Subfamily: Anatinae
Subgenus: Anas - pintails

Anas acuta, Northern Pintail, No: Stjertand also picture here Anas eatoni, Eaton's Pintail, No: Kerguelenand     Anas eatoni eatoni, Kerguelen Islands Pintail,     Anas eatoni drygalskii, Crozet Islands Pintail, Anas eatoni drygalskii Anas georgica Yellow-billed Pintail, No: Spisshaleand     Anas georgica spinicauda,  Chilean Pintail,     Anas georgica niceforoi,  Niceforo's Pintail, – extinct (1950s) Anas bahamensis, White-cheeked Pintail, No: Hvitkinnand Anas erythrorhyncha, Red-billed Teal, (formerly in Poecilonetta) Anas capensis, Cape Teal, (formerly in Nettion)

Northern Pintail, Anas acuta, No: Stjertand


© www.arthurgrosset.com

Stjertand, Anas acuta, finnes fra Island, de britiske øyer, Frankrike, Skandinavia, gjennom Russland til Stillehavet og Nord-Amerika. Dessuten finnes det to isolerte øyraser i Det indiske hav, hhv. på Kerguelen og Crozet-øya.

Den hekker kun fåtallig her i Norge, hovedsakelig i lavereliggende fjellstrøk og indre deler av Finnmark.
Den foretrekker grunne og til dels næringsrike vann med gress,s takrør- og sivvegetasjon, grunne elver og myrdammer.
Føden domineres av frø og vannplanter, men den (spesielt hunnen) tar også en del animalsk føde, først og fremst fjærmygg,
som også er en viktig føde for ungene. .


I flukt viser hannen, øverst på bildet, den svartgrønne framsiden under vingen avgrenset i front av en bronsefarget stripe
, og fram til nakken av en hvit sktripe. Hunnen, nederst på bildet, mangler disse kjennetegn.
© www.arthurgrosset.com

Her i landet mener man at det hekker mellom 200-1000 par stjertender, noe som har vært stabilt bl.a. fra 1978-1987.
Man vet lite om hvor norske stjertender overvintgrer, men trolig i Vest- og Sør-Europa. Store mengder overvintrer i Senegal,
i overkant av 90.000, men hvor de kommer fra, er usikkert.
Norsk fugleatlas v/Odd W. Jacobsen og Morten Ugelvik
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3515

Stjertanden kalles noen steder 'luftens nomade' på grunn av dens store trekkruter. Den finnes i hele det nordlige Eurasia, i Canada,
Alaska og deler av USA. Den overvintrer helt ned til Ekvator, i Amerika til Panama, i Afrika til det nordlige Sahara, og i Asia til
den tropiske delen. Et mindre antall trekker til Stillehavsøyene, spesielt til Hawaii, hvor det er noen få hundre fugler om vinteren.
Også transoseaniske reiser finner sted. En fugl ble fanget og ringmerket i Labrador i Canada, og skutt 9 dager senere av en
jeger i England. Ringmerkede fugler i Japan er blitt funnet i USA, fra Utah til Mississippi.
Wikipedia


© www.arthurgrosset.com

Dette er en forholdsvis stor and, med en lang oppoverpekende haletipp som har gitt opphav til dens norske, engelske navn og
latinske navn. 'Vingespennet er på 23 –28 centimeter . Hannen er 60–76 centimeter lang og veier 450–1350 gram,og er derfor
betraktelig større enn hunnen, som bare er 55–64 centimeter og veier fra 450 –11505 gram.

Stjertanden er ganske så selskapelig anlagt, og finnes ofte i store flokker med andre andearter.
Andens bestand blir berørt av rovdyr, parasitter og andre sykdommer. Menneskelig aktivitet, som landbruk, jakt og fiske, har også
ført til en betydelig nedgang i antall. Uansett har den et stort område å ferdes på, slik at arten ikke for tiden er globalt truet.
Wikipedia

Kerguelenand, Anas eatoni, Eaton's Pintail
Kerguelenand, Anas eatoni, har sitt område begrenset til Kerguelen and Crozet i det sydlige Indiske hav.
Den har fått sitt navn etter den kjente engelske oppdager og naturalist, Alfred Edmund Eaton.
Den er idag truet av innførte dyrearter, spesielt av tidligere tamme katter som nå lever i det fri.
Wikipedia

Det er to underarter, : Anas eatoni eatoni (Kerguelen) og Anas eatoni drygalskii (Crozet-øyene).

Det antas at denne fuglen vil bli gjenstand for hurtig nedgang i framtiden, på grunn av alle kattene som nå lever i vill tilstand.
Den er derfor plasert i gruppen 'Sårbar'

På Kerguelen forekommer den kun langs kysten., på mindre enn 20% av det totale arealet. I 1950- og 1960-årene ble den ilandsatt
på Amsterdam-øya, men har ikke vært sett der siden 1970. I 1980-1982 ble bestanden anslått til 600-700 par på Crozet-øyene,
og på Kerguelen fra 15,000 til 20,000 par, men man antar det nå er betydelig mindre.

Kerguelenanden, som er 40-45 cm lang, holder til i ferskvannsjøer, så vel som i dammer, våtland og elvestrømmer,
dog oftere ved kysten om vinteren i laguner eller på stranden og i skjulte bukter. Den lever av vegetasjonen, innsekter og små skalldyr. Utenfor hekkesesongen forekommer den i grupper på opp til 200 fugler på Kerguelen. Hekkesesongend varer fra november til
sist i januar, og den legger et minimum på 5 egg. .

Den ble tidligere fanger av selfangst- og vitenskapelige ekspedisjoner, med 200-300 fugler skutt hvert år fra etableringen
av en fast base i 1950. Idag er den største truselen inførte dyr.
BirdLife International (2010) Species factsheet: Anas eatoni. Downloaded from http://www.birdlife.org on 26/10/2010