|
Paricutin-vulkanen i Mexico er en av verdens nyeste vulkaner. Den ligger
på 19.5N, 102.2V
og rager 3,170 m opp i været. Den skiller seg ut fra alle andre
vulkaner, ved at vi
mennesker kunne følge hele hendelsesforløpet da den oppsto.
Og det var en spennende begivenhet!
Det begynte om ettermiddagen den 20.februar i 1943,
da en bonde i delstaten
Michoacán gjorde klar åkeren sin for såing. Midt
i det hele åpnet det seg så plutselig
en 30 m lang sprekk i bakken. Så følte han plutselig at
det tordnet (og det tror jeg så
gjerne...) at trærne ristet, og så så han at hele
bakken hevet seg 2 meter opp, og
en slags røyk eller fint støv akkurat som askestøv,
begynte å komme opp fra sprekken,
med en høy hvistlende lyd. Samtidig ble luften fyllt av en svovel-lukt.
'Da ble jeg redd' sa bonden senere, (hvem ville ikke
blitt det? sier jeg...), 'og så prøvde
jeg å løsne en av oksene fra plogen'. Det som faktisk skjedde,
var at det under
føttene på bonden ble født en ny vulkan. Neste morgen
da han kom tilbake til åkeren
var den nyfødte babyen 10 m høy, og fra toppen ble det
kastet ut steiner med stor kraft.
'Hva er det som skjer her på min åker???'
I løpet av denne dagen vokste vulkanen 40 meter
til. Om natten ble glødende bomber
kastet mer enn 300 m opp i mørket, og en slagglignende masse
av lava rullet ut
over bondens åker.
Den vitenskapelige verden var minst like overrasket
som den uheldige bonden over
vulkanens plutselige tilsynekomst. Riktignok er vulkanutbrudd hyppige
nok rundt om
i verden, men fødselen til en helt ny vulkan er en ytterst sjeldenhet.
I nordamerika har bare to nye vulkaner dukket opp i
historisk tid. En av dem var Jorullu i
det vestlige Mexico, bare 80 km sydøst for Paricutin, ca 200
år tidligere, nemlig i 1759.
Den andre var Paricutin, oppkalt efter den nærliggende landsbyen,
som den kom til å
ødelegge. Begge disse to ligger i et område som er kjent
for sine vulkaner. Det blir kalt
det Mexikanske vulkanbeltet - en region som strekker seg godt 1200 km
fra øst til vest,
tvers over det sydlige Mexico.
Geologer har senere konstatert at utbrudd i vulkan-beltet
har lagt fra seg et lag av vulkansk
steinmasse, nesten 2.000 m tykt, og dannet et helt platå. I løpet
av sommermånedene
har de fuktige vindene fra Stillehavet gjort dette til et rikt landbruksområde,
og dette beltet er
blitt et av de mest befolkede regionene i Mexico.
Selv om regionen i 1943 allerede besto av 3 av landets
4 største byer, Mexico City, Puebla
og Guadalajara, så var området rundt Paricutin, ca 300km
vest for hovedstaden, fremdeles
et stille og fredelig område bebodd av Tarascan-indianerne.
Det svakt bølgende landskap lå i et område
som nesten ikke hadde erfart vulkansk
aktivitet i historisk tid, og var et av Mexicos vakreste. Selv om det
lå flere hundrede
gamle krater rund de små dalførene, var det eneste utbrudd
mennesker kjente til,
det som fant sted da Jorullo-vulkanen hadde utbrudd nesten 200 år
tidligere. Tarascan-
indianerne hadde ingen legender om vulkanutbrudd i sin historie.
Paricutin, 1946. Foto: K. Segerstrom, U.S. Geological
Survey.
Den 19.februar i 1943, dagen før Paricutins
fødsel, ble den fredelige landsbygden rystet av
300 skjelv. Tre dager senere, den 22.februar, ankom den første
av mange geologer som nå
kom til å våke over Paricutin, og kartlegge konsekvensene.
Mange nye vulkanske fenomen og prosesser ble noen ganger
tilintetgjort igjen, nesten før
de var behørig nedtegnet, særlig under Paricutins første
år med sin voldsomme vekst og forandringer. I 1943 vokste kronen
på vulkanen til 350 meter, fire femtedeler av dens
endelige høyde. Eksplosjoner kunne høres over hele Michoacan-delstaten,
og aske
falt ned så langt unna som i Mexico City - og nesten all vegetasjon
flere kilometer unna,
ble ødelagt.
1948. Kirken i Paricutin. (Foto: K. Segerstrom, U.S.G.S)
I løpet av sommeren 1943, under vulkanens mest
voldsomme periode, sto lavaspruten
hele tiden minst 30m over kraterets kanter. Samme høst kom en
ny åpning til syne på
kanten av krateret, og lava ble igjen sendt høyt til himmels.
Det følgende år ødela så
lavaflommen de nærliggende landsbyene, men de fleste innbyggere
hadde sett sitt
livsgrunnlag, sine åkre og beitemarker, bli ødelagt lenge
før det.
Lavastrømmen fortsatte over årene med få
avbrudd. Men så i februar 1952, nesten
nøyaktig 9 år efter Paricutins fødsen, kom en siste
voldsomme krampetrekningene.
Nå hadde alle landbyboere og bønder forlengst, med myndighetenes
hjelp, flyttet til
andre steder. Flere bønder dro bl.a. til California for å
arbeide i landbruket der
som sesong-arbeidere.
Kilde: The Wonders of the World, National
Geographic Society
Det er sjelden at en vulkanolog får muligheten
til å overvære fødselen, veksten og kanskje
til slutt en vulkans død. Paricutin ga dem en slik anledning.
Utbruddet som skapte Paricutin
begynte i 1943, og fortsatte til 1952. Det meste av den eksplosive aktiviteten
fant sted det
første året, da toppen vokste til 336m. Den fortsatte å
vokse de neste 8 årene, men økte bare
med ytterligere 88 m. Vulkansk masse begynte å strømme
ut den andre dagen, og fortsatte til
slutten på utbruddet. Lavastrømmer dekket over 25 kvadratkilometer
(5x5 km), og nådde
et volum på 1,4 kubikk-kilometer! Hyppigheten av utbruddene avtok
gradvis inntil de siste 6 måneder, da voldsomme eksplosjoner igjen
inntraff. Ingen ble drept av lava eller aske, men tre mennesker ble
drept av lynnedslag som oppsto under utbruddene.
30 september, 1948. (Foto: K. Segerstrom, U.S.G.S)
|
