Berberis (Berberis vulgaris) er en buskplante i berberisslekta, som inngår i berberisfamilien.
Busken kan bli opp til 4 meter høy.

Den var en vanlig plante i middelalderens klosterhager, og den opprinnelige utbredelsen er usikker. Berberis vokser nå i Sør- og Mellom-Europa, samt i Anatolia, Kaukasia og Nord-Iran.
I Norge finnes den spredt nordover til Trøndelag.
Arten er naturalisert mange steder i Nord-Amerika.

Bladene er klar-grønne og blanke, og ovale om lag 3-5 cm lange og 1-2 cm brede.
Blomstene henger ned i klaser på en stengel og er gule eller svakt gul-grønne, og 4-6 mm lange.
Bærene er røde og 7-10 mm lange. Planten med unntak av bærene er mildt giftig.
Selv om bærene er bitre eller sure av smak, er de spiselige og svært rike på C-vitaminer.

I Europa har bærene vært brukt i syltetøy.
I Iran dyrkes planten kultivert og bærene tørkes under navnet zereshk .
De høstes sammen med, og samtidig med, safran.

Berberis er mellomvert for soppen svartrust, som skader korn og gras.
Det har siden 1916 vært forbudt å plante denne arten i norske hager,
og de dyrkede berberisene tilhører andre arter som er resistente mot soppen.

Flere deler av busken brukes medisinsk: stammebark (Berberidis cortex),
rotbark (Berberidis radicis crotex), røtter (Berberidis radix)
og friske eller tørkede frukter (Berberidis fructus).

Berberis skal hjelpe mot en rekke sykdommer.
Den gule rotbarken inneholder mye av alkaloidet berberin, som dreper bakterier, protozoer og sopp.
https://no.wikipedia.org/wiki/Berberis