Vulkanen Katla, Island

Katla, en 1.512m høy vulkan på Island. Som flere andre vulkaner der, ligger også denne
under en isbre, Mýrdalsjökull. Nest etter Hekla er Katla den mest kjente vulkanen på Island. Myrdalsjökull er
580 km² stor og isdekket er 300 - 600 m tykt. Katla har i historisk tid
(fra år 874 e.Kr.) hatt ca 20 utbrudd med 40 - 60 års mellomrom. Fra 1580 finnes sikre kilder som viser at utbrudd
har forekommet i 1580, 1612, 1625, 1660, 1721, 1755, 1823, 1860
og 1918. Det siste utbruddet høsten 1918, og varte da fra 12. oktober til 4. eller 5.
november. I begynnelsen av juli 2002 har viss økt aktivitet kunnet noteres, dog uten at
man kan si om et utbrudd er forestående.

(nodak)

Februar, Mars og April 2012

Det verserer stadig rykter om et stort, meget stort, kommende utbrudd fra Katla.
Vi skriver normalt ikke om slike rykter, selv om det kanskje er litt sannhet i dem.
Vi venter til det skjer noe virkelig, og da er vi rede til å rapportere det som hender.l

Fredag, 14. oktoberh, 2011

Vulkanologer advarer om at et nytt utbrudd kan forekomme innen kort tid, eftersom den seismiske aktivititeten
rundt Katla har økt i den senere tid. Nyhetsbyråene rapporterer at mindre skjelv har forekommet rundet vilkanen,
og har også økt i intensitet og styrke, fra 3 til 4 på Richters skala siste uke.

For øyeblikket holder islandske vitenskapsfolk et tett øye med vulkanen, og holder sivile myndigheter informert.
Evakueringsprosedyrer er allerede fastlagt i tilfelle av et utbrudd. I øyeblikket er imidlertid vulkanen rolig.

Mere om Katla:
Et utbrudd fra Katla er alvorlig eftersom vulkanen ligger i nærheten av bebyggelse. Det er
i første omgang det lilla samfunnet Vik på sydkysten og like syd for isbrèen som trues.
Vik er forbundet resten av Island via ringveien, riksvei nr 1, som går runt hele Island.
Denne veien går i öst over Myrdalssandur, som er et sand-deltaområde som er dannet
av flommer under utbrudd fra Katla. Sandsletter er ca 20 km bred og oversvømmes
fullsltendig ved et 'hlaup', dvs stormflod av smeltevann fra undersiden av isbreen.
(Se mere om dette under Vatnajökul.)

I vest går veien under Solheimajökull, som er en utlöper fra huvedisbrèen og der smeltevann
ved et utbrudd også kommer ned. Her finnes et liknende sand-deltaområde, her med
navnet Solheimssandur.

31.08.02
Tidlig om morgenen den 18 juli, oppsto en mindre plutselig flom i "Jökulsá á Sólheimasandi",
en av de mange elvene som renner fra isbréen mot havet. Flommen varte i mindre enn 24 timer,
og førte ikke til ødeleggelser av veier eller broen over elven. Observasjoner viste at
det hadde dannet seg en ny gryte i isen. Denne var 2 km bred, og 50 m dyp. Dagen i
forveien var det et mindre vulkansk skjelv i området.

I perioden fra den 18 juli inntil midten av august dannet det seg flere slike gryter langs
kanten av Mýrdalsjökull caldera. Den nye aktiviteten kan tyde på en langvarig oppladning
til et nytt utbrudd av Katla. Den efterfølgende måned var det liten endring i isen.
(SWVRC)

Utbruddene fra Katla følger gjerne umiddelbart etter jordskjelv samme dag, eller dagen før.
Det tar antakelig et halvt døgn eller mer før utbruddet når gjennom isen. Når det så kommer
opp til overflaten, dannes store mengder vanndampt, og den sammen med aske og gass,
farer høyt opp i luften og danner en røyksøyle på mellom 10 - 15.000 m. I denne søylen
dannes ofte kraftige lyn. (Se mere om dette under Vatnajökul.). Man anslår at vannsamlingen
under et utbrudd fra Katla vil være på rundt 1 milliard kubikkmeter, og på grunn av høydeforskjellen fra krateret på Katla og ned til sandslettene, mellom 600 - 800 m, kommer vannet veltende med en utrolig kraft. Hastigheten på vannet kan ligge på mellom 20 - 30 km i timen, og inneholder mellom 100.000 - 200.000 m³ per sekund! En slik flom vil kunne vare
fra 10 til 20 timer, og føre med seg enorme ødeleggelser.

Tidligere historie

Katla har vanligvis hatt utbrudd hvert 40 til 80 år, og smelted slike mengder is, at flodbølger har dekket det meste av
Myrdalssandur-sletten, Solheimasandur-sletten, og til og med Markarfljot-sletten. Toppen av vannmassene kunne sammenlignes med vannmassene i Amazonas-elven.

Dokumenterte kilder av tidligere utbrudd og flommer synes å være realistiske fra rundt år 1179.
Katla-kalderaen er den sydligste delen av en 75 km lang sprekkdannelse, som strekker seg helt til vestkanten av
Vatnajokull isbreen. . Ifølge de seneste vitenskapelige undersøkelser i området, skal deti hele denne lengden ha vært utbrudd rundt år 930-940, hvor det ble sluppet ut omkring 19 km³ tephra og dannet et område av lava
på omkring 800 km². Dette utbruddet betraktes som det støre utbrudd i landets historie, og for den saks skyld
i hele verden.

Utbruddene i 1245 og 1262 sies å ha skapt det meste av Solheimasandur og utbruddet i 1311 førte til den s.k.
Sturla-flommen, som la landbruksområder øde i Lageyjarhverfi på Myrdalssandur. Utbruddene i 1416 og 1490 førte
til et tykt askelag i sydvest, der en del av hovedstaden ligger i dag. i 1755 ble den østre delen av Myrdalssandur
igjken oversvømmet, mens ganske mange mennesker var på vei over. Alle unnslapp, dog bare så vidt,
men mange sauer gikk tapt.

© www.vulkaner.no

Askelaget etterpå var tykt og giftig. Det førte til enda større tap av kveg og muligens også menneskeliv. 1860 utbruddet førte til flommer mot vest for det frittstående fjellet Hjorleifshofdi. 1918 utbruddet varte fra den 12. oktober til den 4. november. Floden førte til en utstikkert av landet øst for Hjorleifshofdi, som nå ble den sydligste delen av landet, inntil detgradvis ble transportert vekk av havstrømmer.
Før utbruddet, var havdybden der denne nye odden ble dannet, mellom 2.000 og 3.000 favner.
From © http://www.nat.is/travelguideeng/volc_katla.htm