Vår vidunderlige verden

Bjørk



Fjelljørk, Betula
pubescens



Bjørkeslekten, Betula, ( bjerk og birk) er en slekt med løvtrær og busker som inngår i bjørkefamilien.
Det er uenighet om hvor mange arter som skal tas med i gruppen; noen regner under 30 arter, andre 60. Det norske navnet har trolig sin opprinnelse i norrønt og betyr det lyse treet som viser til bjørkas
karakteristiske hvite bark, som hos bjørk kalles never.


Bjørka forekommer over hele Norge, og danner skoggrense mot fjellet og den arktiske skoggrensa mot
tundraen. Verdens nordligste forekomst av bjørk finnes i Oksevågdalen i Lebesby kommune i Finnmark.
Treet trives med mye lys og lett fuktig jord.


Artene krysser lett seg imellom, og det finnes et utall overgangsformer (økotyper eller klimaraser).
Allergi mot bjørkepollen er vanlig. Det er raklene som inneholder pollenet.


Norske arter:

Hengebjørk (Betula pendula), også kalt lavlandsbjørk
Hengebjørk tilhører bjørkefamilien (Betulaceae). Hengebjørk er et tre som kan bli opptil 30 meter høyt. Grenene vokser oppover nær stammen, med en ganske spiss vinkel.
Men halve grenen og særlig ytterst på enden, henger rett ned, slik at grenene har et tydelig hengende preg.
Herav kommer navnet hengebjørk. Røttene vokser ikke særlig dypt.


Hengebjerk

Hengebjørk kan skilles fra vanlig bjørk på at bladene er dobbelt sagtannede, trekantede og tilspissede
og at årsskuddene er glatte med vorter.
Unge trær har glinsende, rødbrun bark, som senere blir hvit med lysegrå,
horisontale bånd og grå, avskallende flekker.
Eldre trær har hvit bark med store, rombeformede, svarte flekker,
og nederste del av stammen har dype furer omgitt av små, svarte knudrete flak.

Hengebjørk er lyselskende og vokser helst i lavlandet i åpen skog eller langs skogkanter.
Den finnes ofte på sur eller næringsfattig grunn som brakkmark og hei.
I motsetning til vanlig bjørk kan den ikke vokse på våt og oksygenfattig jord.
Hengebjørk tåler vinterfrost.

Utbredelsen er Sibir, Lilleasia, Nord-Iran, Kaukasus og Europa.
I Norge er den vanlig nord til lavlandet rundt Trondheimsfjorden og nord til Skjomen ved Narvik.
Det er også forekomster av hengebjørk i Pasvik.



Vanlig bjørk, Betula pubescens,
Vanlig bjørk er et løvfellende tre som blir 10-20 meter høyt.
Bjørka formerer seg med å slippe de karakteristiske pollenskuddene .
Disse blir sluppet i mai-juni.

Vanlig bjørk er nært beslektet med hengebjørk, og den blir ofte forvekslet med den
De synlige forskjellene er at vanlig bjørk har runde, enkelt sagtannede blader, små dunhår på
årsskuddene og hvit bark som har horisontale grå eller brune bånd,
men aldri svarte, rombeformede flekker.

Fjellbjørk (Betula pubescens (tidligere tortuosa) ssp. czerepanovii), også kalt arktisk bjørk,
ofte regnet som en variant av vanlig bjørk
Fjellbjørk er et løvtre som tilhører bjørkeslekten.
Den ble tidligere regnet som en egen art (Betula tortuosa), men blir nå klassifisert som en genetisk
variant eller underart (økotype) av vanlig bjørk (Betula pubescens).

Fjellbjørk vokser i fjellregionen i hele Sør-Norge, i Nord-Norge også i lavlandet.
I Norden vokser den i Finland, Sverige, Norge og på Island.
Den danner tregrensen mot snaufjellet mange steder.

Den blir inntil 8 meter høy, og er motstandsdyktig mot frost og vind, hvor den former seg etter terrenget. Stammene kan være forvridd og hele kronen kan ha form av enten tre eller busk, til dels nesten krypende. Bladene er tjukke og om høsten får de en gul-rød farge.

Krypbjørk, Betula pubescens var. appressa, er en variant av bjørk, og 1 - 5 meter høy.
Den vokser på Island, og i det nordligste Skandinavia. Stammen og greinene er krypende langs bakken.

Dvergbjørk (Betula nana) er en busk som sjelden blir over én meter høy

Dvergbjørk (Betula nana) er en busk av løvtre i bjørkefamilien, som sjelden blir over 1 m høy.
Artsnavnet nana kommer fra det latinske nanus som betyr «dverg» eller «dverglik».


Arten er lav og buskformet eller krypende, med små (maksimalt 1 cm), stive blad.
Han- og hunnrakler står på samme individ - den er altså en såkalt sambu eller tokjønnet.
Den får om høsten en praktfull, sterk rød farge.

Dvergbjørk vokser i fjellet i de fleste plantesamfunn, risheier (ofte dominerende), vierkratt og myrer,
særlig på toppen av torvmosetuer.

Den vokser i hele den skandinaviske fjellkjeden, og er meget vanlig. Den tåler ikke langvarig snødekke.
Den fins også i lavlandet på myrer. Den går i Jotunheimen opp til 1570 moh, i Troms 1075 moh,
og vokser ellers i Europa, Grønland og Vest-Sibir.

Dvergbjørk er den eneste observerte arten av trær som vokser på Svalbard.

Den danner hybrid med fjellbjørk i fjellet. Hybriden er oftest atskillig større enn dvergbjørk.
Denne er vanlig i hele fjellkjeden, særlig ved tregrensen.
Dvergbjørk kan også danne hybrider med vanlig bjørk, ytterst sjelden med hengebjørk, særlig langt nord.


https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rkeslekten




Sarpsborg, 2004.05.06
Bjørk med nye skudd



Sarpsborg, 2004.05.03
Rakler på bjørk, mens bladene ennå er små.



Sarpsborg, 2003.10.04
When autumn is here, the leaves have gone.




Gratangen, Troms, 2003.04.09
Bjørken klarer seg også her oppe i snøen


all pictures. : © www.vulkaner.no


Tekst Meny - Hurtig veileder til våre sider
Google
 
Web www.vulkaner.no


bukkm.gif
DYR

over 250

birdm.jpg
FUGLER

over 500

flower.jpg
FLORA

over 225
dolphin.gif
HAVDYR
globe.gif
REISER
globe.gif
VULKANER




This page has been made with Macromedia Dreamweaver