Hassel, Corylus avellana, er en mangestammet, oftest 3-5 meter høy busk,
som er naturlig utbredt i Europa og Asia.
Den kan av og til bli nesten treaktig med ei skjermforma krone.
Barken er først lys gråbrun med korte stive hår.
Senere blir den blank og mørkebrun med lyse korkporer. Gamle greiner kan ha furet grå bark.

Knoppene er spredte, eggformet og flate inn mot skuddet.
Knoppene er hunnblomster som blomstrer fram hos oss i mars-april.
De åpner en liten blomst som er dyp rød-lilla eller mørkt burgunderrød.
Hannblomstene er samlet i rakler og er gul-brune eller gulgrønne, og blomstrer samtidig.
Skjellene er lysegrønn eller lysebrun.



25.februar 2008
Nå våkner den allerede til live!

Bladene er runde eller omvendt eggformede med runtakket rand og kort spiss.
Oversiden er frisk grønn og dunet av mange bløte hår, mens undersiden er lysegrønn.

Hassel vokser overalt i Europa på fuktig og mineralrik jordbunn, hvor den danner kratt,
skogbryn, underskog i frodige skoger.

Hasselnøtter.


Foto: Ivar Leidus

Frukten av hunnblomsten, hasselnøtt kan høstes og spises.
De inneholder fett, protein og noe B-vitaminer.
Oljen i nøttene kan brukes industrielt for å framstille matolje, såpe og oljefarger.
Innhøstingen av nøttene gjøres når de er modne.
Modne nøtter blir litt gulbrune i skallet og faller lett fra treet.

Nøttesnutebillen legger egg i nøttene, derfor bør nøtter med hull i skallet sorteres ut.
Nøtter som skal lagres må tørkes for å kunne oppbevares noen måneder.
Tørkes de for fort eller for lenge kan de skrumpe inn og taper kvalitet, tørkes de for lite kan de mugne.
Lagres de for lenge kan de harskne.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hassel