Capelinho-vulkanen på Fayal-øya på
Azorene fantes ikke før 1957. Og i løpet av 1957 både
fantes den og ikke
fantes den, og så fantes den igjen. I likhet med Surtsey på
Island, var også dette til å begynne med et undersjøisk
utbrudd.
Vanndamp og aske sto 7.000 m til værsk og innbyggerne på
Fayal flyktet unna utbruddet og askenedfallet. Så vokste
vulkanen seg stor - forsvant - og kom tilbake, for til slutt å
fylle hele området inntil selve Fayal-øya og vokse
sammen med den.
27.9.1957
- - - 18.12.1957
Utbruddet opviste et fantastisk skue. Aske- vann og sandskyer, eksplosjoner
og lavaflommer
er noe folk der fremdeles har i frisk minne. Det vil si dem av dem som
fremdeles er i nærheten. Selve landsbyen
Capelo ble forlatt for alltid, og de fleste av innbyggerne emigrerte
til andre land, bl.a. Canada og USA, hvor de håpet
å finne et bedre og mere verdig liv. Bak seg la de sine eiendeler,
sine begravde hus, og sin ulykke. Idag kan nok synet av
vulkanen være en flott opplevelse, og som sådan er den også
idag en turistattraksjon.
flere
av hustakene brastunder det våte og tykke askelaget,
etterpå var det bare ålegge på nye takstein.....
Siden
utbruddet foregikk på dypt vann, inneholdt
askeskyen også ganske mye vann, som gjorde nedfallet
til en tykk masse.
Vulkanen
som kom, fikk navnet 'Ny øy' (Ilha Nova) og sees yttersttil venstre.
Etterhvert vokste den sammen med hovedøya Fayal, som selv er
en gammel vulkan.
Teksten er delvis
basert på en artikkel i National Geographic,
Juni.1958, med tekst
av John Scofield, Senior Editorial Staff.
Foto og illustrasjoner av NG-fotografen Robert F. Sisson.
©
|