Copahue vulkanen ligger på grensen mellom Argentina
og Chile, og med dets aktive krater
for tiden på Argentisk territorium. Navnet Copahue er det
innfødte uttrykket 'svovelsjøen' på Mapuche-språket.
Vulkanens posisjon er 70°85' S og 71°15' V, og ligger på
3.000 m høyde.
Kratersjøen er 200m i diameter, og holder en temperatur på
mellom 25° og 55° C.
Man
mener det er smeltet svovel som flyter opp til overflaten av
Copahue-sjøen,
og danner gule- og gråfargede områder, som vokser,
synker og hvirvler rundt i det smaragdgrønne vannet
Photo: © Joop Varekamp,
Copahue Crater Lake
|
21 august 2000
Utbruddsaktiviteten fortsetter ved Copahue-vulkanen. Aktiviteten økte
i midten av august,
og glødende steinfragmenter ble observert for første gang.
Ifølge en rapport fra Caviahue,
fant det sted et nytt utbrudd 16.august. Som siste uke, særlig
den 9. og 10. august, kunne
man natten igjennom observere glødende aktivitet i krateret.
Fragmenter av pimpestein, på
størrelse med en hand, ble kastet opp i luften, men falt ned
igjen i krateret.
Ifølge øyenvitner, har vulkanen vekselvis
gitt fra seg kraftig hvite dampeksplosjoner,
avløst av mørke eksplosive askeutbrudd. Eksplosjonene
er godt hørbare, men det
skal ikke ha vært registrert rystelser i området rundt vulkanen.
Utbruddene kommer
regelmesig hvert 4-5 minutt.
Snøen som har dekket toppen, er nå for
det meste dekket av askenedfall fra de siste
dagers utbrudd. Man har hatt problemer med å få kvalifisert
personell til å ta observasjoner
og prøver i området rundt vulkanen og langs Queuco-elven
i nærheten, men håper snart
å kunne få en bedre beredskap.
En søyle har holdt seg permanent over vulkanen
siden den begynte å rumle sist i juni. Ifølge myndighetene
skal det første utbruddet har funnet sted den 30.juni. Utbruddet
begynte uventet,
med å sende damp-og askeskyer 500m til værs. Den eksplosive
aktiviteten varte i to dager,
og ble anslått som den kraftigste ti vulkanens 10.000 år
lange historie. Det ble dog ikke meldt
om noen skader på personer under dette første utbruddet.
Bortsett fra et moderat aske-nedfall kunne nærliggende
landsbyer på den Argentinske siden
merke en kraftig lukt av gass efter eksplosjonene. 16 kilometer unna
lå askelaget 3-5 cm tykt
og dekket Caviahue, et lite feriested beregnet på ski-turister,
som ble påbegynt for bare 15 år
siden. . Askeskyen kunne senere merkes 60 km m unne i nordøstlig
retning.
(Elven)
Rio Agrio, med en pH ~ 0.5, på Copahue-vulkanen. mange
gulaktige fluoriserende mineraler, som halotrikitt(?) og copiatite(?)
dannes på fjellet som et resultat av vannsprut fra elven.
Photo: © Joop Varekamp, Copahue
Crater Lake
|
Landsbyen Caviahue ble delvis evakuert under den første
uken efter utbruddet. Hovedtilførselen
av drikkevann til byen ble avbrutt da rørledningen flere steder
var avbrutt som følge av jordskjelv. På den chilenske siden
var det ingen umiddelbar risiko den første uken, men rundt den
10.juli da Copahue begynte å spy ut vulkansk masse igjen, sørget
vinden for at også Chile fikk sin del av askenedfallet. En av
syresjøene i et av Copahues 9 kratere blandet seg så med
ferskvannet i Rio Lomin. Dette førte til at flere strekninger
i elven ble fyllt opp med død fisk. Grunnet dårlig vær
gikk det flere dager før man kunne få visuelle observasjoner
av hva som foregikk ved Copahue.
Utbruddene forsatte med utslipp av gass og aske hvert
5 minutt fram til den 16. og 17. juli, da vulkanen igjen økte
aktiviteten, og sendt askeskyer 300 m opp, og derefter dekket flere
mindre landsbyer i Argentina med aske.
Vulkanologene skulle så gjerne ha sagt at alt
var over nå, men efter 3 ukers aktivitet er de usikre, da begge
de tidligere utbrudd i 1992 og 1995 var adskillig mere kortvarige. Man
har også problemer med installasjon av måleinstrumenter,
på grunn av strenge vinterforhold i området på denne
tiden av året (vi er på den sørlige halvkule....).
|