|
Vår
vidunderlige verden
|
ISLAND
2004 
Dag 8 og 9
 Neste morgen besøkte vi Viðgerhellir grotten, en av de største i Island. Ettersom det regnet, og vi var alene, var det ingen som kunne overtale oss til å fortsette videre nedover....  Selvfølgelig kikket vi litt nærmere på noen av hulene, men vi tror ikke at vi fant hovedinngangen. Så det er vel derfor vi fremdeles er i stand til å fortelle deg historien....  Noen steder hadde lavataket falt ned og åpenbarte store huler. Her ser vi tydelig et eksempel på hva som har dannet Hraunfossar, hvor vannet kom rett ut av fjellsidene. 
Etter å ha lagt noe rundt 30 kilometer bak med lavaterreng, rundet vi hjørnet og kjørte utover til venstre mot Snæfellsnes (fjellryggen i bakgrunnen), og her passerte vi så Eldfell (Ildfjellet), som for tiden ligger dødt.  Enda 70 kilometer utover langs fjellmassivet, bare avbrutt av fossefall, sauer og hester.  Ved Búðahraun fant vi denne uvanlige kulen ikke langt fra hovedveien.  Arnarstapi med dens meget spesielle kystlinje, fugleliv og huler var neste stopp. Dette stedet var så interessant at vi har gitt det en egen spesiell side HER.  Hvis noen har prøvd å lage en kopi av fjellet i bakgrunnen har han kommet til kort, men kanskje har han bare laget et monument for seg selv?  Vi ønsket å komme helt ut til det vestligste punktet på Snæfellsnes, så vi kjørte til venstre like før Hellissandur, men fant veien nokså røff for vår bil, så vi fant et stille og rolig sted å overnatte på underveis. Neste bilde.  Vi ble ikke forstyrret her. Kan du se hvorfor? Snæfellsnes-toppen i bakgrunnen er omkring 1.446 moh. Havet ligger like foran kanten på bildet. Den var hva vi på Kanariøyene kaller 'costa risco', som betyr at kystlinjen er ganske så risikabel å klatre omkring i.  Men her, som overalt ellers i Island, lyste blomstene opp i landskapet. Dem du ser på dette bildet er, til høyre, den vanlige utgaven. Den til venstre er hvit, og vi har enda ikke funnet ut hvorfor de hadde forskjellig farge. Uansett, dens navn er Silene acaulis. Pent, ikke sant? Det er latin. På norsk blir det rett og slett 'Fjellsmelle'.  Som vanlig gikk vi en tur langs kysten for å se hva vi kunne finne, og ble ganske så overrasket da vi plutselig fikk se hva som dukket opp.  Siden solen skinte, og Grønlandshavet lå der ute et eller annet sted, hva kunne være mere riktig enn å ta seg et bad etter en lang dag i bilen, før vi gikk til sengs ved slutten av dag 8?   Tro det eller ei, det første ble tatt kl. 22.45, det andre kl. 00.05 lokal tid. Dag 9  Klar til en ny dag, og nye overraskelser. Det er så morsomt å kjøre omkring i Island. Du vet aldri hva som dukker opp bak neste sving.... 'Pass på - hekkeområde - Fugler på veien'. La du forresten merke til overhenget oppe på fjellryggen?? Hva gjør du når været blir for varmt? Du tar en svømmetur i nærmeste elv eller vann. Men hva gjør de i Island, når det er kaldt i været? De drar til nærmeste svømmebasseng. Så det gjorde vi også.  Sundlaug i Stykkisholmur, på nordkysten av Snæfellsnes-halvøya. Her var temperaturen i svømmebassenget 30° Celcius, og i de varme badebassengene mellom 30° og 42°. Det er vanskelig å fryse her - i hvertfall i vannet!  Fra Stykkisholmur og østover, et ganske almindelig landskap til å begynne med, men innimellom nydelige grønne områder og gårder, fjell med og uten snø på toppene, og lange nydelige sandstrender.  Vårt neste stopp var hjemmet til Leif Eiriksson, fyren som 'liksom' skal ha oppdaget America. Det er imidlertid en lang histore, så derfor har Leif sin egen side HER.  Utover kvelden blåste vinden hardere, så vi bestemte oss for å stoppe i Laugarbakki, og bli der til neste morgen, da vi håpet at været ville være bedre til vårt planlagte rundtur ute på Vatnsnes-halvøya, hvor vi var blitt lovet å få se seler svømme langs kysten. Fortsett til dag 10 Tilbake til menyen |
