Nydelige appelsiner rett fra treet, og en ny erfaring: frukten fra kaktusen.
Den var frisk og velsmakende. Men ikke en slik frukt vi først tenkte på
da vi oppdaget hemmeligheten bak denne planten på Lanzarote....

Atter en gang måtte jeg justere min kunnskap om andre folk og steder.
Jeg har en følelse av at de fleste av oss her opp i den industrialiserte del av Europa
(i hvertfall føler en hel del nordmenn det slik),at på en liten øy,
langt ute i Atlanterhavet, langt fra en kyst som vi tror er
den Afrikanske ørken,der ute bryr ikke folk seg særlig mye om hva som skjer
i resten av verdenen. Og at de er bønder, som opprettholder gamle tradisjoner
og lever i det hele tatt på en meget enkel måte.

Selvfølgelig har de skoler for ungene sine, og på La Palma
er det sikkert også en videregående skole i Santa Cruz på
den andre siden av øya. I hvert fall inne på hovedøya Tenerife -
og de har sikkert også et universitet inne på fastlandet i Spainia.

Men her i Puntagorda, med bare omkring ett tusen innbyggere, som stort sett
er opptatt med å høste mandler og andre frukter - har de vel neppe behov for
høyere utdannenlse, tror vi. Og hva er det så man oppdager?

A bibliotek fyllt med tykke bøker om gamle folkeslag og øyas
historie tusen år bakover, historien til de andre Kanari-øyene, Spanias historie,
spanjolenes erobringer, og historien til hele menneskeheten.

Store fargerike bøker på spansk om vår levende verden, ikke bare mennesker,
men fugler, dyr og alle slags skapninger, måten man lever på i andre land,
verdens kunstverker, musikkens historie, matlaging i omtrent hvert eneste annet land,
massevis av store leksika og alt annet du trenger å få å vite, akkurat som
et hvert annet menneske som bor i London eller Paris.

Og ikke minst, tre store datamaskiner, selvfølgelig med utskriftsmuligheter -
og naturligvis også en kopimaskin.
Hvem sa at denne flekken her ute i Atlanteren var bortgjemt?