Vår
vidunderlige verden
|
Black-headed Gull, Larus ridibundus © Arthur Grosset Hettemåken er palearktisk med hekkeutbredelse over store deler av Europa og Asia. I den senere tid er det også funnet hekkende fugl i Grønland og på New Foundland i Canada. Hit til landet kom den visstnok midt på 1800-tallet, og i 1867 ble det funnet et hekkende par på Jæren. Så kom den til Trondhjemsfjorden rundt 1900, og ca 20 år senere til Østlandet.. © Arthur Grosset Dette bildet viser at om sommeren i sommerfjærdrakt, er hodet heller brunt enn svart. Andre karateristikker er de lyse røde bena og det røde nebbet med mørk tupp. Hettemåken har faktisk kun sort hode under hekkesesongen. Utenfor hekkesesongen, som bildet ovenfor viser, er hodet hvitt med et tydelig mørkt punkt rundt øret, og en svart rand gjennom øyet. © www.ecosystema.ru/ Hekkeplassene til hettemåken har tradisjonelt vært myr- og sumpområder ved ferskvann, men har i de senere år spredt seg til nesten hele landet, opp mot fjellet - og på øyer og holmer i skjærgården. Bestanden i Norge ble midt på 1990-tallet anslått til mellom 20.000 og 30.000 hekkende par. I Finland, Sverige og Danmark er det i løpet av 1980-tallet registrert en klar tilbakegang i bestanden. Man vet ikke sikkert (1994) hvordan det er her, men til tross for større spredning, har de store hekkekoloniene fra 1970-tallet på Jæren, i Oslofjord-området og i Trøndelag forsvunnet elle r blitt kraftig redusert i strørrelse i løpet av de siste årene. (Nyere data ønskes!). ©Arthur Grosset En del hettemåker overvinter i Norgte, men hovedmengden trekker ut av landet - stort sett til Storbritannia, Danmark og litt lenger sørover på kontinentet. Steinar Eldøy, 1994: Hettemåke, Larus ridibundus S. 232 i: Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. |