mere, og norske tekster følger snarest...
more to follow soon

arbeid pågår i september og hele oktober 2002



De første selene som besøkte Surtsey like etter øyas dannelse. De finnes ikke så mange
rapporter fra de første årene, men da dykkere begynte å studere undervanns-sonen rundt
Surtsey, kunne de også se dem under vannet. Så sent på sommeren 1972, mens de
dykket for å samle inn alger osv, ble en steinkobbe (phoca vitulina L) observert


Steinkobbe, phoca vitulina (ikke fra Surtsey)
Courtesy of: www.wildlife.shetland.co.uk/marine/seals.html

I perioden 1980-1980 ble det tallt flere seler fra fly.
I 1980 den 11. august ble et antall på steinkobber (phoca vitulina) observert,
og igjen en gang i 1986 kunne man se 30 voksne samtidig.


Gråsel ( halichoreus grypus), her med en unge.(ikke fra Surtsey)
Kjennetegn: grå og brun pels, noen ganger med flekker;
ørene ikke synlige; lang snute.
Hode/kropp lengde: gj.snitt for hannen 207cm; for hunnen 180cm; flippers ca 25cm.
Vekt: hann 233kg; hunn 155kg.
© Photo: Gill Sinclair, The Mammal Society (not valid as per Sept. 2010)

Gråselen, (halichoreus grypus), ble observert med unger i 1982, og i 1986
ble så mange som 34 unger sett på land under en overflyvning, samtidig som 16 voksne
var i vannet. I årenes løp har antall seler økt i antall, og under en observasjon den
21. november i 1989 så man 35 unger leke på land, men ikke alle like hvite. 3 uker senere,
den 13. desember, så man 3 hvite unger og omkring 70 voksne ta solbad på stranden.

Både steinkobbene og gråselene har altså i mange år oppfostret unger og brukt kysten på
øya til å sole seg på. De har sansynligvis brukt den nordslige sandstranden som 'badestrand'
mye tidligere enn de begynte å oppfostre ungene der. Fiskere fra Vestmannaøyene
har observert seler regelmessig, ofte i store antall, gjennom flere vintre (1989).

Gråselunger på stranden på nordspissen av Surtsay.
Bildet ble tatt av Erlingur Hauksson under en overflyvning i Oktober 1986.

Surtsey er på mange måter et velegnet sted for selene. Dyrene blir så godt som aldri
forstyrret av andre der. Besøkende til øya er meget få, og de kommer kun til øya om
sommeren. De sandfylte nordlige strendene er lave, og det er lett for foreldrene å ta
ungene med opp på stranden, selv når det er ekstra værhardt.

Tett opp under øya er det gode fiskebanker for selene. Om sommeren er det en overflod
av sei, torsk og sild like utenfor klippene. Hele året rundt er det fullt av flyndre , reker
og andre havdyr.

Dersom selene på Surtsey fortsetter å ha den samme beskyttelse i årene framoversom de
har hatt fram til idag (og havet ikke vasker bort hele stranden på nordsiden av øya),
vil det være en stor levedyktig flokk av gråsel som vil kunne utvikle seg der, i tillegg til
en stor gruppe steinkobber.

(Denne artikkelen om selene på Surtsey er basert på en rapport av Erlingur Hauksson,
Iceland Fisheries Laboratories, Reykjavik, in Surtsey Research Progress Report X, 1992.)


Rundt Vestmannaøyene, og ikke minst i nærheten av Surtsey,
kan man stadig se spekkhoggere leke seg i havet.
Foto: © Blair P. Mott
Photo courtesy of Ocean Futures Society

mere, og norske tekster følger snarest...
more to follow soon

arbeid pågår i september og hele oktober 2002


diatom: Hemitrichia serpula
Image Courtesy of: Shirley Owens, Center for Electron Optics, Michigan State University

I året 1964, et år etter at utbruddet begynte,var det bare bakterier og diatoms ble
oppdataget på . steiner på Surtsey. Antall arter økte hurtig inntil 1970, og deretter har
økningen avtatt og har de siste ti år ligget rundt 40-50 arter registrert i hver av de årlige innsamlinge. Alt i alt er det fram til 1997 talt opp 76 forskjellige arter.
(Flere detaljer kan gis, men skulle gjerne ha litt mer lettfattelig orientering
på norskfør det blir lagt ut her.)


laminaria digitata
Photo by © Hans Christian Andersen
www.havbiologi.dk

De fleste av de undervannsarter som er registert på Surtsey er ikke faste innbyggere på øya,
men besøkende som har vært funnet spradisk opp gjennom årene. Noen av disse artene
har bare vært funnet en gang til etter deres oppdagelse, som f.eks. laminaria digitata
en ytterst vanlig art på de andre Vestmannaøyene.

En av artene, hincksia recurvata, er ikke tidligere funnet på Island..
(And I haven't found it anywhere on the web either)
Noen trofaste kolonisatorer ble først funnet kort tid etter utbruddet, og har siden vært
tilstede ved hver registrering, slik som fk.eks. alaria esculenta som har vært vanlig
rundt øya siden den ble funnet første gang i 1966.

Blant de trofaste kolonisatorene er både årlige arter som sansynligvis invandrer øya hvert år
fra et nærliggende utgangssted på de andre øyene - eller fra fastlandet innenfor,
eller de overlever vinteren i en eller annen redusert form.Andre kolonisatorer er flerårige
slik som laminaria hyperborea som er blitt funnet hvert eneste år siden 1968
og idag er planter som har vært opp til 9 år gamle funnet rundt Surtsey.


Laminaria hyperborea, et typisk eksempel på en Laminaria-stand på toppen
av en stein på 10 m dyp på østkysten av Surtsey, i juli 1997.
De høyeste plantene måler opp til 1,5 m i lengde.
© Karl Gunnarsson, courtesy of The Surtsey Research Society

Laminaria hyperboerea har sin største utbredelse på mellom 10 og 20 m hvor den har
dannet fine vekster på toppen av høye steiner, slik som på bildet ovenfor. Brune filamenter
som besto av en blanding av filamentous diatoms, hincksia spp. og/eller ectocarpus spp.
ble funnet på alle dyp alle årene, og de hadde vanligvis god dekningsgrad.

I de nære havområdene inntil øya var de mest oppsiktsvekkende vekstene som ble registrert echinus esculentus, strongylocentrodus droebachiensis, lacuna vincta og
padina pellucida. Ellers langs de basaltliknende klippene vokste algene, dog ikke i så
veldig stor grad. Se bildet nedenfor.


Et undervannsfotografi som viser et område på 60 x 40 cm av bunnen på 15 m dyp på vestkysten
av Surtsey i juli 1997. Artene som er synlige på bildet er tangartene delesseria sanguinea,
phycodrys rubens, lomentaria orcadensis og juvenile alaria esculenta. Fremtredende dyrearter er
sjøstjernene, asterias rubens, svampene, grantia compressa, muslingene, mytilus edulis og hydroidene(?), tubularia larynx.
© Photo Karl Gunnarsson, courtesy of The Surtsey Research Society

I året 1997 eller like før, ble en høyst uventet oppdagelse gjort på Surtsey, da man fant omphalophyllum ulvaceum.Den ble funnet på bare 10 meters dyp.
Denne arten er ikke tidligere registert i det sydlige Island, men er en vanlig art nordpå.
Den har også vært funnet på Grønland og andre steder i de arktiske områdene.
Denne arten er også nylig funnet på den franske siden av den Engelske Kanal.


Ansamling av alcyonium digitatum på 30 m dyp utenfor øya Hæna (ikke Surtsey)
Denne bløtkorallen finnes på mellom 20 og 30 m dyp utenfor Surtsey.
©courtesy of The Surtsey Research Society

Den høyeste dekningen av undervannsvegetasjon var på dyp mellom 5 til 15 meter,
hvoretter dekningsgraden avtar betraktelig ned til bare 1,6% på 30 m dyp.
Hovedfaktoren når det gjelder spredning på dypere vann er sansynligvis lyset, som er
kraftig redusert på 30 m dyp. Økende dekning av sjødyr henger sammen med
reduseringen av vegetasjon. Under 25 m har algeveksten nesten forsvunnet,
og bunnen domineres av dyrelivet.

alcyonium digitatum på Surtsey i 1974
© Photo: Halldòr Dagsson. Courtesy of The Surtsey Research Society

Her kan finne mere om:

	Planter
	Fugler
	Fugletrekk
	insekter
	Fossiler på Surtsey
	Hvordan livet kom
	Hvordan øya ble til
	Billed-revy NY

Tilbake til hovedsiden

Skulle du ha noen spørsmål, eller lyst til å vite mere, så ta gjerne kontakt!

POSTKASSE