17.april 2002
Himalayas dalfører trues av omfattende flom. Økt issmelting på grunn av stigende temperatur
er i ferd med å fylle fjellregionens innsjøer, advarer FNs miljøprogram (UNEP).

Man har bevis på at alle disse sjøene vil gå over sine naturlige bredder innen fem til 10 år hvis
ikke noe gjøres raskt, sier man ved miljøprogrammets Asia-avdeling for tidlig varsling og vurdering. Dette er innsjøer man kjenner til. Hvem vet hvor mange andre i Himalaya og ellers i verden som er i en tilsvarende kritisk tilstand?

Bakgrunnen

De globale klimaendringer under den første halvdel av det tyvende århundrede har medført enorme bivirkninger på isbreene i verdens høyere fjellområder, som f.eks. Himalaya.
Mange av de store isbreene smeltet hurtig og dannet et stort antall nye innsjøer,
der vannet samlet seg i groper i terrenget.

På grunn av den hurtigere snø- og issmeltingen opp igjennom de snere år, muligens forårsaket
av den globale oppvarming, har vannstanden i disse nye sjøene økt betraktelig og flere steder
ført til plutselige oversvømmelser når kantene har gitt etter for presset, og store vannmengder
har flommet nedover og tatt med seg stein, leire, jord og skog mm underveis nedover fjellskråningene og videre nedover i dalførene nedenfor.

I SentralAsia, spesielt i Himalaya-regionen, har man observert hyppigheten av disse flommene, og konstatert at de har økt i antall i den andre halvdelen av det tyvende århundrede. Den siste kjente oversvømmelsen i Nepal kjent som Dig Tsho-flommen i 1985, ødela et hydro-elektrisk prosjekt som det hadde kostet rundt 15 millioner kroner å bygge.

Man håper bl.a. at det nye GIS-systemet skal kunne hjelpe til med å kartlegge og holde under oppsikt de utsatte innsjøene, slik at man kan advare befolkningene nedenfor i god tid.

Ovenstående avsnitt om 'bakgrunnen' er oversatt fra en web-side hos UNEP:
Glacial Lake Outburst Flood Monitoring and Early Warning System in Hindu Kush Himalayas


Isbrèene i Himalaya - alarmen går

De forventede effektene av den globale klimaendring ble mer gjort mer foruroligende under et møte i den Internasjole Komite for Snø og Is (ICSI) i juli 1999. Perspektivene blir spesielt alarmerende når man ser 50 år framover. Man tror nå at de mest sansynlige virkningene av is-smeltingen i Himalaya virkelig vil gi grunn til bekymring.

En naturlig demning av morene-grus som avgrenset DigTsho isbrè-innsjøen, brast den 4.august
i 1985. Det tok bare fire til seks timer å tømme hele innsjøen ned i Lagmoche-dalen, en av sideelvdalene til Bhote Kosi-elven, som flyter forbi mange Sherpa bosettninger (mongolsk folkeslag i Nepal mm). Over en strekning på mer enn 90 km, buldret flomvannet - en 10 til 15 m høy vegg av vann - nedover i form av en 'svart' masse av steiner, grus og trestokker med mere.

Trær og kampestein ble dratt og kastet rundt, noe som igjen førte til skred av forskjellig størrelse nedover elveløpene. Hele veier og nesten hele Namche Hydroelektriske Prosjekt, 14 broer og adskillige hus forsvant i løpet av noen få timer.

Isbrèene i Himalaya minker (smelter) hurtigere enn i noen annen del av verden (synes ærlig talt
man har hørt dette også om andre områder???) og hvis den nåværende hastighet vedvarer,
er det ikke umulig at de har forsvunnet innen år 2035.

Isbreene vil minske hurtig, i et katastrofalt tempo. Totalt vil området de dekker idag være
redusert fra 500.000 km² til 100.000 km² i år 2035.

Ved slutten av den s.k. 'lille istid' (fra 1430 til 1850), har isbreene minsket i takt med økningen
i den atmosfæriske temperaturen. I de siste 100 år alene, har den globale gjennomsnitts- temperaturen steget med mellom 0,5 og 1° C, og isbreenes hurtige tilbaketrekning er en konsekvens av denne globale oppvarmingen.

Ovenstående er hentet fra Indias ledende miljø-kampanje publikasjon "Down to Earth"
og basert på en rapport fra International Commission for Snow and Ice (ICSI) møtet
som ble holdt i juli, 1999.

Hvor mye kan vi stole på alt dette? Som vanlig strides de lærde. Og at temperaturen går opp
og ned over tid her på jorden er jo en kjensgjerning. Uansett så burde man imidlertid bli
enige om hva som angivelig er et faktum, nemlig at isen smelter - og at vannet stiger.

Så får man hellere sette seg ned og finne ut hva man skal gjøre med det -nå kan vi
ihvertfall ikke si at det kommer overraskende på oss - og ta de nødvendige forholdsregler
for å hindre nye katastrofer. Til syvende og sist ser det jo ut til at der oss mennesker
som forårsaker dem, eller skal vi si: tillater dem, ved at vi ikke gjør det vi kan for å
unngå dem når vi nå allikevel vet at de vil komme - hvis vi ikke gjør noe..

Men da må vi jo ta i mot de menneskene som bor i utsatte områder. Vi må bruke penger
på å tømme isbre-innsjøer før de renner over. Vi må la være å bygge superdemninger som
når de en dag ryker, volder mere skade enn om det var mange små. Vi må.....

Ja, vi må mangt og mye. Er vi mennesker egentlig istand til å lede oss selv?