click for larger view
klikk for større bilde


http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvmarv/hestehov.htm


Snø og 20 minusgrader stoppet ikke
en liten hestehov fra å stikke sitt lille
tufsete, gule hode opp av bakken
midt i februar.
NRK.Oppland

Hestehov eller tussilago er en av de aller første
vårblomstene, som kan blomstre allerede i februar,
( Se bilde t.v.), men mest aktiv dog i perioden
april til mai.

Den gula blomsten, som sitter ensom på en kort kjøttfull
stilk, kommer fram lenge før bladene begynner å utvikle
seg. Blomsterstilken vokser til etter blomstringen, og er
som regel et par desimeter lengere når fruktene er modne.

Hestehoven kan neppe forveksles med andre arter,
avblomstrede stilker kan dog iblant feilaktig tas for å
være løvetann, (Taraxacum), men den siste har alltid
innhul og helt bladløs stilk med melkesaft.

Utbredelse. Hestehoven er vanlig i hele sør-Norge,
men forekommer også lengere nordover. Den vokser
helst på fuktig, grusete eller leirholdig mark.
Den sees aller først langs veikanter og i sydvendte
hellinger.

Bladene solgtes tidligere på apotek, og ble brukt bl.a.
mot hoste. Iflg. Linné (1755) ble bladene brukt som
tobak, en metode mot hoste og astma som var omtalt
allerede av Plinius.

Hestehovens blomsterknopper dannes allerede under
høsten og kan derfor slå ut så fort som snøen smelter -
eller noen ganger til og med litt før....

Artsnavnet farfara er det toskanske navn på veksten,
Farfara. Navnet hestehov kan henspeile på de noe
hesteskoformede bladene, eller det kan være en
forvrengning av hostehave, fra det latinske tussilago
(urt som leger hoste).

se også:
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tuss_far.htm