3%A4ger_20091229.JPG http://en.wikipedia.org/wiki/File:253_Schuppens%C3%A4ger_2009123%C3%9F.JPG Skjellfiskand, også kallt Kinesisk fiskeand, Mergus squamatus, er en fiskeand som er betegnet som truet idag. Den lever i det tempererte Øst-Asia, hekker i nord og overvintrer i syd. Dette er en fiskeand med et tynt rødt nebb og en stripet mørk side. Hannen har sort hode og nakke, hunnen brunt hode. (Se bildene ovenfor). Skjellfiskanden
betraktes som truet iflg. . Its numbers declined in the 1960s and
1970s due to loss of primary forests in its limited range, particularly
along the major rivers. Current threats include illegal hunting,
entanglement in fishing nets and river pollution, as well as ongoing
destruction of forest. According to its current IUCN classification
EN C2a(ii), less than 2500 adult birds remain, and most of these
are found in the region where the borders of China, North Korea
and Russia meet.[1]
I
1960- og 1970årene, skyldtes nedgangen i Russland bl.a. den
økonomiske utviklingen av taigaen.taiga, (Det boreale barskogbelte,
vesentlig bestående av lerk, gran og furu, som strekker seg
gjennom Sibir.) Skog i dalene til alle de største elvene
ble meget forandret, men skoghogst i stor skala er nå forbudt.
Imidlertid krever den nye russiske skogskodeks (2007) en beskyttelsessone
mot Aucklandfiskand var på samme størrelse som silanden.
Hannen hadde et mørk rødbrunt hode, bryst og nakke, Fuglen ble først studert da en fransk ekspedisjon ledet
av oppdagerenr Jules Dumont d'Urville på skipene L'Astrolabe
og |