Den blir 2–3 m høy og er en venstreslyngende plante som kryper langs marken
eller klatrer på annen vegetasjon og ulike gjenstander. Ofte danner den tette bestander.
Arten er ganske variabel, og ulike underarter har en vid utbredelse i tempererte strøk både i nord og sør.

Følgende beskrivelse gjelder den vanligste underarten i Norge, hvit strandvindel (C. s. subsp. sepium). Stengelen er glatt. Bladene er pilformede, og bladgrunnen har en spiss, V-formet innskjæring.
Blomstene har to store forblad som nesten dekker begeret.
Forbladene har antydning til kjøl, er spisse og overlapper knapt nederst.
Kronen er 3–5 cm bred, hvit eller mer sjelden rosa med hvite striper.

Planten vokser på fuktig, næringsrik jord som havstrender med tangvoller, langs vassdrag og i hager
og på ruderatmark. Den blir også dyrket som prydplante.
I Norge er den vanlig i lavlandet nord til Trøndelag.


Åkervindel.

To andre underarter kan også påtreffes i Norge:

Stripestrandvindel (C. s. subsp. roseata) har korte hår på stengler, bladskaft,
blomsterskaft og de langspisse bladene.
Bladgrunnen har en V-formet innskjæring. Kronena er 4–5,5 cm bred og rosa med hvite striper.
I Norge finnes den stort sett bare rundt Oslofjorden, men det er også noen spredte funn på Vestlandet. Den vokser på strender og ruderatmark.

Prydstrandvindel (C. s. subsp. spectabilis) har fint hårete stengel og bladskaft.
Bladgrunnen har en V-formet, avrundet innskjæring.
Forbladene har en tydelig kjøl, er litt overlappende og er ofte utydelig tilspisset.
Kronen er 5–6 cm bred og rosa. Underarten er beskrevet fra forvillede bestander i Europa,
men kommer kanskje opprinnelig fra Sibir.

Prydstrandvindel vokser som ugras på næringsrik kulturjord og finnes på avfallsplasser,
langs jernbaner og i hager og ruderatmark.
I Norge er den vanlig på Østlandet, men spredte funn er gjort langs kysten nordover til Fauske og Narvik. I Fremmedartslista 2018 er prydstrandvindel vurdert til høy risiko på grunn av moderat
invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
En frykter spesielt genetisk forurensning av de to stedegne underartene.