Gullfoss (Den gyldne fossen) er Islands mest berømte vannfall, og et av verdens naturundere.
Gullfoss er også langt på vei Europas mest kraftfulle vannfall. På en solskinnsdag er duskregnet
som omgir fossen fyllt med dusinvis av regnbuer, noe som gir den besøkende en fargesprakende opplevelse.


Gullfoss ligger i en isbrè-elv, Hvita (Hvit elv), bare noen få kilometer fra et annet naturunder,
den verdensberømte Geysir. De enorme hvite iskalde vannkaskadene stuper 32 meter ned i et
smalt juv på 70 meters dybde og 2.5 kilometers lengde. Om vinteren er den et uvanlig syn
der den er dekket av is og snø.

Hvítá - Elven
kart

Vassdraget til Hvítá, Sogið og Ölfusá strekker seg fra fjellene til strendene, fra isbrèene til havet,
og binder sammen Kerlingarfjöll, Gullfoss, Geysir, Skálholt, Ármannsfell, Thingvellir og
Eyrarbakki. I tusener av år har elvene fulgt sine løp, og gledet bl.a. Sigríður av Brattholt
med sin skjønnhet og kraft, mens de har vært en trussel for reisende, både rike og fattige.

Mange mennesker er blitt gjennomvåte i sine forsøk på å krysse elvene, andre har til og med
druknet. Og det er folk som har hevdet at mystiske monstre har holdt til i disse strømvirvlene.

Nedslagsfeltet for Ölfusá -elveområdet dekker omkring 6100 kvadratkilometer, eller en
syvendedel av hele Island. For hvert sekund tømmer elvene utomkring 440 kubikkmeter
ferskvann ut i havet, noe som daglig tilsvlarer en vannmengde på 38 millioner tonn!

Gullfossgjúfur - Gullfossjuvet

Juvet nedenfor Gullfoss strekker seg over 2.5 kilometer og har en dybde på 70 meter på det dypeste. Geologer har antydet at juvet har blitt dannet under en enorm flom som følge av en s.k. jökulhlaup (isbrè-utbrudd), sansynligvis ved slutten av siste istid.. Gullfoss er et eksempel på hvordan en foss er blitt dannet der vann har fulgt en sprekk i lavaen og gravd seg ned gjennom den.

Gullfoss - Den gyldne fossen

Gullfoss består egentlig av to store vannfall, det øverste med et fall på 11 meter, og det nedre på
21 meter. Vannet som fosser utover Gullfoss når opp i 109 kubikkmeter pr sekund. De største jökulhlaup (isbrè-utbrudd) har nådd opp i 2000 kubikkmeter pr sekund. Tidlig om sommeren
under snøsmeltingen når vannmassene opp i 130 kubikkmeter pr sekund, og det vil da bare ta tre sekunder å fylle det store utstillingshuset like i nærheten som viser historien rundt Gullfoss.

Opp gjennom tiden har menneskene vært ivrige etter å utvikle og omdanne det potensiale som ligger i Gullfoss og mange planer om utbygging av elektrisk kraft i Hvità-elven har vært foreslått. I 1977 ble det lagt fram et forslag til utvinning av Gullfoss, og som ville ha produsert 2444 gigawatt timer årlig og ville ha doblet Islands produksjon av elektrisk kraft. De resterende vannmengder etter at Gullfoss vvar blitt lagt i rørledninger, ville bare ha utgjort omkring en fjerdedel avden normale vannmengden..

Sigurður Thórarinsson, geolog:

Heiðarland - Heiene

Landet omkring Gullfoss ligger omkring 200 meter over havet. Vegetasjonen er typisk for de
Islandske heiene, og mange av dets karakteriske former er synlige her. Mose og lav gror på
steinene, og danner områder med store fargevariasjoner. Små trær står spredt ut over
lyngmoene, og kjennes lett på deres lysegrønne blad.
Av andre småvekster kan nevnes blåbærbuskene og dvergbjørken.

Sigríður Tómasdóttir of Brattholt

Sigríður ble født på gården Brattholt den 24. februar 1871, og bodde der hele sitt liv. Brattholt var en avsidesliggende gård, - de fleste gjester som kom dit var på vei for å se Gullfoss. Sigríður og hennes søster viste ofte gjester veien til fossefallet, og de anla også den første stien dit. De reisende, som ofte kom langveisfra, må ha gjort inntrykk på Sigríður og påvirket hennes holdning til Gullfoss.. Sigríður fikk aldri noen skolegang, men hun var allikevel godt belest. Hun arbeidet både ute og inne på gården, men var også av kunstnerisk natur, både god til håndarbeid og en god tegner. Hun tegnet derfor bl.a. de mønstre av både blomster og dyr, som hun så senere broderte. Sigríður reiste ofte langt, både opp i fjellene for å samle sauer, og til kjøbstaden enten til fots eller ridende. Hun døde i 1957, snaut 87 år gammel. Sigriður vil først og fremst bli husket for sitt engasjement i alt som angikk Gullfoss. Et minnesmerke for henne ble satt opp ved fossen i 1978.

Baráttan um fossinn - Kampen om fossefallet

Omkring århundreskiftet begynte pengesterke menn, ofte agenter for utenlandske foretak,
å sikreseg bruksretten over islandske vassdrag i den hensikt å utnytte deres kraft til elektrisitets-
verk eller industri. Tidlig på året 1907 tilbød en englender å kjøpe Gullfoss for 50.000 kroner,
hvilket den gang tilsvarte 50 ganger brannforsikringssummen for husene på Brattholt.
"Jeg selger ikke, min venn",
svarte Tómas, gårdbrukeren på Brattholt og Sigríður's far.

Høsten 1907 ble det i Island vedtatt en lov som bestemte at kun personer eller selskap med
adresse i Island kunne eie landets fossefall, medmindre meget spesielle forhold gjorde seg
gjeldende. Loven betød desverre at man da ble mindre oppmerksom på spekulanter,
som gjennom stråmenn diskret tilegnet seg bruksretten til mange av landets største vassdrag
til tross for loven.

Da så Gullfoss ble overtatt av stråmenn for utenlandske selskap tok Sigríður, gårdeierens datter
på Brattholt, kampen opp mot noen av Islands rikeste og mektigste menn for å få kontrakten om
Gullfoss annulert. Hun foretok lange reiser over fjell, vadet gjennom store elveleier på alle
årstider, og i Reykjavik oppsøkte hun den ene embetsmannen etter den andre, men uten resultat. Familien i Brattholt tapte saken.

I året 1928 opphørte innbetalingen av leien for Gullfoss, og da opphørte også leiekontrakten.
Einar Guðmundsson som ble født i 1904, kom til Brattholt som fosterbarn allerede som liten.
Han kjøpte Brattholt av Sigriður Tòmasdòttir i året 1939, og i 1975 tilbød Einar hele
området rundt Gullfoss til staten, under forutsetning av at det i all fremtid skulle være et
naturfredet område.

og elven kan uforstyrret fortsette sitt utrettelige løp ut mot havet...

Teksten er hovedsakelig fra en brosjyre fra The Nature Conservation Agency
Skulagata 21- 101 Reykjavik
E-mail: natturuvernd@natturuvernd.is

alle bilder: © www.vulkaner.no