Vår
vidunderlige verden
|
Denne planten har en flerårig rosett med flikete blad ved bakken. Blomstene sitter enkeltvis på enden av lange, hårete, bladløse stengler. Blomstene er som regel smørgule, men kan være blekgule eller lyst rosa. Melkesaften har hvit eller gul farge. Den vokser på rasmark, fjellrygger og berg, men kan også finnes i vegskjæringer og på elvebredder og grusører https://no.wikipedia.org/wiki/Islandsvalmue |
Islandsvalmue, eller fjellvalmue, er en valmueart med en innviklet taksonomisk historie. I denne artikkelen følges Artsdatabanken som bruker «islandsvalmue» om arten Papaver radicatum, og «fjellvalmue» om nominatunderarten P. r. subsp. radicatum. Det er nå vist at nesten alle norske fjellvalmuer tilhører nominatunderarten. Alle underarter av islandsvalmue ble i 2001 fredet i Norge. I Norsk rødliste for arter er likevel arten islandsvalmue og underarten fjellvalmue vurdert som «livskraftig». Dette skyldes at fredningen ble gjort før de fleste underartene ble slått sammen. Islandsvalmue tilhører seksjonen Meconella i valmueslekten (Papaver). Andre arter i samme seksjon er kolavalmue, svalbardvalmue, alpevalmue og sibirvalmue. Disse valmuene vokser i Arktis og i høyfjellet lenger sør. Polyploidi er vanlig, akkurat som hos mange andre arktiske planter. Avgrensingen mellom de ulike artene er omstridt, og i amerikansk litteratur hevdes det ofte at Papaver radicatum har en sirkumpolar utbredelse i Arktis. Den høyarktiske svalbardvalmuen har av og til blitt regnet hit som underarten P. r. subsp. polare. Islandsvalmue er svært variabel avhengig av
voksestedet. at mangfoldet av fjellvalmuer er mindre enn en trodde. Norske og russiske forskere anerkjenner nå bare to underarter av islandsvalmue: fjellvalmue og læstadiusvalmue. Den sistnevnte ble tidligere ofte regnet som en egen art. Papaver radicatum ble beskrevet av Christen Friis
Rottbøll i 1770, men det er uklart om Rottbølls |
all pictures. : © www.vulkaner.no
|