Vår
vidunderlige verden
|
Terra del Fuego, 'Ildlandet'
Patagoniaskovleand, Tachyeres patachonicus. I Chile kalles den 'Quetru volador' Photo: © http://www.arthurgrosset.com Patagoniaskovleanden finnes, som navnet tilsier, helt syd i Argentina, i Tierra del Fuego og på Falklandsøyene. På engelsk kalles de 'Flying Steamer-duck', flygende damp-ender. De kalles slik fordi de 'steamer' rundt i vannet idet de bruker føttene til til framdrift, og vingene som en slags plaskende tilleggsmotor. Dette er den eneste skovleanden som finnes i ferskvann, slik som her i Torres del Paine i Chile. Photo: © http://www.arthurgrosset.com Et annet interessant trekk ved pategoniaskovleanden er at den vanligvis viser en lang opprettet hale når den svømmer. Det er riktignok ikke bestandig så lett å se i kjølvannet av selve fuglen. Ellers hører fuglen til de mere agressive, og gjør en iherdig innsats for å forsvare sitt territorium. Tekst: : © http://www.arthurgrosset.com ------- Patagoniaskovleanden kan nå opp i 25 km i timen på sin vei over vannet, og den skal være sett over en strekning på 1 kilometer uten stopp. Denne adferd brukes både for å unnslippe farer og for å avmerke territoritale grenser.. Det engelske navnet 'steamer' stammer fra de første sjømennenes observasjoner på 16-1700 tallet, der de sammenlignet skovlingen med hjulene på en hjuldamper. "Mechanics of Steaming in Steamer-ducks" by Livezey & Humphrey in Auk, April 1983.
Høst i syd, sørbøkeskog, Notophagus antarcticus, sørbøkeskokg, Notophagus, og sørbøk, Notophagus pumilio) Fra venstre mot høyre: Notophagus pumuilio (lenga), Notophagus antarctica (ñire), Notophagus betuloides (guindo), Drimys winteri (canelo) www.tierradelfuego.org.ar/museo/fauna.htm
Soldugg, Drosera, planteslekt i solduggfamilien, 100 arter, de fleste i Australia og New Zealand. Bladene sitter i rosett, de er ofte rødfarget og er tett besatt med langskaftede kjertelhår, og med dem fanger og fordøyer planten insekter og andre smådyr. Hårene bøyer seg ned mot det fangede insektet, og bladplaten kan også rulle seg litt sammen. Insektenes myke deler oppløses ved et proteinspaltende stoff (enzym) som finnes i slimet. Når insektet er fordøyd, retter bladplaten og hårene seg ut igjen www.snl.no
Brunkarakara, Milvago chimango Photo: © http://www.arthurgrosset.com Brunkarakara, Milvago chimango, i den sydlige del av det sentrale kontinent, og i det sydligste av kontinentet. Den finnes i mange forskjellige områder, inklusive oppdyrket land hvor den ofte følger plogen i store flokker. Det er den vanligste rovfugl i sitt område, og identifiseres lettest på den bleke gumpen og de fleke 'vinduene' på vingene. Photo: © http://www.arthurgrosset.com Dens føde er først og fremst åtsler samt en stor mengde forskjellige småvilt inkludert frosker, som avbildet ovenfor. Chimango caracara, Milvago chimango - Overblikk BBC Natural History Unit http://www.arkive.org Patagoniaibis, Theristicus melanopis. Bildet viser ungfugl og voksen fugl. Photo: © http://www.arthurgrosset.com Patagoniaibis, Theristicus melanopis. Ikke flere innsekter, ormer eller frosk her, så klar til avgang. Photo: © http://www.arthurgrosset.com
Flygeferdige keiserpingviner tar sin første tur ut i det kalde vannet. Photo:© Gerald L Kooyman, NG March, 1996 Del 5. Andesfjellene i Argentina Tilbake til del 3 All pictures, unless otherwise stated, Copyright © Vladimir Dinets |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||