Den ærfuglen vi kjenner her i landet hekker i nordvestre Europa, fra Frankrike og England, via Skagerrak, Østersjøen
og norskekysten, opp til Kvitsjøen og Novaja Semlja.. Færøyene har en egen underart, mens underarten
Somateria borealis forekommer i de arktiske strøkene av Europa, bl.a. Svalbard, og på de nordøst-kanadiske øyene. Ytterligere to underarter finnes i Amerika og Sibir.


Photo: © Dennis Olsen
Ærfuglen hekker langs hele kyste4n vår; på holmer, øyer og skjær og dessuten innover langs fjordene. Den kan unntaksvis hekke ved ferskvann. Reiret plasseres nokså nær sjøen, gjerne skjult i høy vegetasjon som lyng og einerbusker, men kan også ligge helt åpent.


Denmark, November 2006
Photo © Jørgen Scheel


© www.ecosystema.ru/

Ærfuglen er utpreget sosial, og kan hekke i store kolonier. Ikke sjelden hekker den sammen med måker og grågjess.

   
© www.ecosystema.ru/

Ærfuglen har nomalt en kullstørrelse på 4-6 egg. Rugingen varer 4 uker, og ungene forlater reiret 1-2 dager gamle.


© www.ecosystema.ru/

Ungene blir leder ned til sjøen, hvor det er vanlig å finne unge hunner (tanter) som assisterer moren med ungepasset.
I tette kolonier kan også flere kull slå seg sammen.


© Jorge Sierra
Oljeutslipp og ulike forstyrrelser på hekkelokalitetene synes i dag å være viktigste bestandsbegrensende faktorer.
10.000 ærfugl mistet livet vest for Vega i januar 1982 ved grunnstøtingen av et 70 tusen tonn stort greske lasteskip.
I 1976 ble Ramsarområdet Tautra i Trondheimsfjorden forbundet med fastlandet via en steinfylling. Etter dette har hekkebestanden her blitt halvert fra ca. 1.650 til 900 pr. Disse gjenværende parene synes å ha svært liten ungeproduksjon på grunn av økt forstyrrelse. (1990)