©
www.ecosystema.ru/
Linerla er utbredt i alle deler av Europa med unntak av Svalbard,
Balearene, Korsika, Sardinia og Kypros.
Videre finnes den i store deler av den etiopiske region, Tyrkia,
Iran og det meste av den palearkiske del av Asia.
Arten finnes også i de vestligste delene av Alaska.
Nominatformen alba finnes i hele Europa, med unntak av De britiske
øyer der vi har den mørkere svartryggerla, M. alba
yarrellii (se nedenfor). I de sørlige deler av europeisk
Russland finner vi underarten dukhunensis. Og endelig har
vi underarten subpersonata i Marokko. Videre finnes ytterligere
7 underarter fra Ural og østover.
Linerla er en av de vanligst forekommende fuglene i sommer-Norge,
og finnes utbredt over det aller meste av landet.
Den går regelmessig langt til fjells, gjerne der det finnes
setrer eller andre bygninger. Hekkefunn er gjort opp mot 1.500moh.
Det ser ut til at linerla er knyttet til mennesker og bygninger,
og mangler - eller er fåtallig - i ubebodde områder
og i homogen skog.
Reiret til linerla legges godt skult under en stein, i en vedstabel,
et hulrom i en bygning, men alltid med en forholdsvis stor åpning.
En hører også ofte om linerler som har lagt reiret
sitt i biler og andre kjøretøy som har stått
i ro over lengere tid.
I løpet av mai legges 5-6 egg. De klekkes etter 13 dager,
og 14 dager senere er de flygeklare.
Når linerlene vender tilbake om våren fra Sør-Europa
og Nord-Afrika, finner de ofte igjen de gamle områdene der
de
året før ble klekket ut. Nordnorske linerler trekker
mer østlig, mot Tyrkia og Midtøsten og kan nå
helt sør til Ethiopia og Sudan.
Tor
Ålbu. 1994: Linerle, Motacilla alba.
S. 338 i: Norsk
fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
©
Arthur Grosset
Det er adskillige underarter av Linerlen.. The subspecies commonly
found in Britain is Motacilla alba yarrellii
in which the male has a glossy black back as in photo above, and
the female has a dark grey back, photo below.
Svartryggerla hekker sparsomt og uregelmessig på Vest- og
Sørlandet her i Norge.
©
Arthur Grosset
Juveniles have grey rather than black and dark sides to the head.
It is as much a town bird as a country bird and is often found close
to water.
