Vår
vidunderlige verden
|
Enfrøbladet plantefamilie, urter som ligner gress og som før ofte ble kalt halvgress. De har uleddet, fylt strå og smale, oftest renneformede ...
Smelting av permafrost fører også til dannelse av såkalt Thermokarst , en form for dødisgroper forårsaket sammensynking som følge av smelting av is i permafrosten. Landskapet blir en mosaikk av våtmarker og tørt land.
Dvergbjørk, Betula nana, eller kjerringris, busk i bjørkefamilien. Opptil 1 m høy, oftest krypende. Lodne årsskudd og små læraktige, glinsende blad, runde og taggete, mørkegrønne på oversiden; opprette rakler. Vanlig utbredt i fjelltraktene i Norge, særlig over skoggrensen. Det er populært å tørke høstfarget dvergbjørk og bruke den i dekorasjoner.
Finnmarkspors, Rhododendron tomentosum, busk i lyngfamilien. 50150 cm høy, rustfiltet stengel, læraktige blader. De sitter på i to år; om vinteren henger de ned langs stengelen. Hvite blomster i halvskjerm og kapselfrukt. Busken har en sterk, aromatisk duft. Den har vært brukt i folkemedisinen (mot bl.a. revmatisme, skabb og utslett) og som erstatning for humle ved ølbrygging, til tross for at den inneholder giftstoffer. Vokser på myrer i Nord-Europa og Sibir. I Nord-Norge er den vanlig i Sør-Varanger, ellers temmelig sjelden. På Østlandet finnes den spredt fra Vestfold-Østfold til Engerdal og et enkelt sted i Kviteseid, som er vestgrensen i Europa.
Hjelm Aconitum. Aconitum, planteslekt i soleiefamilien. Omkring 300 arter på den nordlige halvkule, særlig i fjelltrakter. Høyvokste stauder med håndflikete blad og blomstene i en toppstilt klase. Blomstene er uregelmessige; begerbladene er kronbladaktig farget, ett av dem hjelmformet og større enn de andre. Dette omslutter to kronblad, som er omdannet til honninggjemmer. De andre kronbladene er små eller mangler. Frukten er apokarp (belgkapsler med mange frø). Rotstokken inneholder en sterk gift, akonitin. Eneste norske viltvoksende art er tyrihjelm. Ridderspore, Delphinium, planteslekt i soleiefamilien, høye urter med findelte blad og store, uregelmessige blomster i klaser. 250 arter, derav mange prydplanter som også er vanlige i norske hager. Av flerårige dyrkes en mengde former og fargevarieteter som er oppstått ved krysning og som gjerne går under navn av D. cultorum eller D. hybridum. Hageridderspore kan finnes forvillet. Andre flerårige arter er kashmirridderspore, D. cashmirianum, som stammer fra Sentral-Asia, kinaridderspore, D. grandiflorum, fra Sibir og Kina, og purpurridderspore, D. nudicaule, fra Nord-Amerika. Riddersporeartene er giftige.
Flere arter fra Alpene er vanlige steinbedplanter. Viltvoksende i Norge er smånøkkel
Nålearve, Minuartia rubella, flerårig art i nellikfamilien. 36 cm høy, kjertelhåret stengel og spisse blad. Små, hvite blomster. Vokser i tuer på tørre, kalkrike steder i fjellet. Sirkumpolar art som har en bisentrisk utbredelse her i landet: fra Hardangervidda til Trollheimen og fra Saltdal til Finnmark. Cerastium, arve, planteslekt i nellikfamilien, små, oftest lodne planter med hvite blomster. 60 arter, derav 13 i Norge. Vanlig arve, C. fontanum, er en svært vanlig plante gjennom hele landet. Vanlige i fjellet er fjellarve og brearve. Fjellsmelle, Silene acaulis, flerårig urt i nellikfamilien. 25 cm høy, tett og tueformet, med smale blad og røde blomster. Fjellsmelle er forholdsvis vanlig, oftest på kalkrik grunn, i Jotunheimen til 2150 moh.
Perlevintergrønn, Pyrola minor, flerårig art i vintergrønnfamilien. 520 cm høy, med vintergrønne, eggformete blad i rosetten og kulerunde, hvite eller rødlige blomster. Vanlig i skog og beitemark i hele landet.
Claytonia, planteslekt i portulakkfamilien, ett- eller flerårige urter med rosettblad og ett par motsatte stengelblad. Røde eller hvite blomster. 35 arter på den nordlige halvkule, ingen opprinnelig viltvoksende i Norge, men et par arter er funnet forvillet, bl.a. sibirportulakk.
Saussurea, planteslekt i kurvplantefamilien. 400 arter, de fleste i Asias fjelltrakter. Hit hører fjelltistel.
Anemone, planteslekt i soleiefamilien, 150 arter i tempererte strøk. Flerårige urteaktige vårplanter med jordstengel, et trebladet svøp et stykke nedenfor blomsten og blomst med enkelt, hvitt eller farget blomsterdekke og tallrike pollenbærere. Frukten består av mange smånøtter. Viltvoksende i Norge er hvitveis eller hvitsymre og gulsymre. Mange arter dyrkes som prydplanter, f.eks. A. japonica og filtsymre med hvite blomster, A. apennina, som er blåblomstret og A. coronaria, som har røde, blå eller hvite blomster. Oxytropis, mjelt, slekt i erteblomstfamilien. Ligner Astragalus, men blomsten har broddspisset kjøl, og røttene har oppsvulmede knuter. 300 arter i nordlige tempererte strøk, derav mange fjellplanter. I Norge er det tre arter. Reinmjelt, Oxytropis lapponica, har blåfiolette blomster og vokser på kalkgrunn i fjellet fra Hardangervidda til Finnmark. Stor plantegeografisk interesse har to hvitblomstrede arter: Den ene er markmjelt, Oxytropis campestris, som i Norge forekommer i to underarter, hhv. i Finnmark (russemjelt, Oxytropis campestrisssp.sordida) og i Ryfylke (skredmjelt, Oxytropis campestrisssp.scotica). Den andre er masimjelt, Oxytropis deflexassp.norvegica, som finnes på to lokaliteter i Finnmark, og som er en endemisk art som har sine nærmeste slektninger i fjellene ved Bajkalsjøen. Skredmjelt og masimjelt er begge totalfredet i Norge. Fjærekoll, strandnellik, Armeria maritima, flerårig urt i hinnebegerfamilien. 1040 cm høy, med linjeformete blad i tett rosett og bladløs stengel med lyserøde blomster i en hodeformet kvast. Fjærekoll vokser på strandenger og svaberg, ofte nær sjøen. I Norge er den vanlig langs hele kysten til Vest-Finnmark.
Del 6. Lavlands-tundra (fortsatt) Tilbake
til del 4 |