Koloniseringen av livet på Surtsey har vært studert
siden dannelsen av øya.
Undersøkelser foretatt allerede i løpet av de første
ukene, viste at bakterier og sopp
raskt ble etablert i den vulkanske grunnen.
Sommeren 1965 ble så den første planten funnet voksende
på Surtsey, mens mose ble
synlig i 1968 og lav i 1970. Plantekoloniseringen på Surtsey
har vært fulgt nøye, og da spesielt
de større plantene, eftersom de har vært mer betydningsfulle
enn mose og lav i utviklingen.

Plot
14 i 1998 på sandfyllt lava på yttersiden av måkekolonien.
Honkenya peploides dekket 2%, og var det eneste slaget som
vokste her.
Foto:
©
Borgthor Magnusson (taken from Magnusson & Magnusson 2000)
Surtsey er blitt besøkt hver sommer, og man har ført
opptegnelser av koloniserende arter og
deres skjebne. Opprinnelig ble hver enkelt plante som ble funnet
på Surtsey avmerket på et
kart og gitt en identifikasjon. Målinger ble foretatt av deres
vekst og utvikling i løpet av
sommeren, og fra år til år.
Naturlig nok var slike detaljerte observasjoner bare mulige mens
antall planter på øya var
relativt lite, og denne merkingen ble avsluttet i 1978. Deretter
har man avmerket spesielle
områder på øya, hvor man har fulgt utviklingen
videre.

Leymus
arenarius ser ikke ut til å ha noen problemer her
på Surtsey.
Del
fra foto av © Sigmar Metusalemsson

Foto:
© Sigmar Metusalemsson
De første 20 årene ble dominert av invasjonen og spredningen
av kystplantene Honkenya peploides, Leumus arenarius og
Mertensia maritima, som dannet enkle små samfunn på
deufruktbare sandaktige løse områdene. Av de andre
17 artene som ble oppdaget på øya i
denne perioden var det bare 7 som etablerte seg og langsomt spredte
seg, men hadde liten betydning for vegetasjonen i sin almindelighet.
|
green: mosses
red: honckenya
blue: elymus arenarius
yellow: other plants
as cochlearia officinalis
and carex maritima
|
Kart
som viser vegetasjonen 1969, 1970 and 1976, mens de fremdeles talte
hver eneste plante på øya. Rødt og blått
er forstørret for
å vise hvor plantene gror. Legg merke til endringen i
øyas form!
©
Map from Surtsey Research Progress Report IX
' Vascular plants on Surtsey 1977-1980 ' by Sturla Fridriksson
Etter at utbruddet som dannet øya endte i 1967, dekket øya
et 2,7 km² stort område.
Det høyeste punktet på Surtsey var 154 moh, på
den østre toppen. Den sydlige
delen ble
dannet av lavaflommer, hvor sprekkdannelser og huller nå stort
sett er fyllt opp av tefrasand
som er blåst ned fra fra høydene ovenfor. Lavaen i
det sydøstre hjørnet er imidlertid fortsatt
stort sett fri for sand, men luftbårt støv har satt
seg i huller og sprekker der.
Den nordlige delen av øya danner et
lavt nes, som er dannet av erodert materiale som er
kommet med sydvestvinden fra sidene av kraterne, men samtidig vasker
havet inn over sandstrendene her under de kraftige vinterstormene.
Eroderingen av kysten har krevd sitt,
og i 1998 var øya redusert til 1,5 km².
Dannelsen av måkekolonier markerte så en ny era i koloniseringen
av plantene på Surtsey ettersom måkene
hadde adskillig større påvirkning enn andre hekkende
fugler som tidligere
hadde etablert seg på øya.
Tabell over årlig økning i antall
planter
Et stort antall nye planter har kolonisert øya, etter at
jordsmonnet ble forbedret som følge av måkenes etterlatenskaper
og nedbrutte rester av redematerialer og døde måkeunger.
Næringskrevende planter kunne nå slå seg ned samtidig
med at betingelsene for de allerede eksisterende plantene ble forbedret.
De første som dro nytte av dette var bl.a. sagina procumbens,
poa annua, p.pratensis, puccinellia distans, cerastium fontanum,
cochlearia officinalis og stellaria media. De fleste
av disse arter foretrekker næringsrike områder og har
en høy frøproduksjon. Poa annua og stallaria
media er ettårige, men hadde ikke vært istand til
å etablere seg på Surtsey før måkekoloniene
ble dannet.

Plot
1 i et sandfylt lavaområdet i måkekolonien i 1998.
9 forskjellig planter hadde da etablert seg her, og bare 8 % av
bakken var ubevokst.
Honkenia
peploides var den dominerende med 46% dekning, mens poa annua,
poa pratensis,
stellaria media, cerastium fontanum og leymus arenarius
også var godt representert.
Foto:
© Borgthor Magnusson (taken from Magnusson & Magnusson
2000)
I sentrum av måkekoloniene har endringen i sammensetningen
av plantene langsomt avtatt som følge av det alt tettere
gresset som utkonkurrerer andre vekster. I noen av lavafeltene har
sagina procumbens begynt å avta, men arten har enda
ikke forsvunnet fra noen av de
oppmålte områdene.
Jeg har lurt på hvor lenge det ville vare før de første
buskene eller trærne slo rot på Surtsey.
Nå behøver jeg ikke å lure lengere. De er allererede
kommer:
Denne
vierbusken (som kan bli 4 m. høy), Salix phylicifolia, ankom
i 1998.
Photo
by © Borgthor Magnusson
Så langt jeg har kjennskap til latinske navn, så er
ovenfor avbildede busk et eksemplar
av en vier med det norske navnet Grønnvier. Den kan som busk
bli opp til 4 m høy, men jeg
antar at det er et par år til vi får noen direkte skogdekning
på Surtsey???
Hovedreferansene til
planter på Surtsey på denne side:
Magnusson, B. and S.
H. Magnusson, 2000. Vegetation on Surtsey, Iceland,
during 1990-1998 under the influence of breeding gulls. Surtsey
Research 11: 9 - 20.
|
Liste over de 57 artene som hittil er funnet, sammen med deres
ankomst:
Ytterligere tekst om du klikker på navnet;
for originalbilde: klikk på bildet.
1965
|
Cakile arctica
Borte mellom 1981-86
og 88-94 |
|
1966 |
Elymus
arenarius |
|
1967 |
Honkenya
peploides |
|
|
Mertensia
maritima |
|
1969 |
Cochlearia
officinalis |
|
1970 |
Stellaria
media
Borte igjen fra 1974-1988 |
|
1971 |
Cystopteris
fragilis |
|
1972 |
Angelica
archangelica
Borte igjen fra 1974-1997 |
|
|
Carex maritima |
|
|
Puccinellia distans |
|
|
Matricaria maritima |
|
1973 |
Festuca rubra |
|
1975 |
Cerastium fontanum |
|
|
Equisetum arvense |
|
|
Silena acaulis |
|
|
Juncus arcticus |
|
|
Poa pratensis |
|
|
Sagina procumbens |
|
1977 |
Atriplex patula |
|
1978 |
Rumex acetosella |
|
|
Cardaminopsis petraea |
|
|
Capsella bursa-pastoris |
|
1986 |
Armeria maritima |
|
1987 |
Poa annua |
|
|
Agrosis stolonifera |
|
1990 |
Alchemilla vulgaris |
|
|
Epilobium palustre |
|
|
Luzula multiflora |
|
1991 |
Taraxacum spp. |
|
|
Rumex acetosa |
|
|
Polygonum aviculare |
|
1992 |
Agrostis capillaris |
|
|
Alopecurus geniculatus |
|
|
Ranunculus acris |
|
1993 |
Deschampsia beringensis |
|
|
Empetrum nigrum |
|
|
Agrostis vinealis |
|
|
Eleocharis quinqueflora |
|
1994 |
Phleum pratense |
|
|
Montia fontana |
|
|
Poa glauca |
|
1995 |
Juncus alpinus |
|
|
Salix herbaceae |
|
|
Galium normanii |
|
1996 |
Potentilla anserina |
|
|
Anthoxanthum odoratum |
|
|
Leontodon autumnalis |
|
|
Rumex longifolius |
|
|
Polypodium vulgare |
|
|
Puccinellia maritima |
|
1997 |
Luzula spicata |
|
|
Myosotis arvensis |
|
1998 |
Salix phylicifolia |
|
|
Oxyria digyna |
|
|
|
|
|
|
|
2002 |
Ceutorhynchus insularis |
|
|
Plantago maritima |
|
Bildene og linkene er i hovedsak hentet fra - og peker til
'Den virtuella
floran'
fra Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm,
hvor man finner ytterligere omtale, samt navn på andre språk,
bl.a. norsk.
Her kan finne mere om:
|
Fugler |
|
Fugletrekk
|
|
Fossiler på Surtsey |
|
insekter |
|
Livet i havet |
|
Hvordan livet kom |
|
Hvordan øya ble til |
|
Billed-revy
NY |
Tilbake til hovedsiden
Har du noen spørsmål, eller lyst til å vite
mere, så ta gjerne kontakt!
POSTKASSE