Først av alt, her er en liten bit med kanada-gjess nær
vårt nye hjem:
22. mai,
2006, kom endelig en av disse og landet utenfor vårt nye hjem.
Kanadagås, Branta canadensis, --men det skulle komme
mange flere.
Etter hvert som tiden gikk,
og vi lærte hvor vi skulle se, kunne vi telle opp til 150
gjess samtidig på åkrene her omkring..
Den 25 februar
2008, da vi var nede på stranden av Norsjø, Telemark,
observerte vi disse 14 på vei mot oss.
Flere kanadagjess på vei. Vinteren i år har vært
så mild at mange fugler har overvintret på og i vannene
rundt denne delen av landet..
Alle bilder ovenfor: © www.vulkaner.no
Photo
© Jørgen
Scheel
Som
navnet antyder, kommer kanadagåsen fra Nord-Amerika, hvor
de hekker i Kanada og det nordlige USA,
mens de overvintrer i det sydlige USA. Det finnes 11 underarter.
Kanadagåsen ble innført til Storbritannia for omkring
250 år siden, og den mer eller mere nå tamme bestanden
består av
over 50.000 fugler. De finnes i mindre antall ellers i Europa, og
innføres fremdeles til Skandinavia av jegere.
(PS: Denne oppplysningen burde vært oppdatert?)
Photo: ©
Victor
Loewen, animaldiversity.ummz.umich.edu
De underarter som normalt finnes i Europa er nominaten B. c.
canadensis selv om det er ting som tyder på B. c. maxima
i noen av fuglene. B. c. maxima er den største underarten,
med litt mørkere parti neders på halsen, og en smal
hvit flekk på forhodet. Andre underarter kommer tilfeldig
innom Europa som streiffugler. Selv om kanadagåsen er en trekkfugl,
så er det tegn som nå tyder på at den europeiske
arten synes å være mere og mere stedbunden.
Canada
gås - overblikk
David Element
http://www.arkive.org
Photo: ©
Dennis Olsen
Kanadagåsen er monogam. Parene dannes i løpet av vinteren,
under trekket eller på vinteroppholdsstedet, når det
gjelder kommende hekkesesong. Mange par forblir imidlertid sammen
i mer enn et år, noen holder sammen hele livet.
Siden det jaktes på kanadagåsen, er kanskje det årsaken
til at en del må 'gifte' seg om igjen?
Hannene slåss om hunnene med vingene og nebbene. Vinneren
nærmer seg hunnen med hodet bøyd ned, og halsen bølgende.
Hannen utstøter hissige og gryntende lyder. Parene parrer
seg enten før eller etter at de har funnet en plass til reiret.
Parringen finner sted om våren ute på vannet.
Et gjennomsnittlig kull er på 5 egg, selv om antallet varierer
fra 2 til 9 egg. Rugingen varer fra 21-30 dager.
Hunnen foretar rugingen, mens hannen forsvarer territoriet, reiret
og eggene fra inntregere, som f.eks. andre gjess.
Reirene må ha åpent vann utenfor, og lave vannkanter,
slik at de har adgang til vannplanter og et sted hvor det er
lett, ikke bare for de voksne, men også for ungene, til å
komme ned og oipp av vannet.
Text
here from Aurther Grosset and Animaldiversity
