Spisslønn

Spisslønn, Acer platanoides, er et løvfellende treslag fra Europa og tilstøtende deler av Vest-Asia.
Den er den eneste naturlig forekommende lønnearten i Norge.

Spisslønn er et stort tre som noen ganger har ei svært vid krone.
Den blir 25–30 m høy med en stammediameter på 60–80 cm, og sjeldent mer enn 150 cm.
Stammen er kort og rett med loddrette skudd, og krona er høyt kuppelformet med tett bladverk.
Barken er lyst gråbrun og glatt på unge trær, på eldre trær mørkere og får lave ribber i et nettverk.
Skuddene er rødbrune eller olivenbrune.
Knoppene er eggformede, og endeknoppene er mørkerøde eller rødbrune,
mens sideknoppene er grønne og tiltrykte.

Bladene har 5 spisse fliker, og både flikene og tennene langs bladranden er dratt ut i lange spisser.
Bladene sitter motsatt og er opptil 12 cm lange og 15 cm brede.
Oversiden er glinsende grønn, og undersiden er lysere med små hvite hårdusker i nervevinklene.
Bladstilken er 10–20 cm lang og rødlig.
Unge greiner og bladstilk har melkesaft.
Høstfargen er som regel smørgul, men noen trær blir skarlagensrøde.

Trærne begynner å blomstre når de er 25–30 år gamle.
De er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre, men tvekjønnede blomster forekommer.
Blomstringen er i april–mai før løvsprett, og pollineringen gjøres av insekter.
Blomsterstanden er en opprett topp med 30–40 blomster, som er 6–8 mm lange med 5 gulgrønne,
ovale kronblad, mye nektar og en emmen lukt.
Frukten er en dobbel samara der de to delene sitter i nesten 180° vinkel. Samaraen er 3–5 cm lang,
gulgrønn og spres med vinden.


Photo: AnRo0002
Lønn i blomstring

Spisslønn kan forveksles med platanlønn, men den har mattere grønne blad uten utdratte spisser,
ikke melkesaft i bladstilken, hengende blomsterstand, samaraer i ca. 90° vinkel og barken skaller av.

Veksten er rask, og den kan vokse én meter i året de første ti årene.
Unge trær tåler mye skygge, men de blir etter hvert mer lyskrevende.
Den vide krona gjør at spisslønn kaster mye skygge og hemmer veksten til andre treslag.
Den kan bli mer enn 250 år gammel.
Arten danner naturlig ikke rene bestander, men vokser spredt blant andre trær i bar- og løvskog.

Trevirket minner om andre lønnearter i farge og tekstur og er middels hardt.
Antonio Stradivari brukte på 1700-tallet spisslønn i kombinasjon med gran til å lage sine berømte fioliner.
Foruten til instrumenter brukes virket også til intarsia, møbler, dreide gjenstander og annen finsnekring.

Spisslønn er vanlig plantet som prydtre i hager, parker og langs gater og veger på grunn av
den vide krona, de vakre høstfargene og motstandsdyktigheten mot forurensning.
Det finnes mange kultivarer med ulik vekstform og form og farge på bladene.

https://no.wikipedia.org/wiki/Spissl%C3%B8nn



From Island of Mon, Denmark

Platanlønn

Platanlønn, Acer pseudoplatanus er en europeisk lønneart.
Den vokser ikke naturlig i Norge, men er vanlig plantet i hager, parker og langs veger.
Klimaet mange steder i Norge passer godt for arten, og den er naturalisert i store deler av landet.
Treslaget vokser hurtig, tåler skygge og kan utkonkurrere naturlig forekommende arter.

Platanlønn er et stort, løvfellende tre som kan bli 30–35 m høyt med en stammediameter på 60–80 cm.
Kronen er svært vid og har ofte større diameter enn treets høyde.
Rotsystemet er tett og dypt slik at trærne tåler mye vind selv om krona er vid.
Barken er glatt og grå på unge trær, og på eldre trær sprekker den opp i flak som krøller seg i endene.
Der flakene er falt av, er stammen rosa.
Knoppene er eggformede med grønne skjell som har rødlige kanter.

Platanlønn kan forveksles med spisslønn, men den har friskere grønne blad med utdratte spisser,
hvit melkesaft i bladstilken, opprett blomsterstand, samaraer i nesten 180° vinkel
og bark som ikke skaller av.[2][4]

https://no.wikipedia.org/wiki/Platanl%C3%B8nn