30.september 2002
Om enn litt sent kommer vi her med en rapport fra den 6.august i år:
Den vestre veggen av Pinatubos krater har kollapset, men dette skal bare ha minsket faren
fra vulkanen. Kollapsen skjedde ved kraterveggens laveste punkt og ledet vannet i krateret
ned til Maraunot-elven i Botolan.

For et år siden konstruerte myndighetene en kanal ved kraterets Maraunot-kløften, som
langsomt ledet vannet fra en to kilometer bred kraterinnsjø for å hindre at kraterveggen
skulle kollapse og flom true bebodde områder. Senest den 10. juli fløt vannet gjennom
kanalen og hadde til da frigjort 160 millioner kubikkmeter med vann gjennom
Pinatubos vestre skråninger.

Som følge av vannets eroderende effekt er nå kanalen man bygde i fjor utvidet til omkring 3,7 meter, og den leder så mye som 4 kubikkmeter vann i sekundet ut fra kratersjøen. Dersom
denne kanalen ikke var blitt bygd i fjor, kunne så mye som 320 millioner kubikkmeter vann
blandet med lahar sedimenter ha flommet nedover mot bebygde områder i Botolan.

9.september 2001

og vi graver og graver og graver....

Geologer og ingeniører, hjulpet av 25 soldater og politimenn, begynte fredag 7.september å
grave mer rundt Pinatubos kraterinnsjø, for å senke munningen på kanalen med ytterligere
en meter. Man er allikevel ikke fornøyd med mengden av vannet man har fått ut, som
ikke på langt nær ble de 24 millioner kubikkmeter de ønsket.

Fredag kl. 11 var kanalen to meter bred, fire meter dyp og 75 m lang ned mot Maraunot-
elven, men tok kun unna 0,11 kubikkmeter i sekundet, dvs 400 kubikkmeter i timen, og da er
det langt i gjen til millionene.

Det var uregelmessigheter i fjellgrunnen som gjorde at vannet ikke rant fort nok, og at
man nå måtte fortsette. I et forsøk på å få ytterligere fortgang i arbeidet, var det meningen
at 30 soldater skulle flys inn til området, men på grunn av tykke skyer og regn over
Pinatubo, måtte flyvningen kanselleres. Istedet fikk man altså regn, som så fyller opp
krateret igjen. (Ser ut til at man har fått et problem å hanskes med?)

12 landsbyer er nå erklært 'risikofrie', mens Barangays San Juan, Paudpod, Carael,
Paco, Bangan og Porac, regnes som høyrisikoområder. Disse landsbyene ligger langs det
ødelagte Bucao-diket. Noen tusen er altså fortsatt evakuert, og fremdeles er det
problemer med å skaffe mat nok til disse.

7.september 2001
complete story in english from BBC
Filippinere returnerer til sine hjem igjen. Det gjorde flere tusen innbyggere fredag, etter
at myndighetene sa at de hadde tømt kratersjøen for så mye vann at man mente faren var
over for denne gang. Man har derfor valgt å gi alle ordre om å vende hjem igjen.

Myndighetene satte blant annet opp busser, som to hånd om 9.000 mennesker og kjørte dem
tilbake, mens andre allerede hadde vendt tilbake i går.

Fritt etter kart på BBC

Operasjsonen var altså en success, selv om det begynte alt for langsomt torsdag morgen, og
man måtte grave kanalen dypere med hakker og spader. En representant for PHIVOLCS
uttalte at dette var noe man kunne være stolte av - ikke det aller minste ødeleggelse hverken
av eiendom eller mennesker.

Man har sluppet ut omkring 10% av de anslåtte 250 millioner kubikmeter med vann i krater-
sjøen, og minsket risikoen for oversvømmelse. (Men man spør seg jo til slutt hva de så
vil gjøre når monsunregnet setter inn for fullt?)

6.september 2001
in english: from BBC
Vannet fra kratersjøen på Pinatubo flyter ut som planlagt gjennom den kanalen man har gravd
på den ene siden. Arbeidere åpnet forsiktig den siste hindringen tidlig torsdag morgen lokal
tid, og vannet rant rolig ned i elven nedenfor.

Kanalen skal nå medvirke til at en fjerdedel av krateret blir tømt for regnvann, og føre
dette ned i Bucao-elven, som renner ut ved kysten ved byen Botolan. Man regner med at
dette vil lette trykket på kraterveggene i denne omgang.

med hakker og spade
foto: BBC

Det har tatt arbeidere flere uke å grave og hogge seg vei med spett og spader, for å
få fullført den 5 meter dype avlastningskanalen. Man trodde først at faren for et sammenbrudd
var større, men det har vist seg at fjellet rundt krateret var mere solidt enn det man
først antok. Man tror at det er første gang en slik operasjon er fullført noen steder, men da
har man kanskje ikke tenkt på de gamle rørledningene på Kelut-vulkanen i Indonesia?

5.september 2001
in english: from BBC
I dag onsdag regner man med at så mange som 40.000 mennesker må evakueres, før
man gjør et forsøk på å tømme krateret på Pinatubo. En 5 meter bred kanal er gravd
ut fra kraterkanten. Bare en liten plugg sitter igjen, og vil bli fjernet når ordren om å
tømme krateret blir gitt, sansynligvis torsdag morgen.

PHIVOLCS, som står bak forsøket, sier allikevel at det er 20% mulighet for at forsøket
mislykkes og alt vannet kommer ukontrollert. Man har beregnet vannmassene til
omkring 260 millioner kubikkmeter vann.... Går operasjonen som planlagt, vil man
ha tømt krateret for 24 av millionene de første 24 timer.

Til tross for advarsler til befolkningen, er det ikke alle som har til hensikt å evakuere. En person sier at han vil kunne se vannet flere kilometer unna, og vil da ha tid nok til å løpe sin vei....

4.september 2001
PHIVOLCS har beordret masse-evakuering av innbyggerne i Botolan etter å ha konstatert at vannet i krateret på Pinatubo nå stiger rask, noe de tar som et tegn på at det nå vil flomme over
og kaskader av vann velte ned gjennom elveløpene og ødelegge hus og eiendom.

Man tror det meste av vannet vil følge Maraunot-skaret nedover. Man har allerede for
lenge siden gått ut og advart befolkningen i området, og sagt at så snart det er mindre enn
2 meter igjen til kraterkanten, vil faren være overhengende.

I tillegg har elvebredden langs Bacao-elven allerede en høyde som ligger over selve byens
nivå.Ytterligere 10 landsbyer er også innbefattet i evakuringsvarselet. Det dreier seg foreløbig
om ialt 4.000 familier som skal være i faresonen, og de tidligere tre evakueringssentrene har
økt i antall til 13 ialt.

Et kraftig lavtrykk beveger seg i øyeblikket inn mot Luzon-øya, samtidig som man venter kraftig nedbør med torden de nærmeste dagene.

Århundredets neststørste eksplosjon, og langt den største når det gjaldt virkningene på
bebodde områder. Utbruddet produserte høyhastighets skred med varm aske og gass
(pyroklastiske flommer), store mudderflommer og en sky som spredde asken flere hundre
kilometer unna. Følgene av vulkanutbruddet merkes den dag i dag (1997). Utbruddet er
blitt efterfulgt av mange studier. USGS (United States Geological Survey) har utgitt et lite
skrift om denne tragedien, og vi presenterer et utdrag av den her.

 On the morning of June 15, 1991, Mount Pinatubo on the island of Luzon in the Philippines exploded in the largest volcanic eruption on Earth in more than three-quarters
of a century. The most powerful phase of this cataclysmic eruption lasted more than 10
hours, creating an enormous cloud of volcanic ash that rose as high as 22 miles into the
air and grew to more than 300 miles across, turning day into night over central Luzon. Falling ash blanketed an area of thousands of square miles, and avalanches of hot ash (pyroclastic flows) roared down the slopes of the volcano and filled deep valleys with
deposits of ash as much as 600 feet thick. See links below!

	Forløpet til, og selve utbruddet. Fortsatte farer. .
	Virkningene av utbruddet. Bakgrunnen. Årsaker til lahar.
	Lahar, hvorfor og hvordan? Lindrende tiltak og fortsatte farer.
	Beredskap før utbruddet. Bilder fra ødeleggelsene?
	Liv og eiendom reddet. Omkostninger før og efter.

	Linker: for den som vil lese mer - in english
	Mount Pinatubo Volcano, Facts and info.
	Lahars of Mount Pinatubo, Philippines
	The Cataclysmic 1991 Eruption of Mount Pinatubo
	Photographic Record of Rapid Geomorphic Change at Mount Pinatubo,  with lots of pictures before - and after the eruption in 1991. (mange bilder!)