Vulkanen Sabancaya, Peru

Sabancaya ligger på en rygg mellom den 6.288m høye Ampato og den 6.025m høye Hualca Hualca, og er den yngste av disse 'nyere' vulkanene, som man mener har dukket opp efter siste istid. Sabancaya ligger på 15.78°S og 71.85°V og har selv en høyde på 5.967 moh.

Sabancaya betyr bokstavelig 'ildtunge', og er navnet Quechua-indianerne hadde på vulkanen da spanjolene kom til Peru i 1595. Eldre utbrudd har dannet et 15 km bredt lag med lava og annet vulkansk meteriale rund vulkanen. Historiske utbrudd er kjent tilbake til år 1750.

Luftfoto av Sabancaya tatt den 19. juli, 1997 mot vest. Krateret er omtrent 400 m i diameter.
Overflaten av kuppelen er dekket med nyere aske (ikkie snø...)
Courtesy of M. Bulmer, F. Engle, and A. Johnston, CEPS.

Svak aktivitet har forekommet ved Ssbancaya i mange år. Økt fumarolsk aktivitet begynte
i 1985, og i september 1986 kunne et helikoptermannskap melde at isbreen på toppen
smeltet og svovel lagt seg rundt om fumarolene. Ifølge noen av de 4.000 som bor i nærheten
av vulkanen, kom det i tillegg til fumarolene også kraftige utbrudd av glødende tefra i
desember 1986.Så igjen i 1988 ble det meldt om damp og mindre askeutbrudd samt
kraftig svovellukt. I april 1989 nådde askesøylen 800 m øyde og isdekket var betydelig mindre. Fram til mai i 1990 økte aktiviteten gradvis.

17.juni 1990
Utbruddet begynte den 29.mai. Et kraftig smell signaliserte en serie eksplosjoner fra vulkanen.
Fra den 29.mai og fram til 3. juni fant det sted 2-3 eksplosjoner hver dag, med skysøyler på mellom 700 og 800 m. (Se bildet øverst på siden). Luften var fyllt av en gjennomtrengende svovellukt. Den 1. juni ble det meldt at innbyggerne i Maca, 18 km NØ for vulkanen på
Río Colca, hørte underjordiske smell og kjente svovellukt. Nye seismografer ble installert,
og registerte helt fra begynnelsen økning i den seismiske aktiviteten.

4.juni intensiverte utbruddene, og beboere ved foten av vulkanen rapporterte at eksplosjonene
nå kom med 20 minutters mellomrom og med høye smell. Askesøylen sto uavbrutt opp fra kreteret, med en vannrik, mørk grå farge, og steg opp til 2.000 m over toppen, hvoretter den blåste i ØNØ retning og slapp asken ned opp til 10 km unna.

Neste dag gikk det for fullt, med en skysøyle på mellom 3.000 og 6.000 m. Glødende tefra ble rapportert, og askenedfallet ødela nå gress- og beiteområder 10 km unna. Beboere i spredt bebyggelse ble oppfordret til å evakuere, og ta med seg buskapen, som her besto vesentlig av lamaer og alpakka. Kl. 17.30 om ettermiddagen ble det sendt ut advarsel til flytrafikken, og askeskyen lå da 3.000 m over toppen, den nådde altså opp i en høyde av 9.000 moh.

Alpaca til venstre, lama til høyre.
Copyright © 2001 by Shelale Savash

7. juni ble alle fly over det sydlige Peru advard mot å komme i nærheten av Sabancaya, der skysøylen nå sto 7.000 m over toppen, og askenedfall ble rapportert så langt vekk som 20 km
fra vulkanen, noe som over store områder ødela avlinger og bebyggelse. Jordskjelv kunne
merkes i bl.a. Chivay (30 km NØ for Sabancaya), og i Maca, Lari og Achoma. Sprekker skal også ha åpnet seg i Maca-området, hvorfra svoveldamper kom opp.

8 juni. Voldsomme eksplosjoner hvert 5-10 minutt, pyroklastisk materiale, hovedsakelig fin aske, nådde opp i 1.000 m høyde. Askenedfall nå opp til 1 cm tykt innenfor en radius av 20 km.
Lava er ikke observert.

Fra et skred i området rundt Sabancaya
www.nasm.si.edu/ceps/research/bulmer/pdf/seismic_peru.pdf

17.juni så det ut som utbruddsaktiviteten bare fortsatte å øke. den 15.juni ble det utferdiget
risiko-kart som avmerket truede områder dersom pyroklastiske flommer eller lavaflommer
skulle oppstå, i tillegg til laharer som alltid følger etter neste større regnvær. Byene i den 1.500 m Colca-dalen, 20 km N for vulkanen lå over dalbunnen, og var ikke så utsatt. Selv om mellom 8.000 og 10.000 mennesker bor i andre nedslagsområder, så var de minst 25 km unna.
Men så i løpet av de neste 2-3 ukene så det også ut til å være over for denne gang.

xx.04.1991
Helt slutt var det imidlertid ikke. Voldsom vulkansk aktivitet og mudderflommer medførte at man daglig måtte rense opp elveløpene. Det var kraftigige eksplosjoner mellom den 13. og 19. april. Eksplosjonene kom hvert 20-30 minutt, varte i ca 1 minutt og produserte 3-4.000 m høye skysøyler. Mindre skrev med fallende steiner forekom også. Askenedfall med opp til 2 mm på en natt ble rapportert 10 km borte ved Cajamarcana.

xx.07.1991
En sverm av jordskjelv mellom den 23 og 24 juli, førte til mudderskred som delvis begravde fire landsbyer. I byer innenfor en radious på 20 km nord for vulkanen førte skjelvene til at mange av husene kollapset, spesielt i Maca som nærmest ble fullstendig ødelagt. Pressen kunne rapportere om 20 drepte, 80 sårede og mer enn 3.000 hjemløse. Det største av skjelvene ble målt til 4,7 på Richters skala og lå 35 km ØNØ for vulkanen.

Luftfoto av Maca den 19.juli 1997.
Forkastningen synes tydelig nede til høyre.
www.nasm.si.edu/ceps/research/bulmer/pdf/seismic_peru.pdf

Fram til idag, 24.mars 2002 har Sabancaya fortsatt å ha sporadiske mindre utbrudd, ofte med
svovelutslipp og askeskyer. Det er også fortsatt seismisk aktivitet i området.