Tre arter er viktige i landbruket: hvitsteinkløver (Melilotus alba), legesteinkløver (Melilotus officinalis)
og orientsteinkløver (Melilotus indicus).

Artene i steinkløverslekten er ett- eller toårige planter. Artene har stengler, som er snaue og kantete. Bladene er trekoblete med nerver, som rekker til ytterst i bladtennene.
Blomster- senere fruktklaser er lange og smale, og de sitter i bladhjørnene.
De hvite eller gule blomstene henger ned i klasen.
Skolmen (frøkapsel og er så å si det samme som en erterskjerm) inneholder ett til to frø,
og de åpner seg ikke ved modning.

Artene har ofte en relativt sterk lukt, som kan minne litt om kanel.
Dette kommer av stoffet kumarin. En trenger blomster og noen ganger også frukt,
for å bestemme artene med sikkerhet.

Problematikk som fremmede arter
Ingen i steinkløverslekten vokser naturlig i Norge.
Legesteinkløver har en moderat evne til å konkurrere ut andre stedegne planter, og den sprer seg mye.
Den har derfor fått status SE (svært høy risiko) på «Listen over fremmede arter».
Mens hvitsteinkløver har spredd seg veldig mye og er funnet nord til Troms.
Men den ser ikke ut til å ha stabile forekomster på Vestlandet, noe den har mye av på Østlandet.
Det virker som om den har nådd sitt spredningspotensiale,
og den har utvist moderat evne til å konkurrere ut lokale arter, så den har fått status SE
Sørlige deler av landet dominerer denne nå mange veikanter.
Og strandsteinkløver har status LO (lav risiko) da den også sprer seg moderat mye
og har en lav evne til å konkurrere ut lokale arter.
De to førstnevnte artene er derfor høyrisikoarter på Fremmedartslista.

https://no.wikipedia.org/wiki/Steinkl%C3%B8verslekten