Photo © Jørgen Scheel
Grågåsa hekker i Palearktis, fra Island, Skottland og Nederland i vest, gjennom store deler av Nord-Europa og Russland til Stillehavet i øst. Den deles i en vestlig og en østlig underart. Norske, islandske og skotske grågjess ble tidligere betraktet som en egen underart, men dette ble den gang ikke akseptert. I dag er det trolig datagrunnlag nok til å kunne betrakte store deler av den norske hekkebestanden som en egen populasjon, basert på morfologi, hekkebiologi og habitatvalg.
(Sansynligvis blir den da kalt 'Grågås'....- Hvorfor må den ha et nytt underartsnavn? Vi mennesker er da stort sett
mennesker, enten vi ser svenske, norske eller nederlandske? Eller er vi ikke alle Homo sapiens? vår anm.)


Photo © Jørgen Scheel

En del av hekkebestanden i Sør-Norge skyldes utsettinger i indre Oslofjord fra 1960-tallet, mens det er mer usikkert opphav for gjessene som hekker i Telemark og Agder-fylkene. Norske grågjess (...)hekker hovedsakelig i tilknytning til saltvann og holmer og øyer langs kysten. Her skiller den seg klart fra mellom-europeiske gjess, som overveiende hekker i ferskvann eller brakkvann.


Photo © Jørgen Scheel
Grågåsa har økt kraftig i antall de siste 15-20 årene. En 3-4 dobling av bestanden har gjort grågåsa til et ettertraktet jaktobjekt
langs kysten, men den har også blitt et problem for en rekke gårdbrukere som opplever til dels store avlingsskader.
Antall grågjess i Norge ble i 1987 anslått til minst 7.000-10.000 par.


Photo © Jørgen Scheel
De norske grågjess overvinterer i Spania og Nederland. I Spania overvintret de tidligere i Marismas i Sør-Spania,
i de senere år har de gått over til å foretrekke Villafafila i NV-Spania og også Nederland