Reinrose (Dryas octopetala) er en fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn.
Planten har vært brukt som medisin i flere samfunn.
Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag.

Reinrosa hører til rosefamilien. Bladene er bukttagga, og likner på små eikeblad.
Dette var grunnen til at Linné kalte reinrosa for Dryas, etter dryadene, små skognymfer
som etter gresk mytologi bodde i eiketre.



Octopetala kommer av octo, «åtte», og petala, «kronblad».
Åtte er et uvanlig tall på kronblad i rosefamilien.

Reinrosa er en liten busk med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte.
Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år.
Det går opptil 10 år fra den starter å vokse til den blomstrer.
Blada er tykke og læraktige med en mørkgrønn overside. Undersida er hvit og hårete.



Reinrosa blomstrer tidlig, gjerne i mai til juni. De hvite blomstene sitter på 3–5 cm lange stilker.
De roterer 360 grader, slik at de hele døgnet vender mot sola.
Planta har til vanlig åtte kronblad, men det kan og være flere.
I Finnmark vokser det en varietetform med små, noe gule kronblad.

Reinrosa vokser i alle norske fjellstrøk. Høyeste funn er 2275 moh. i Jotunheimen.
I Nord-Norge og på Svalbard vokser reinrosa helt ned i strandkanten.
Det finnes også spredte lavlandsforekomster i Sør-Norge, blant annet ved Langesund i Telemark.

Reinrosa vokser som fjellplante i Alpene, Appenninene, Karpatene, på Balkan og i Kaukasus
. I Storbritannia vokser reinrosa i Wales og i Nord-England. I det skotske høylandet er den vanlig.
Den finnes også på Island, Færøyene, Novaja Semlja, Severnaja Zemlja og Øst-Grønland.

Omkring røttene til reinrosa kan det vokse mykorrhiza, et nettverk av sopptråder.
Soppen trenger inn mellom rotcellene og hjelper til med forsyning av nitrogen og vann.
Her blir det høy konsentrasjon av salt, og det kan gjøre at planta kan ta opp vann selv fra frossen jord.