Vår
vidunderlige verden
|
![]() Den ærfuglen vi kjenner her i landet hekker i nordvestre Europa, fra Frankrike og England, via Skagerrak, Østersjøen og norskekysten, opp til Kvitsjøen og Novaja Semlja.. Færøyene har en egen underart, mens underarten Somateria borealis forekommer i de arktiske strøkene av Europa, bl.a. Svalbard, og på de nordøst-kanadiske øyene. Ytterligere to underarter finnes i Amerika og Sibir. ![]() Photo: © Dennis Olsen Ærfuglen hekker langs hele kyste4n vår; på holmer, øyer og skjær og dessuten innover langs fjordene. Den kan unntaksvis hekke ved ferskvann. Reiret plasseres nokså nær sjøen, gjerne skjult i høy vegetasjon som lyng og einerbusker, men kan også ligge helt åpent. ![]() Denmark, November 2006 Photo © Jørgen Scheel ![]() © www.ecosystema.ru/ Ærfuglen er utpreget sosial, og kan hekke i store kolonier. Ikke sjelden hekker den sammen med måker og grågjess. ![]() ![]() © www.ecosystema.ru/ Ærfuglen har nomalt en kullstørrelse på 4-6 egg. Rugingen varer 4 uker, og ungene forlater reiret 1-2 dager gamle. ![]() © www.ecosystema.ru/ Ungene blir leder ned til sjøen, hvor det er vanlig å finne unge hunner (tanter) som assisterer moren med ungepasset. I tette kolonier kan også flere kull slå seg sammen. ![]() © Jorge Sierra Oljeutslipp og ulike forstyrrelser på hekkelokalitetene synes i dag å være viktigste bestandsbegrensende faktorer. 10.000 ærfugl mistet livet vest for Vega i januar 1982 ved grunnstøtingen av et 70 tusen tonn stort greske lasteskip. I 1976 ble Ramsarområdet Tautra i Trondheimsfjorden forbundet med fastlandet via en steinfylling. Etter dette har hekkebestanden her blitt halvert fra ca. 1.650 til 900 pr. Disse gjenværende parene synes å ha svært liten ungeproduksjon på grunn av økt forstyrrelse. (1990) |