Kystlinjen på La Palma er tøff, det er det ingen tvil om.
Men det er noen få strender her og der, og i Puntagorda
hvor vi oppholdt oss, fant vi en meget spesiell strand.

Punta de las Llanadas (se 1 på kartet nedenfor)
Bildet er tatt fra punktet merket 2.

Det er et bra stykke å gå, men som nevnt andre steder på denne web-siden,
så liker vi å gå. Som vist på kartet nedenfor, startet vi i det øverste høyre hjørne.
Derfra fulgte vi en smal sti, så tilbake igjen mens vi klatret ned en av de mange
'baranque'ne, opp på den andre siden igjen og ut til hovedveien.
Rundt en masse svinger og ned fra 600 moh til 400 moh.
Vi var ikke framme enda (er ikke sjøvann på 400 m høyde...), men alt
ialt holdt det å gå 7-8 kilometers for å komme helt ned til 'stranden'.

Ruten fra huset vårt i Puntagorda, hele veien ned til 'stranden' (3).
Ser du nøye etter vil du se at kysten nordover hele tiden går rett
opp til 200 moh. Det er helt normalt langs kysten på La Palma.

Videre fra punktet der vi var 400 moh, ned en mindre vei som tok av fra
hovedveien og som førte oss ned til 100 moh. Herfra 400 m høyde kunne vi
se veien et godt stykke lenger nede slynge seg nedover fjellsiden.
Punktet hvor veien forsvinner over kanten oppe i venstre hjørne
på bildet nedenfor er merket med et 2-tall på kartet ovenfor.
Og slik så det ut der :

Veien ned til stranden, bildet er tatt fra omkring 400 moh,
ned til punktet som er merket 2 på kartet ovenfor.

Herfra er det bare noen hundrede meter til slutten på veien.
Akkurat der den ender, befant vi oss 78 moh, ifølge en syklist som kom rullende
nedover fjellsiden. (Undres på hvordan han kom opp igjen....)
Fra dette punktet må du begynne den lange turen ned de ialt
450 - firehundredeogfemti - trappetrinnene som en eller annen en gang
har bygd inn i fjellveggen. Derfra kunne vi også se ned til det
som måtte være målet vårt, selv om det slett ikke så ut som en strand....

Utsikt ned fra enden av veien. Du kan til og med se noen av trappetrinnene
nedover på nederste venstre halvdel av bildet. Det er også noen rare hvite
firkanter midt på - mer om dem på de neste 2 bildene.

  
Tro det eller ei, men de 'innfødte' har funnet noen gamle grotter eller huler
i fjellsiden, kanskje rester etter de gamle piratene som pleide å besøke
øya for flere hundrede år siden. Her har de bygd vegger på yttersiden av hulene,
satt inn vinduer, satt opp TV-antenner og solpanel til elektrisitet.
Og selvfølge gikk det rørledninger på kryss og tvers over hele fjellsiden
til den uungåelige vannforsyningen. Alt i alt fant vi omkring 55 slike små
'hjem' eller kanskje vi heller skulle kalle dem sommerboliger?

Så kom det beste. En gang på det 18. århundrede sies det at en greve
som elsket sin hustru meget høyt, bygget dette svømmebassenget til henne.
Hvorvidt han også tok jobben med å mure de 450 trappetrinnene
vet vi ikke, men han må ha vært en kjærlig ektemann...

Hvis du igjen ser på bildet ovenfor de to med 'sommerboligene'
vil du se hvordan sjøen bryter ytterst på fjellet.
Derfra bygget greven en kanal som ledet sjøsprøyten som hele tiden
står høyt her ute hvor Atlanterhavet bryter, og inn i bassenget foran veggen til høyre.
Det er 5 x 4 meter og omkring 1 meter dypt, men med nydelig
soloppvarmet sjøvann som vi tror hadde en temperatur rundt 25°C punktet.
En annen smart ting med dette bassenget er at det inneholdt en hel masse
små fisk som sikkert hadde funnet veien inn dit med sjøvannet.
Så derfor følte du deg aldri helt ensom her...

Vannet kom inn nederst i venstre hjørne på bildet , og overvannet
fant veien ut igjen gjennom et rør ute til høyre.
Ikke noe dårlig sted for en grevinne?

Og hvor ellers skulle hun kunne ta seg en dukkert på denne kystlinjen?