Tredelte blader, hvite blomster og røde bær er vanligvis markjordbær. Sjeldent nakkebær.
Bladene er tre-koblete og hårete, småbladene er ca. 1 til 3 cm, kileformet ved grunnen
og har jevnt store tenner i kanten.
I motsetning til bladene hos nakkebær (Fragaria viridis) er de grønne under, ikke sølvglinsende.
Blomstene som blir omkring 12 til 18 mm er hvite, med utstående begerblad,
og fem runde eller svakt spissede kronblader.
Pollenbærerne er mange og helt gule.
Bærene (som egentlig er steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand) er hvite i starten
og modnes til de blir dyprøde. De er langt mindre enn hos hagejordbær (Fragaria ananassa).



Markjordbær trives i grøftekanter, i tettbygde strøk langs hekker og gjerder,
samt i solrik skogbunn og langs kulturmark.
Den vokser opp til Finnmark, og opptil 1.250 meter over havet.
Markjordbær og nakkebær er de to artene i jordbærslekta som vokser vilt i Norge.

Markjordbær er ikke gjenstand for særlig dyrking,
selv om mange holder smaken av markjordbær for å overgå smaken av hagejordbær.
Som sine dyrkede slektninger, har markjordbærene svært kort lagringstid som bær.
Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på et strå,
noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries (stråbær).
En annen grunn for navnet er at i tidlig tid (1740, England og Frankrike) ble planten bundet opp
med strå for å forhindre at bærene kom i kontakt med marken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Markjordb%C3%A6r

Nakkebær, Fragaria viridis, også skrevet Bakke-Jordbær, er en 5-15 cm høj urt, som vokser på tørre bakker og skrenter. Til forskjell fra markjordbær har nakkebær ingen eller kun korte utløbere.

Bakkejordbær er en flerårig urt med en rosetdannende vekst.
De blomsterbærende stenglene er grønne og hårede, mens bladstilkene er rødlige.
Bladene er trekoblede med omvendt eggformede småblader.
Bladranden er grovt takket, og oversiden er mørkegrøn og furet av de forsænkede bladribber,
mens undersiden er sølvgrå.


Photo: Harald Süpfle

Bladene avviker fra dem hos den nærstående art, markjordbær, ved at endesmåbladets ytterste takker
ikke rager så langt frem som dem ved siden af.
Blomstringen sker i mai-juni, og blomsterne bæres flere sammen på oprette stengler.
De er regelmessige, hvite og 5-tallige. Frugten er en opsvulmet blomsterbund med små nøtter.

Rotnettet er trevlet. Arten danner ingen eller i hvert fall få og korte utløbere.

Arten er knyttet til lysåpne, tørre og kalkrike voksesteder i Europa, Kaukasus og Central- og Nordasia.
I Danmark er den temmelig sjælden. Den findes især i de kystnære egner i Nordjylland og på Øyerne.

https://da.wikipedia.org/wiki/Bakkejordb%C3%A6r