Hvor skal du gå når du ikke er noe sted? Ja, så er vi i gang med et nytt eventyr igjen.
Har du lyst til å være med, så på med støvlene og kom!

I år (2001) ble vi enige om å finne en øy hvor temperaturen ikke var for varm, og vannet
så varmt at man kunne svømme og snorkle i 'timesvis'. Vi fant den. Vi fant også en guidebok
for turvandringer. Denne boken inkluderte hele 25 vandreleder, men ettersom vi hadde funnet
et ensomt sted å bo, omkring 18 km nord for 'hovedstaden', og hvor de andre 1.800
menneskene på denne øya holdt til, var det bare èn rute i boken som dekket det området
vi befant oss i. Ja, så måtte vi jo nøye oss med den, da.

Men selv om vi ikke har sett noen av de andre 24 rutene, er vi ganske overbevist om at den vi gikk var den mest interessante og opplevelsesrike av dem alle. Uten tvil. Samtidig så
den så enkel ut da vi så på kartet i boken:

Akkurat som en hver annen hovedvei til ET STED, bortsett fra at denne ledet til INGENSTEDER.
Vandretid hvis formen er rimelig bra? Omkring 3-1/2 time tur/retur. Men det var bare
hvis du befant deg ved utgangspunktet - og ikke 'hjemme'.

Men før vi fortsetter, har du kanskje lyst til å vite hvor vi startet fra - kl. 10 om morgenen den dagen. Som vist på kartet ovenfor, bodde vi på en liten halvøy kalt
Agios Dimitrios, i et koselig lite hus. Se bildet under:

(Opplysninger om huset: 1stue m/kjøkkenkrok, 2 doble soverom,stort bad med dusj og toalet)

Hvordan vi fant dette herlige stedet? Via Internet. (Ja, er ikke det et vidunderlig instrument....
Hvis du vil ha mere info om hvordan leie et hus osv, send oss en E-mail, og vi vil
sørge for å sette deg i kontakt med vår agent, som iøvrig ga oss en fantastisk
flott service - og som begyndte da de hentet oss på båten i Skopelos, og som
sluttet da de kom og bragte oss tilbake til sivilisasjonen igjen)
Vi var nesten alene, bortsett fra 4 engelske turister som bodde rundt 100 meter lenger borte.
Omkring 50 m nedenfor huset, lå det en hyggelig taverna, som huseieren drev. Men bare i
sesongen. På denne tiden kom hun ut hit hver formiddag kl. 11 og dro hjem igjen kl. 18.

Liten typisk gresk taverna, helt nede på stranden, med virkelig gode måltider.

Og hvor på kloden er så dette paradiset? Midt på øya Alonnisos, som er en av tre
'større' bebodde øyer i Sporades-øygruppen i den nordlige delen av Egeerhavet.
Som nevnt tidligere, bor de fleste av de 1.800 innbyggerne i hovedstaden Patitiri,eller i
den gamle byen Palia Alonnisos på toppen av et fjell. (kanskje kommer det mere info senere?.)

Det er to eller tre steder til på øya, kalt landsbyer, med bare mindre enn hundrede
innbyggere i hver, tror vi. En er Votsi, en annen er Steni Vala, som er vel kjent av
dem som seiler mellom de greske øyer med seilbåter..

Vi bodde 18 kilometers nord for Patitiri. I Patitiri kommerden 'Flyvende Delfin'-båten
inn fra Volos på fastlandet og fra de to andre bebodde øyene, Skiathos og Skopelos.
Huset vårt lå på liten halvøy med en meget, meget herlig og nydelig strand:



Agios Dimitrios. Det gule feltet til venstre er huset vårt i olivenlunden, og det høyre viser hvor Tavernaen ligger. Selve stranden går fra litt under bildet og hele veien rundt halvøya.
Og Vannet? Krystallklart og nydelig, og rundt 25°C..

Men vi skal altså ut og vandre. Fra startpunktet ved INGENSTEDER. Vel, naturligvis har
stedet et navn, Kastania, men det er ingenting der i det hele tatt, med unntak av en meget, meget gammel brønn, hvor det ikke har vært vann på aldri så lenge. Skal prøve å få laget en tegning av stedet snart, for å vise deg akkurat hva det er (eller ikke er...) Men som vist på bildet av INGENSTEDER ovenfor, så er det faktisk også et skilt som peker mot den lille stien til høyre, som går hele veien ned til Agios Dimitrios, men mere om det senere.

Hvis du ser nøye til venstre, like ovenfor den røde pilen, kan du se en meget smal sti, som går
inn i buskaset på høyre side av veien. Det er stien som går fra ingensteder til ingensteder.
Det er denne stien vi straks skal følge.

Boken sier om turen at den lille stien nevnt ovenfor, følger et gammelt og tørt elveleie, som skulle ligge til venstre for stien her. Snart skal man så komme til en olivenlund, som er inngjerdet. Gå så til venstre, og følg elvebunnen (som også var inngjerdet). Fremdeles er det et stykke å gå, men følg bare elvebunnen hele veien ned til kysten (og det betød minst en og en halv times vandring).
Det er ingen mulighet for å gå seg vill på turen ned, med mindre du forlater elveleiet.

For å gjøre dette mere lese-vennlig på nettet, må du laste inn en ny side nå.
Alt du trenger å gjøre er å klikke akkurat her -->

Boken :'Alonnisostil fods' er skrevet av Bente Keller, og publisert både på engelsk
og dansk.
Den er tilgjengelig fra Knud Bovbjerg
Louisehøj 18, DK-2880 Bagsværd, Danmark.