Den hydrotermiske aktiviteten ved Waimangu idag, forbindes med den sydvestre enden
av en 17 km lang sprekkdannelse fra 10.juni 1886, efter det store utbruddet den gang.
Sprekken går fra NØ for Wahange kuppelen på Tarawera-fjellet til syd-krateret ved
Waimangu. Det er Tarawera-vulkanen som er kilden til den hydrotermiske aktiviteten.

1986-utbruddet var det første fra området her i historisk tid.
Utbrudd foregikk langs en linje av kratere 8 km lang, over de gamle åpninger,
og derefter 9 km videre mot sydvest. Rotomohana-bassenget og kraterne
i Waimangu området ble dannet samtidig.

Det største vulkanutbrudd på New Zealand efter at europeerne bosatte seg der, var
i året 1886. Dette utbruddet ødela de berømte Lyserøde og Hvite Terrasser (Pink and White
Terraces), ødela landet rundt og dekket flere kvadratkilometer med mudder og vulkansk
aske. Utbruddet tok livet av 108 mennesker i 7 landsbyer nær fjellet. All vegetasjon i
området, spesielt rundt Waimangu og Rotomahana-sjøen, ble ødelagt.

Det begynte kl. 2.00 om natten den 10.juni 1886, da innbyggerne i Rotorua og de omkring-
liggende distriktene ble vekket av jordskjelv, som økte i intensitet, inntil utbruddet fra
Ruawahia-kuppelen på Tarawera-fjellet var et faktum. Allerede en og en halv time senere
hadde utbruddet bredt seg 17 km sydvestover til det som idag er kjent som Waimangu.
Voldsomme damp og lava-eksplosjoner fordypet og utvidet Rotomakariri og Rotomahanabassengene, slik at de formet det nåværende Rotomaha-krateret. Ialt 15 kratere
ble dannet i Waimangu-området under utbruddet.

Når man besøker Waimangu idag, kan man se geysier og kratersjøer som har utviklet seg
i og rundt 1886-kraterne. Det var ikke tidligere rapportert om hydrotermisk aktivitet her.
Bare noen få måneder efter juni-utbruddet, dabbet det hele av, men mellom 1888 og 1896
økte overflate-aktiiteten, og ble efterhvert permanent.

Waimingu-tilfellet er unikt idet det er det eneste man kjenner til som kan dateres til å
ha begynt en bestem dato.


Waimangu-geysiren i utbrudd

Sist på året i 1890 begynte Waimangu-geysiren sin virksomhet i den nordøstre delen
av Ekko-krateret, og fortsatte mer eller mindre til 1904. Utbruddene nådde høyder
på 450 m. Å se Waimangu i utbrudd var et hovedmål for besøkende til Rotorua-distriktet
dan gang. I løpet av sommeren 1902-03 ble turistturer organisert, og disse har fortsatt
fram til idag. En lokal guide satte en robåt på sjøen rundt geysiren, og målte dybden
til 14,5 meter. Geysiren ble svakere i oktober 1904 og stoppet helt opp i november.

 
Utbrudd i Ekko-krateret, og efter utbruddet...

Et større utbrudd den 1.april 1917 utvidet det sydlige Ekko-krateret. Et hus som lå
bare 600m unna ble ødelag, og to liv gikk tapt. Den 26.juni 1918 var hele krateret fyllt
av en sjø, som fikk navnet 'Stekepannen' (Frying Pan)

Luftfoto av 'Stekepannen' og Inferno-krateret

Nok et utbrudd i Ekko-krateret fant sted den 29.august 1924, og så igjen i 1951 var
det et utbrudd på stranden av Rotomahana-sjøen. Den 22.februar 1973 ble et område
langs stranden av Stekepannen ødelagt. Et mindre utbrudd fulgte så i 1981.

Idag er Waimangu et område med intens hydrotermisk aktivitet, og består av to
av verdens mest fantastiske varmekilder. Det er 'Stekepannen', som ligger i en fordypning
av Ekko-krateret, og Ingerno-krater-sjøen, som ligger i et gammelt 1886-krater, som
dukket opp på siden av Haszard-fjellet. (Se foto ovenfor)..

Innsjøen som fyller Inferno-krateret, har hatt stigende og synkende vannstand siden 1901, da
vannet steg og sank i takt med Waimangu-geysiren. Idag er forskjellen mellom høy- og lavvann
over 8 meter. Forskjellen i 'Stekepannen' er adskillig mindre, og vannstanden er motsatt
av den i Inferno-krateret, hva nå enn det måtte komme av.....

Den største variasjon som er målt i Inferno-krateret er 12,8 meter, og temperaturer er målt
fra 35 til 84° C. Idag følger hele systemet en 38-dagers syklus, hvilket betyr at man kan
'bade' først i måneden, og så koke egg ved begynnelsen av den neste....
For en underlig verden vi befinner oss i!

Tarawera - Begravd landsby 14.juni 1886 - Aske og blokker som ble sendt ut fra Rotomahana-kraterne
den 10.juni 1886 ødela tre landsbyer nord for vulkanen.
Bildet til venstre viser det som er tilbake av McRae's hotel ved Te Wairoa
hvor 17 mennesker omkom.