Bladene er trekantede eller uregelmessig formede, krusete og sterkt varierende i form.
Nedre bladplater er tykke, inntil 50 cm lange, og står på lange bladskaft.

Blomstene er hvite eller melkehvite og har fire små kronblad, 5-10 mm lange,
med grønn blomsterbunn og gule fruktlegemer.
Blomstene sitter i stort antall i en blomsterskjerm. Blomstringen skjer i juni-juli, noen steder fra mai.

Om høsten omdannes de til enkeltstående, 10-14 mm lange skulper eller fruktlegemer ("nøtter").
Det nederste leddet er lite og innsnevret, det ytterste er rundt og gulgrønt, om lag og 6-10 mm i diameter.
Bare det øverste leddet bærer frø, og blir brunt utover sensommeren.
Skulpene spres delvis over havet.

Navnet Krambe er gresk for en kålart som Hippokrates anvendte som medisinsk plante ca. 400 f. Kr.
Bladene kan fint blandes i en salat eller i suppe.

Arten spres nå raskt langs kysten, etter å ha vært sjelden på Østlandet i mellomkrigstiden.
Den er likevel regnet som relativt sjelden fortsatt, og skal ikke plukkes i store mengder.
Den vokser særlig på strender, som lett får stort brukspress fra mennesker.

I Norden vokser strandkål spredt langs kysten av det aller sørligste Finland og kysten av Baltikum,
Sverige fra Stockholms skjærgård til norskegrensa, og derfra til Jæren og med spredte forekomster
nord for dette. Hele Danmark unntatt vestkysten mot Nordsjøen har spredte forekomster.

Strandkål er ganske sjelden i Norge, og vokser på strandområder med stein, grus eller sandvoll.
I Norge fantes det etter krigen forekomster i hele Oslofjorden ned til Skåtøy (Kragerø),
og det var ellers forekomster ved Vestre Moland (Arendal), Fjære (Grimstad), og på Lista.
I den siste tiden har utbredelsen økt noe, med forekomster også i Dalane, Jæren, Randaberg, i
Sunnhordland og på Frøya.

https://no.wikipedia.org/wiki/Strandk%C3%A5l