Farlig fritid
(Utdrag sakset
fra SAS-Magasinet i august 2001, tekst av Niels Chr. Geelmuyden)
Sommerstid skal det skje, alt det vi har ventet på.
Da skal vi ta igjen det forsømte.
Det er sommeren vi drømmer om hele året i denne frysedisken
av et land.
Den lyser som et Soria Moria på den andre siden av kalenderen.
Når ferien før eller siden kommer, skal vi prate sammen,
snakke ut med hverandre.
Hvordan det peleier å ende, bærer skilsmissestatistikken
utvetydig bud om.
Den topper seg alltid sommerstid. Kommunikasjon er en kontinental
uvane som nordmenn efteraper med betydelig mangel på suksess
i den lyse årstid.
Om sommeren skal vi bli kjent med våre barn og vår
livsledsager.
Hvilket for de fleste mennesker skal vise seg å bli en forstemmende
opplevelse.
Majoriteten av moderne mennesker har innrettet seg slik til hverdags
at de sjelden
påtreffer eller samtaler med sine nærmeste. Når
de endelig får muligheten, er det med forskrekkelse de erfarer
hva for noen monstre familien består av.
Lenge før ferien viser det seg vanligvis at ingen av dem
vil det samme som en selv.
De vil gjøre allverdens mest idiotiske ting, så som
å sole seg, oppsøke Badeland, spille golf,
hoppe trampoline eller dra til legoland. Fånyttes lanserer
man en strøm av kompromissforslag. Man foreslår å
kjøre til Teppeland i en Golf cabriolet. Man legger seg i
selen for å gjøre alle til lags. Men hva hjelper ved
det, når minste felles multiplum er Spareland i Råde
(stormagasin). Akkurat som i fjor.
Moderne mennesker har merkelig nok enda dårligere
tid i sommerferien enn ellers i året.
Det avspeiler seg i hastigheten de holder både til havs og
på landeveien.
Samtidig går stillheten tapt. Den som alle gledet seg til
å oppleve nettopp i ferien.
Resultatet er at de ferierende får det nøyaktig som
hjemme.
De puster kullos, bader i spillolje og hører ikke hva noen
sier på grunn av alt bråket.
De fleste innretter da også sin fritid slik at de stort sett
gjør det samme som på jobben.
De kjefter og maser og ser på klokken.
Forskjellen er at de ikke får betalt for det om sommeren.
Det påløper bare utgifter.
Vesentlig mer enn man hadde tenkt. Av den grunn oppstår det
mye aggresjon og drikkfeldighet. Det er en kjennsgjerning at folk
drikker enda mer om sommeren enn ellers.
Uttrykket "å drikke til man stuper" har trolig sin
opprinnelse
i båtfolkets omgang med det våte element.
Interessant i seg selv er at befolkningen sommerstid splittes opp
i ulike underfolk.
Man har hyttefolket, båtfolket, fjellfolket, campingfolket
og bilfolket, pluss hjemmesitterne
og utenlandsfarerne. Det råder stort sett gjensidig vemmelse
og ringeakt mellom disse folkene.
Det eneste som binder disse befolkningsgruppene sammen, er følelsen
av hastverk,
avmakt og nært forestående deling av boet.
Alle ferierende mennesker nåtildags har så mange ting
at det er tingene som har dem.
Ikke rent få tilbringer det meste av ferien på eller
ved et verksted.
Dessuten har vinteren ødelagt bryggen. Taket må utbedres.
Og tror du kanskje ikke
at rørene er sprukket. Presis når man skal sette i
gang med alt dette, kommer Villmøy og Steingrim på
overraskelsesbesøk. Nei, så hyggelig.
Fritid er faktisk noe av det farligste og mest arbeidskrevende
som moderne meennesker
driver med. Mange tar seg så kraftig ut at de efterpå
trenger langvarig rekreasjon.
I arbeislivet.
God ferie!
The
images used herein were obtained from IMSI's Master Clips/MasterPhotos©Collection,
1985 Francisco Blvd. East, San Rafael, CA 94901-5506, USA
